Alle har en seriehelt de liker. Så hvorfor trenger vi en serieheltinne?
Tidligere i år gikk vi i Empirix gjennom norske tegneserieutgivelser fra de siste to årene, for å se hvordan de ville gjort det på Bechdel-testen.
Bechdel-testen, oppkalt etter serieskaper Alison Bechdel, stiller enkle krav: Det skal være minst to kvinner med, og de skal snakke sammen om noe annet enn en mann. Det skulle vise seg at deprimerende få av seriene faktisk bestod testen. Norske serieskapere har dårligere statistikk enn Hollywood-filmer når de skal velge kjønn på hovedpersonene sine.
Fortell oss om din #Serieheltinne
Vi tenkte at noe måtte skje. Så slo det oss at hei, kanskje vi skal prøve å bidra til noe positivt og ikke bare sitte og klage. Vi på Empirix er generelt engasjerte, vi er tegneserieentusiaster – og i noen tilfeller serieskapere – med altfor mye fritid uansett.
Så i månedene fremover vil vi skrive om de kvinnelige seriefigurene som forandret livene våre. Vi vil intervjue kjente serieskapere om deres favoritter. Og vi vil gjerne høre masse fra deg i kommentarfeltene, på Twitter og på Facebook med emneknaggen #Serieheltinne. Bruk gjerne knaggen på Instagram og Snapchat også, men der finner du ikke oss fordi vi er hundre år gamle.
Les om flere serieheltinner her
Fem grunner til at du bør bry deg
Men hvorfor angår dette deg? Tegneserier er jo allerede fantastisk, hvem bryr seg hva slags kjønn figurene har? Skal man liksom tvinge alle serier til å ha minst femti prosent kvinner med?
Vi er glad du spør. Her er fem grunner til at du som serieleser bør bry deg om å få noen flere serieheltinner inn på tegneseriesidene.
1. Mer variasjon gir bedre historier
Har du sett Mad Max: Fury Road? Ja? La du merke til at den passerte Bechdel-testen med glans? Nei? Det gjør ingenting, for du merket antakelig at den representerte noe helt annet enn en vanlig Hollywood-blockbuster. Den klarte å fortelle historier som føltes friske og nye, den hadde en hel del kvinner som snakket sammen om noe annet enn menn, og den var fullstendig batshit insane.
Det samme kan gjelde for tegneserier. Noen ganger skal det ikke mer til enn noen små perspektivskifter for å gire opp en historie fra tradisjonell og kjedelig til uventet og spennende.
2. Få nye lesere interessert i tegneserier
Har du hørt argumentet om at gutter ikke vil lese tegneserier som handler om jenter, fordi de ikke klarer å identifisere seg med dem? Ikke at vi kjøper den, men la oss si at det er sant: Hva da med kvinnene som vil lese tegneserier og bare finner mannlige hovedpersoner? Da er det lettere å melde overgang til skjønnlitteraturen, hvor selv mannlige litteraturprofessorer klarer å lese Virginia Woolf uten å få jentelus.
3. Holde på de gamle leserne
Feminsmen har kommet for å bli. Folk begynner å bli mer bevisste på hva slags stereotyper som kommer frem i seriene de leser, og sexistiske historier – og bladforsider – vekker reaksjoner og blir plukket fra hverandre.
For å holde på stadig mer sofistikerte og årvåkne lesere, blir det nødvendig for serieskapere å løfte blikket fra supre mannemenn, tufsete mannslinger og hormonelle tenåringsgutter. Vi vil lese om tufsete kvinnslinger iblant også!
4. Inspirere serieskapere av begge kjønn
Det er ikke sånn at menn alltid skriver serier om menn og kvinner alltid skriver serier om kvinner – selv om det ofte blir slik. Noen av redaksjonens store serieheltinner er skapt av Terry Moore, som er en stutt mann med måne og en hang til å tegne pin-ups. Og hvem kan vel hevde at Tove Janssons Mummipappa og Mummitroll er annenrangs figurer i forhold til Mummimamma og Snorkfrøken? Historiene blir bedre fordi serieskaperne skaper virkelige personer, og ikke bare pappfigurer som skal fylle en rolle.
5. Represent!
Det finnes nokså mange kvinner her ute i virkeligheten. De er nesten overalt. Så det er egentlig ingen grunn til at kvinnelige seriefigurer bare skal få være med som romantisk objekt for helten. Eller, som serieskaper Kelly Sue DeConnick sa, «Om du kan erstatte kvinnen i serien din med en sexy lampe uten at det går ut over historien, må du skrive et nytt utkast.»
Både kvinner og menn fortjener å få historiene sine fortalt, og selv om alle spiller biroller i andres historier iblant, er det ingen grunn til at det bare skal gjelde ett av kjønnene.
Vi håper du vil følge artiklene om våre og andres serieheltinner ut over høsten, og vi vil gjerne høre om dine! Kanskje blir det til og med en avstemming etter hvert.
Emneknaggen #Serieheltinne har vi stjålet nokså skamløst fra Spillpikene, som brukte #Spillheltinne for en lignende serie om spill tidligere i år. Tyveri er den mest oppriktige form for ros, som Batman en gang sa.