Enten du skal være på stranda, på hytta, i storbyen, hjemme eller på kontoret – det finnes tegneserier som passer enhver anledning og timeplan i sommer. La den leseglade Empirix-gjengen lede deg gjennom seriejungelen!
Lesetips til deg med gooood tid:
Andreas E. Lund anbefaler Building Stories av Chris Ware
Denne utgivelsen av Chris Ware har vunnet en mengde priser, og med god grunn.
Boksen inneholder 14 bøker, pamfletter, aviser og andre trykksaker som er vanskelig å kategorisere, men som kan leses i hvilken som helst rekkefølge. Historien svirrer rundt en navnløs kvinne som bor i et boligkompleks og man følger hennes liv og omgivelsene rundt. Siden det er Chris Ware er det ikke koselig sommerlesning, men fy salte så bra det er!
I tillegg passer det bra med trykksaker i så mange størrelser, noe kan du lese hjemme, noe kan du ta med deg i sekken på stranda og noen er små at du kan ha dem i baklomma. Er du ute etter et omfattende verk å lese i sommer, er Building Stories fint å ha på listen.
Kristoffer Kjølberg anbefaler Disquiet av Noah van Sciver
Har du mer tid og/eller plass å avse, vil jeg anbefale deg å plukke opp Disquiet av den unge, hyperproduktive amerikanske serieskaperen Noah Van Sciver, som også står bak serieromanen Fante Bukowski. Disquiet inneholder mange kortere historier av høy kvalitet og egner seg ypperlig til å lese i hengekøya på hytta. Antar jeg.
Petter Lønningen anbefaler Stray Bullets
Ferier er som skapt for tegneserier. Imidlertid må en god sommerserie oppfylle en rekke krav. For det første må den være lang nok til at du kan sitte eller ligge i timevis og drømme deg bort i den, enten du er på stranden, i parken, i hagen, på båten eller på hytten. For det andre bør den være såpass enkelt tegnet at den kan leses med mørke, mørke solbriller. Men hva om man havner i skikkelig feriemodus og dupper av hvert tiende minutt? Da må kapitlene være både relativt korte og gjerne noenlunde frittstående, slik at det ikke er så farlig om man ikke husker alt ned til minste detalj. Innholdsmessig må en god ferieserie dessuten være både underholdende og medrivende nok til at den holder på oppmerksomheten, samtidig som du får en følelse av at du ikke bare vaser bort tiden din vel fortjente fritid. Det du trenger er Stray Bullets.
Stray Bullets er en avstumpet krim noir, spekket med ultravold og perversiteter. Samtidig er det en overraskende sober og grunnleggende humanistisk serie som bruker kriminalhistoriene først og fremst som en ramme for det som egentlig er fortellinger om skjebnefellesskap og verdenssmerte. De ulike figurene utvikles på stadig nye, overraskende måter; det er vanskelig å ikke bli glad i opptil flere av figurene, men samtidig bør man belage seg på at sjansen er stor for å bli såret. Det finnes neppe noe bedre å bruke sommeren på.
Ingrid Brubaker anbefaler Nattbarn og Iggy 4-ever av Hanna Gustavsson
«Ingrid är 14 år och vill helst vara ifred med sin dator.» Begynnelsen på Nattbarn, første bok i serien om den svenske fjortenåringen som bor med moren sin, skildrer kanskje mang en tenåringstilværelse, men bøkene om Ingrid – Iggy blant venner – er likevel helt spesielle når det kommer til formidlingen av hvordan det er å være midt i mellom barne- og voksenalder.
I Nattbarn får vi innblikk i Ingrids møte med en skolefotograf hun blir kjent med på internett og i Iggy 4-ever følger man henne videre i veien mot voksentilværelsen. Det er ikke ekstremt store ting som finner sted; man blir involvert og engasjert i det hverdagslige. Gustavsson har en spesiell evne til å gjøre historien høyst realistisk og titt og ofte må man tørke svette fra panna i lettelse over at man ikke lenger er fjorten år. Puh.
