I fem år har Linn Isabel Eielsen jobbet med å utvikle seriestripen L-innsikt, en fiksjonalisering av skaperens eget liv. Hun begynte på serien mens hun fortsatt var elev på videregående skole, og når boken nå er ferdig er hun en nylig ferdigutdannet illustratør i en alder av 21 år.

Stripen har levd sitt eget liv i sosiale medier, men har også vært publisert i nettavisen Framtida. Et iherdig, målrettet arbeid ligger uten tvil bak, men det er likevel imponerende hvor velutviklet resultatet er, både i språk og stiluttrykk. Tegnestilen er myk og naivistisk, der hverdagens detaljer kun figurerer i taleboblene. Det er figurenes dialoger og samspill som er fokus. Hun gir likevel plass til drømmende scenarioer, som viser hennes teft for både illustrasjon og såkalte «one liners».

Bæsj i trappen

Boken handler blant annet om hvordan det er å være student i Oslo under pandemien, og være isolert i en overpriset hybelleilighet uten mulighet til nærkontakt av betydning. Hun beskriver en hverdag med anslag av depresjon og ensomhet, men også verdien av vennskap i unntakstilstanden. Eielsen forteller historier med sarkasme, sårhet og humor: det være seg når politiet dukker opp i den svært rotete hybelen hennes, når det er avføring i trappen, når komfyren hennes eksploderer midt foran henne på grunn av spenning i glasset, eller når hun for første gang kjenner berøring etter «lockdown» – i form av et vepsestikk.

Fortellerstilen hennes lurer leseren til å tro at hun er ufarlig, før Eielsen i neste sving flenger til med berettigede kritikker. Hun sparker oppover mot velstående seniorer som ikke tok sin del av fellesansvaret under pandemien, mot bolighaier, mot forrige regjerings politiske løsninger for fremtidens generasjoner. Denne vekslingen mellom det nære og intime, og samfunnsspørsmål og ansvar, får Eielesen til på en unik måte.

Damene som banet vei

Dette er en gave, tenker jeg underveis: Innblikket i den usminkede virkeligheten til en ung serieskaper. Hun står på skuldrene til damer som Therese G. Eide, Anna Fiske og Mette Hellenes som har banet vei for historier som vi ellers ikke vil fått tilgang til. Men det er Eielsens stemme, mot og vidd som er ingrediensene til Ikke mesterlig gjennomført, men kreativt tenkt.

Dette er en forfriskende bok fra et medlem av «generasjon prestasjon» som tematiserer praksis, prøving og feiling gjennom tegneserieproduksjon. Det ligger en nerve og vibrerer under overflaten her.

Kritiserer tegneseriekulturen elegant

Hovedtemaene som behandles i boken er hvordan våge å stå i sine egne valg og våge å skape til tross for den indre skumle kritikeren. Men det handler også om hvordan være et godt menneske, både i nære relasjoner og i samfunnet ellers. Dette kommer spesielt godt frem i samtalene «Linn» har med venninnen sin «Kristine», men også gjennom de små dagbokaktige refleksjonene som dukker opp innimellom. Måten hun indirekte tematiserer hudfarge og kroppspositivitet på i tegneseriekulturen er elegant, og noe vi forhåpentligvis vil se mer av fremover i takt med at stadig nye, viktige stemmer løftes frem.

Det at boken er så leken og blander så mange sjangrer, gir den også en autentisitet og troverdighet. Det er akkurat sånn som dette man kan lage bok hvis en redaktør våger å gi en ung skaper forholdsvis frie tøyler. Apropos redaktør, så savner jeg en mer konsistent målform. Seriestripene er skrevet på bokmål, mens tekstene som dukker opp innimellom er et virvarr av dialekt, nynorsk og bokmål uten at det fremstår som et bevisst valg.

Eielsen har skapt et univers jeg vil besøke igjen og igjen, følge henne videre inn i bransjen og livet hun skaper seg.


[Red.anm: Linn Isabel Eielsen er en av bidragsyterne på Empirix.no]

Kunsthistoriker som bor og arbeider i Oslo. Arbeider til daglig som direktør for Trafo Kunsthall.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.