Redaktørens blogg
Empirix-redaktør Walter Wehus skriver om tidsskriftet, tegneseriebransjen og andre ting mellom ruter og bobler.
På dårlige dager kan jeg få en snikende følelse av at all kultur er del av en stor markedsføringskampanje. På samme måte som at algoritmer gjør at ingenting du ser på internett dukker opp tilfeldig, føles det som at hver bok, hver tegneserie, hver film og hver låt bare eksisterer for å selge noe annet.
Marvel-filmer skal selge Marvel-tegneserier som igjen skal selge Marvel-filmer. Disse skal i sin tur selge de andre Marvel-filmene, tv-seriene og leketøyet. Essays og medieutspill blir timet for å spille opp til bokutgivelser, som igjen skal tjene en politisk interesse. Den nye Løvenes Konge-filmen eksisterer, som Aksel Kielland skriver i Morgenbladet, like mye for å få publikum til å oppsøke originalfilmen.
Sånn sett burde det kanskje være forfriskende å bli minnet på hvor lite profesjonell markedstenkning som faktisk gjøres innen norske tegneserier.
Hva er oddsene?
I sommer kom det to tegneserier fra Cappelen Damm som begge er plassert i fiksjonsuniverset til filmer fra 2010: Trolljegeren: Myrdraugen kommer av Håvard S. Johansen, og Norges ninjakommandør av Aleksander Kirkwood Brown og John S. Jamtli. Hva er oddsene for at noe slikt skal skje?
Det er ikke noe i veien med kvaliteten på noen av dem. Da Empirix anmeldte Norges ninjakommandør skrev vi: «Norges Ninjakommandør er ikke en tegneserie man leser for spenningens skyld. Den dramatiske oppbyggingen er sant å si hakkete som i en billig rett-på-VHS-film. Men er man først med på leken – hvilket nok forutsetter at man er svak for actiontroper, 80-tallsestetikk, kontrafaktisk historieskriving og, vel, nerding i sin alminnelighet – gir den slags mangler fullkommen mening.»
Om Trolljegeren: Myrdraugen kommer heter det i anmeldelsen: «Trolljegeren – Myrdraugen kommer! er kort og godt Trolljegeren 2 i tegnet form. Og det er vanskelig å se noe galt i dét. Dette er et univers man burde kunne fortelle utallige historier fra.»
En veldig lang kaffekopp
Så hvordan går det til? Min umiddelbare mistanke var at det tegneseriene skulle promotere oppfølgerne til Trolljegeren eller Kommandør Treholt og Ninjatroppen. Men etter å ha sjekket grundig (ok, jeg spurte Empirix’ filmorakel David Skaufjord), ser det ikke ut til at noen slike filmer er på trappene.
Den mest nærliggende forklaringen virker dermed å være at ting tar tid. Man får en idé, lurer på å sende inn en søknad, kontakter et forlag, begynner å drodle på manus, tar en kaffekopp, jobber med andre ting…og før man vet ordet av det har det gått ni år. Dette er ikke til forkleinelse for serieskaperne bak, men det er interessant å se at to produksjoner helt uavhengig av hverandre bruker så lang tid på utgivelser som kunne vært mye bedre timet.
Kunne nådd flere
Hvor mye bedre ville det ikke vært om kinogjengere kunne plukket opp ferske historier i tegneserieform fra filmuniversene de nettopp har dykket ned i? Det er liten tvil om at begge tegneseriene ville føltes mer aktuelle om de ikke hadde dukket opp ni år etter at filmene hadde premiere.
Det er godt å få bekreftet at ikke all kultur handler om markedsføringsplaner og optimale tidspunkt for utgivelser. Noen ting kan faktisk lages bare fordi man har lyst til det. Likevel ville det ikke vært dumt å lære litt av de som gjør det best. Det er liten risiko for at Cappelen Damm blir som Marvel, men en desto større sjanse for at litt mer strategisk tenkning ville hjelpe dem å nå flere serielesere.
