Støtteordninger favoriserer tegneserier for voksne, og for serieskapere er det vanskelig å få barnetegneserier til å gå rundt økonomisk, sier Tore Strand Olsen.

Nylig etterlyste Norsk barnebokinstitutt flere tegneserier for barn. De siste årene har norske tegneserieutgivelser i stor grad vært rettet mot eldre lesere, og Barnebokinstituttet frykter for rekrutteringen til mediet.

– Det er et marked for tegneserier for barn, men det er rett og slett ikke så mange som lager dem, sa Espen Holtestaul, redaktør i No Comprendo Press.

Serieskaper Tore Strand Olsen har lenge vært engasjert i barnetegneserier. Han har laget dem selv, holder tegneseriekurs på skoler, og er med å drive barnetegneseriefestivalen Seriefest på Serieteket i Oslo hver høst. Olsen sier han opplever at det ikke blir satset på tegneserier for barn i Norge.

– Hverken kommersielle forlag eller det offentlige satser på tegneserier for barn i noen større grad. Produksjonsstøtten fra Kulturrådet favoriserer på en merkelig måte voksenutgivelser ved å gi støtte til enkeltprosjekter, mens tegneserier for barn er noe som må bygges opp over tid, sier han.

Forsøk på et barneblad

Tore Strand Olsen har tidligere forsøkt å starte opp et månedsblad for barn i alle aldre. Bladet Propell var delvis et tilbakeblikk på hva tegnerne selv vokste opp med og likte, og skulle være et sted hvor man kunne prøve nye figurer og med rom for nye serieskapere.

– Den gangen sa alle at det ikke går å konkurrere med Donald. Og selv om det var veldig stas å jobbe med det, viste det seg at det var riktig, sier Olsen.

[infobox]I 1999 kontaktet Olsen flere forlag, blant annet Egmont og Bladkompaniet, for å selge inn tegneseriene fra Propell til et mulig barneblad.

– Vi solgte inn seriene som en haug med biserier, og inviterte forlagene til å være med å diskutere hva som kunne være hovedserien. Hovedserien kunne det være forlaget som eide, forteller han.

Olsen sier at han blant annet ivret for å få Flåklypa som hovedserie i bladet, men det var en avtale som ikke kunne gjøres uten forlagene. Gradvis gikk luften ut av ballongen: Seriene fra Propell ble til slutt gitt ut som en enkeltstående tegneseriebok.

– Det å lage én bok for barn er artig, men fordelen med tegneserier er at det fortsetter og at flere kan samarbeide om manus og tegning. For barn er det viktig at det kommer mer, og det er der det stopper, sier Olsen.

INGEN HEKSEKUNST: En side fra Propell-antologien, Bloksberg av Tore Strand Olsen.
INGEN HEKSEKUNST: En side fra Propell-antologien. «Bloksberg» av Tore Strand Olsen.

Jevnlig utgivelse gir muligheter

Olsen sier at det er mange norske serieskapere som har lyst til å lage barneserier, men det er vanskelig å få økonomien til å gå rundt.

– Om vi kunne ha en form for jevnlig utgivelse hvor man kan prøve nye figurerer, nye serieskapere og nye lesere, da kunne det gitt en mulighet for andre også. Om noe blir populært kan man utnytte det kommersielt senere. Det som kommer av tegneserier for barn i dag er basert på figurer som er kjente fra før, sier han.

Ansvarlig redaktør for Empirix. Har skrevet om tegneserier for Bergens Tidende, Barnebokkritikk, Morgenbladet, Periskop, Dagbladet, Numer. Har en BA i kunsthistorie fra Universitetet i Bergen.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.