Walter Wehus anbefaler Herr Merz av Lars Fiske
Lars Fiskes tegneseriebiografi av den tyske kunstneren Kurt Schwitters har noe ufortjent havnet i skyggen av Steffen Kvernelands Munch-biografi. De ble begge publisert fortløpende i fem bind av Kverneland og Fiskes Kanon-albumserie, og begge to ble siden samlet i nydelige hardcoverutgaver.
Kurt Schwitters var en fiffig fyr. Han menget seg med dadaistene, lagde lydpoesi og mekket skulpturer hjemme i leiligheten som etter hvert truet med å ta over hele boarealet. Han tilbrakte også en del tid i Norge, og flyktet hit med familien da andre verdenskrig truet i horisonten. I Herr Merz klarer Fiske å fange mye av det som gjør Scwhitters så interessant: Den varme personligheten, den lekne og samtidig kompromissløse holdningen til kunsten, og den tragiske eksilskjebnen som både han, familien og kunsten hans måtte lide. Fiske har aldri vært mer inspirert i tegning, formgivning og fargebruk enn når han lar seg inspirere av kunsten til den tyske multikunstneren til å skape uventede sidekomposisjoner. På samme måte som Kvernelands Munch er også Herr Merz basert på originalkilder, samt at Fiske bruker seg selv og Kverneland aktivt i historien. Sjelden har noe vært så historisk korrekt, nyskapende og underholdende på samme tid.
Erle Marie Sørheim anbefaler Carnets de thèse av Tiphaine Rivière
Sommeren er tiden for å gjøre ting du ikke får tid til til vanlig, som for eksempel å friske opp fransken! Og Tiphaine Rivières tegneserie Carnets de thèse er perfekt for dette formålet. Selv med svært begrensede franskkunnskaper (sånn som mine) er dette en overkommelig bok, særlig fordi den er så engasjerende, man vil virkelig vite hvordan det går med den frustrerte doktoranden.
Ja, for det er det boken handler om: Rivières slutter lykkelig i jobben sin som lærer da hun blir tilbud en doktogradsstilling på Sorbonne-universitetet. Det er bare ikke så mye penger i stillingen. Men Rivière går totalt opp i sitt arbeid med Kafka og mister svært mye på veien.
Serien er i farger og Rivière karikerer menneskene på ekstremt treffende vis. Her er det en masse visuelle innfall å glede seg over, og sjansen for at denne blir oversatt til andre språk burde være stor. At Rivière er et navn for framtida er det i hvert fall ingen tvil om.
Men har du ingen ferie? Les disse i lunsjpausen:
Andreas E. Lund anbefaler Panther av Brecht Evens
Christine bor i et hus med faren sin og katta. En dag blir katten avlivet. Samme kveld dukker en mystisk panter fra Panterland ut fra nederste skuffen i kommoden hennes. Herfra tar historien en stadig mørkere vending.
Brecht Evens har ikke bare laget en utrolig bra historie, men bruken av vannfarger gjør det til noe som er slående vakkert. Fin bok å lese en ettermiddag i solen. Om dette er første møte med Evens, finnes han også i norsk språkdrakt i På feil sted.
Kristoffer Kjølberg anbefaler The Rigolith av Dan Meth
Hvis du må pakke lett og ikke har plass til annet enn pass og paracet i bagasjen, går det an å ty til telefon eller nettbrett. The Regolith (@the_regolith) er en pågående føljetong som publiseres rute for rute på Instagram. Hvis noen ba meg plassere den i en sjanger ville jeg kun svart med korte hashtags: #dystopisk #mystisk #konspiratorisk #drama.
Petter Lønningen anbefaler Critical Miss
Ferier? Hvem har vel tid til ferie? Landet er kanskje bygget, men kopimaskinen kopierer ikke av seg selv! Noen må faktisk være der og trykke på knappene, noen må sende mailer, noen må ta ansvar for at man ikke går tom for kaffe, noen må sørge for at intraweben ikke tørker ut mens alle de andre er borte.
