Da jeg for alvor begynte å interessere meg for alternativ- og avantgardetegneserier for et tiår siden, var det å orientere seg i landskapet en forholdsvis enkel jobb. Det meste som var interessant var enten laget i Nord-Amerika eller trykket i nordamerikanske utgivelser, og det fantes et nettverk av blogger og nyhetssider som holdt en oppdatert om hva som foregikk og definerte hva som var viktig. 

I tillegg fantes det enkelte amerikanske butikker – både fysiske og nettbaserte – som førte det som var verdt å lese. Man fikk naturligvis ikke med seg alt, og man fikk kanskje ikke egentlig med seg det beste, men man fikk i det minste følelsen av å ha oversikt.

I dag er det annerledes. Tegneserieblogging er ikke hva det engang var, og de fleste nyhetssidene som fortsatt eksisterer har rettet fokus bort fra små forlag og vanskelig tilgjengelige utgivelser. Det lages – antakeligvis – flere slike tegneserier enn noensinne før, og smakebiter og informasjon er åpent tilgjengelig på Instagram og Kickstarter-sider, men oversikten og kontekstualiseringen glimrer med sitt fravær. Én konsekvens av dette er at tegneseriefeltet splintres opp i små enklaver som styrer med sitt, enten det er aggressiv selvbiografi på Tumblr, emosjonelle hyllester til kvinnelige Marvel-superhelter eller pastisjer på Chuck Dixon-tegneserier fra 80-tallet. 

Et eksempel på denne utviklingen er at jeg fortsatt har til gode å se eller lese noen uttale seg om den nye utgaven av Mould Map. Mould Maps tredje og fjerde utgave er for inneværende tiår det Kramers Ergot volum 4, 5 og 6 var for 00-tallet: Kompakte, presisjonskuraterte utgivelser som snur opp-ned på hvordan alternative (eller hva man skal kalle det) tegneserier forstås, presenteres og produseres. Det finnes et før og etter Mould Map 3 på samme måte som det finnes et før og etter Kramers #4, og likevel er stillheten rundt Mould Map #7 til å ta og føle på. 

Dette kan til en viss grad forklares med at det ikke dreier seg om en fysisk utgivelse, men en nettside. Der Mould Map 3 og 4 var dyre bokutgivelser i begrenset opplag (Mould Map 5 var en liten boks med postkort og 6 var en utstilling i Nottingham), er volum 7 en digital antologi som er åpent tilgjengelig på internett. Seriene legges ut én etter én, og i skrivende stund er det publisert 15 av totalt 30 bidrag. Siden den rulles ut gradvis, entrer den dermed offentligheten på en annen måte enn en fysisk utgivelse: Den verken banker på- eller sparker opp døra så mye som den gradvis vokser frem i bokhylla mens man er opptatt med andre ting. 

Selv om formatet er uvant – og ved første møte lite tiltalende – er dette sannsynligvis den mest konvensjonelle utgaven av Mould Map til nå. Det finnes interessante eksperimenter med animasjon og bevegelige bilder – særlig utmerker Jonathan Djob Nkondos FUTUR SAUVAGE: Virus ZZ seg som et vellykket kombinasjon av tegneserier og animasjon – men ellers består dette nummeret hovedsakelig av overraskende tradisjonelle narrative tegneserier av gjengangere som Antoine Cossé, Victor Hachmang, Lala Albert og Jaakko Pallasvuo. Med tanke på hvor underlige og utfordrende de tidligere utgavene har vært, er det vanskelig å fri seg fra følelsen av at arbeidene i det Mould Map-redaktørene Hugh Frost og Leon Sadler har kalt Earth Pantropy er gjort lettleste og underholdende for gjøre terskelen for å lese denne typen tegneserier på nett lavere. 

Albert og Pallasvuo bidrar også i Lagon Revues Marécage. I likhet med 2dClouds Mirror Mirror, fremstår Lagon Revue som et post-Mould Map-prosjekt – ikke minst i det at leseropplevelsen gjennomsyres av en lignende fremmedgjørende følelse av å pleie nærkontakt med et operativsystem og en tilnærming til tegneserier som ikke synes å være utarbeidet av mennesker. I motsetning til Mould Map 7 er Marécage en stor og påkostet fysisk utgivelse, en vakker trykksak bygget over samme lest som den type dyre, obskure motemagasiner man kun finner i utvalgte bladkiosker i millionbyer, og som man aldri slutter å forbause seg over at makter å få hjulene til å gå rundt.

I motsetning til Mould Map 7 er den også en utpreget vanskelig tegneserieutgivelse, med mye på hjertet om hva tegneserier er og kan være, men lite å by på hva gjelder underholdningsverdi og historiefortelling. Her finnes gode, oppbyggelige alternativtegneserier av Melek Zertal, Mould Map-redaktør Sadler og Lagon-redaktørene Alexis Beauclair og Sammy Stein side om side med kruseduller fra Manon Wertenbroek og Masano Hirayama, og Laura Brothers-kollasjer som er på nippet til å være tegneserier, uten å noensinne forplikte seg til noe. 

I likhet med Mirror Mirror, er Marécage mer stil og sensibilitet enn substans. Det er som om den forsøker å demontere leserens oppfatninger av hva tegneserier er, men aldri kommer så langt som å erstatte disse oppfatningene med en egen visjon. Pallasvuos bidrag er en satirisk-depressiv kritikk av den typen abstrakte tegneserier-for-tegneseriens-skyld som utgjør en stor del av Marécage, og ender med at forfatterens alter ego påkaller DC Comics’ Swamp Thing i et forsøk på å skrive seg ut av det dekonstruerende hjørnet han har malt seg inn i. 

Det er langt fra Pallasvuos beste arbeid (interessant nok synes det å flyte sammen med hans bidrag til Mould Map), men det understreker at noen i denne antologien er klar over at utgivelser som dette er avhengige av å bli anmeldt, kritisert og diskutert for å virkelig komme til sin rett – hvis ikke fungerer de rett og slett ikke. At kritikk fortrenges av markedsføring og hype er en trend man i dag ser på de fleste områder av kulturlivet, i takt med at kommersielle interesser får stadig mer utstrakt kontroll over apparatet som tar i mot og vurderer produktene deres.

I tegneserier – og da særlig alternative kunsttegneserier som dette – er det imidlertid ikke nok penger i omløp til å stilne kritikken. Snarere synes bortfallet av en reell kritisk diskurs å henge sammen med at de som virkelig bryr seg om denne typen tegneserier – og om tegneserien som kunstform – i dag nøyer seg med å like og dele på sosiale medier, fremfor å kritisere, analysere og argumentere. 

Neste gang: Engelspråklig årgangsgekiga fra det japanske forlaget Black Hook Press eller den nye utgaven av Secret Prison

Kritiker til leie. Anmelder og spaltist i Morgenbladet.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.