Denne uken ble rapporten Logikker i strid publisert. Dette er Høgskulen i Voldas utredning av Kulturrådets virkemidler på litteraturfeltet, utført på oppdrag fra nettopp Kulturrådet.

Den er verdt å laste ned, spesielt fordi den vier to hele kapitler til tegneseriefeltet og visuell litteratur. Utrederne fra Volda har intervjuet utøvere, forlag og andre aktører på tegneseriefeltet, og gir på veien en grundig innføring i hvordan tegneserieøkonomien i Norge går rundt – eller ikke gjør det.

Rapporten tar blant annet for seg økonomien i avisstriper, og viser hvordan det bransjen selv betegner som en fulltidsjobb kan lønnes med så lite som 500 kroner dagen for primærproduksjonen. «Serieskaparar i etableringsfasen blir difor bundne til fulltidsarbeid med serien i lang tid før eit tilstrekkeleg inntektsgrunnlag er på plass», heter det i rapporten.

Forfatterne peker også på hvordan serieskapere, eller «visuelle litterater» som de kalles i utredningen, er svakere organisert enn andre grupper i litteraturfeltet, mye på grunn av en fragmentering av fagorganisasjonene på feltet.

Det startet debatt tidligere i år da avtroppende leder i Faglig utvalg for tegneserier i Kulturrådet, Hans Ivar Stordal, skrev at Innkjøpsordningen for tegneserier er sprengt. Denne situasjonen fører til en usikker økonomisk situasjon for mange serieskapere og utgivere, og var en direkte årsak til at den viktige antologien Forresten ble lagt ned i februar. Grafills tegneseriegruppe gikk like etter inn for at kulturmidlene til tegneserier må dobles.

Også Logikker i strid påpeker at innkjøpsordningen for tegneserier er underfinansiert, og går inn for en automatisering av innkjøpsordningene. Grafill, som lenge har ønsket å ta en større plass når det kommer til serieskaperes rettigheter, deltar nå i kontaktgruppen som Kulturrådet involverer i arbeidet med funnene i rapporten. Tegneserieordningene vil bli vurdert våren 2021.

Serieskapere er fortsatt en utsatt gruppe i det norske litterære landskapet, og utredningen fra Volda slår fast at flere lever under fattigdomsgrensen mens de arbeider med verkene som siden kommer oss alle til gode. Slik kan vi ikke ha det, og vi gir vår støtte til alle tiltak som kan være med å løfte situasjonen.

Som et lite lys i denne ekstra mørke novembermåneden, kom det 2. november en melding fra Kulturrådet om at innkjøpsordningen for tegneserier får én million kroner ekstra i år. Dette er en del av 15 millioner kroner som kommer litteraturordningene til gode gjennom Kulturdepartementets stimuleringsordning.

Ansvarlig redaktør for Empirix. Har skrevet om tegneserier for Bergens Tidende, Barnebokkritikk, Morgenbladet, Periskop, Dagbladet, Numer. Har en BA i kunsthistorie fra Universitetet i Bergen.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.