Spøk til side: å jobbe mens alle andre er borte har sine fordeler og ulemper. Det positive er at man gjerne blir dobbelt så effektiv som vanlig. Det negative er at det noen ganger kan bli litt ensomt. Da gjelder det å holde motivasjonen oppe med alle midler. Nettserier er perfekt for lunsjlesing. Det spiller ingen rolle hvor du er: så lenge du har batteri og nettilgang kan du alltids lese en liten stripe eller to mens du lader opp.
Critical Miss er en sjarmerende og ærlig nettserie om populærkultur, hovedsakelig tegneserier og dataspill. Serien kommenterer bransjetrender og aktualiteter. Den sparker både oppover og nedover, men alltid med en stor porsjon kjærlighet. Dessuten går den heller ikke av veien for å sparke bein på seg selv. I likhet med Mads Eriksens M våger serien å være ekstremt smal, noe som gjør at man ofte ikke forstår de mange subtile referansene, men desto mer givende når alt klikker.
Ingrid Brubaker anbefaler tumblr-siden Kookoma
Bak Kookoma finnes den sør-koreanske illustratøren og animatøren Lee Kyutae. Tumblr-siden hans er som en stille sommerdrøm der man får intime innblikk i andre menneskers liv. Det er så pent! Det er ingen tegneserie, per definisjon, men trenger man PC-distraksjon på kontoret for å få de siste minuttene av arbeidsdagen til å gå, er Kookoma-tumblren et sikkert tips.
Tegningene er hypnotiserende skisser med svak fargeblyant. Beviller du deg ned i kaninhølet og leter opp Kyutae Lee i andre sosiale medier, kan det være du finner gif-er, til og med. Det er magisk og får tiden til å fly.
Walter Wehus anbefaler Jensk: Sesong 1 av Jens K. Styve
Har vi blitt så vant til Jens K. Styve at vi tar ham for gitt? De mer eller mindre selvbiografiske seriene hans holder internasjonalt nivå, med vannfarger, kaffeflekker og en nervøs, men kontrollert strek som er øyeblikkelig gjenkjennelig. Likevel må det sies at den lakoniske, nynorske språkdrakten er det som gjør at seriene hans kan kalles norske klassikere, og som kanskje gjør at den engelske versjonen ikke umiddelbart har funnet sitt publikum på det engelskspråklige markedet.
Over tid har Styve blitt en mester innen tegneserienes kortdistanser. Etter en lengre pause fra seriene har han de senere år plukket opp penselen igjen, og samleboken Jensk: Sesong 1 er et flott sted å starte for å få et overblikk. Her er noen av nettseriene hans, noen av seriene fra Oslo 24H Challenge (som Styve arrangerer hver sommer), og en drøss eksempler på at mannen er en nasjonalskatt. Jens K. Styve har også et gledesfylt tapsprosjekt gående på Patreon, hvor de som støtter ham med ti dollar i måneden får tilsendt flott opptrykte hefter i posten.
Erle Marie Sørheim anbefaler Drinking at the movies av Julia Wertz
Denne boka fikk jeg stukket i hånden av Terje på Tronsmo. Han sa jeg garantert kom til å like den. Og Terje har som oftest rett.
Wertz er dama bak tegneserien The Fart Party, men dette er hennes første tegneserieroman. Selvironi og tragikomikk går opp i en høyere enhet i det vi følger Wertz’ reise fra San Francisco til New York, hvor livet ikke blir helt som hun forestilte seg. Den selvbiografiske serien følger henne gjennom fire nedslitte leiligheter og syv forferdelige jobber. Tegnestilen er enkel, men uttrykksfull i svarthvitt. Dette er feel good med en liten dose tristesse – perfekt sommerlesning, med andre ord.
