Katten og kråka

Anmeldelse

Katten og Kråka
Arild Torvund Olsen, Trine Lise Normann, Are Edvardsen
Überpress, 2021

Amerikansk populærkultur har vært en synlig inspirasjonskilde for flere av tegneserieutgivelsene på Überpress forlag de siste årene. Tegneserieeventyret. Katten og kråka, som gjenskaper fordums amerikansk animasjonsfilm, er den kanskje mest rendyrkede amerikanske pastisjen så langt. Samtid ligger det en original fortelling i bunn.

Gjemt i detaljene finnes også et tilfang av særnorske elementer, med uforløst potensiale.

Samarbeid som ideal

Boken har blitt til i samarbeid mellom flere. Arild Torvund Olsen står for tekst og idé mens redaktør Are Edvardsen har tilført kreative løsninger og fortellertekniske grep i et eget skissemanus. Trine Lise Normann har til slutt laget konseptskisser, tegnet ut skissemanuset i detalj og tusjet og fargelagt tegneserien. Sluttproduktet fremstår stilrent, for ikke å si velkjent, men er heller ikke blottet for særpreg.

Samarbeid er også nøkkelordet for fortellingen, hvor to husdyr, en katt og en kråke, rydder opp i problemer på vegne av eierne sine. Eventyret foregår i et fiktivt univers befolket av ildsprutende drager, middelaldermennesker og vennligsinnede huldrefolk. Flere av dyrene kan snakke, inkludert de to hovedpersonene. For menneskene høres samtalene deres utelukkende ut som dyrelyder. Raskt kommer det frem at menneskene generelt skjønner lite.

Katten og kråka anmeldelse

Oppbrudd og hjemlengsel

Starten av fortellingen viser mennesker som har brutt opp og forlatt hjemmene sine. Før de flyktet opplevde de voldsomme vulkanske branner etterfulgt av endeløse vintre, tiltagende sult og generell elendighet. «Det var det året fjellet vakna med eit brøl!» gjenforteller trollmannen som også er gruppas overhode. Tilbakeblikkene er gjengitt i sort-hvite bilder, med gulnede nyanser – som falmede fotografier. Nå vil forsamlingen hjem igjen.

En flyvende rekognosering viser at borgen deres har blitt okkupert av en ilsk drage mens den har stått tom. Når kråka avlegger rapport om forholdene misforstår trollmannen fatalt og erklærer begeistret at det endelig er trygt å dra hjem. Kråka og katten bestemmer seg derfor for å dra hjem i forveien og jage okkupanten på dør. Resten av fortellingen foregår under nesen på menneskene.

Selv om trollmannen fremstår som en kvakksalver er han i besittelse av flere magiske nøkler. Den snarrådige katten og kråka vet hvordan de kan dra nytte av dette utstyret. Bemidlet med én av nøklene drar de av sted.

Fornøyelig interaksjon

Den jordnære historien gjør boken velegnet for barn som kan lese selv. Flyten mellom teksten og bilden er også god. Den egentlige fortellingen er interaksjonen mellom figurene. Dyrene utviser et vell av ansiktsuttrykk som er lett å leve seg inn.

Dyrene i hovedrollen er ikke typiske helter. Katten er lat og litt usikker, mens Kråka er idérik men feig. Ved å ta styringen sørger kråka for at katten blir tildelt de farligste oppgavene. I skogen jakter katten ned en mus som viser seg å være en omskapt potet(!). Like etter jages alle tre av en lurvete rev. Plutselig ender de opp blant en tussete forsamling huldrefolk.

Møtene som oppstår er underholdende fordi karakterene er interessante. Musa kan ikke snakke, men gjør seg likevel effektivt forstått gjennom kroppsspråk og ablegøyer. Reven er hatsk og slu, men formulerer samtidig overbevisende argumenterer for hvorfor han bærer nag til menneskene og husdyrene deres. Huldrefolket liker ikke inntrengere, men snur fort på flisa når de gjenkjenner følgesvennen til kråka og katten. Den ene overraskelsen følger den andre.

Reversert kulturutveksling

En kvalitet ved Normanns design er at ingen av figurene hennes er forskjønnede. Figurdesignet i boken er velkjent fra animasjonsverdenen, men samtidig odd nok til at karakterene får en egen type særpreg. Lite skiller musa på side 30 fra hovedrolleinnehaveren i Metro-Goldwyn-Mayers Tom og Jerry (1940-1967), bortsett fra at den er stygg og rar. Ingen i Katten og kråka er egentlig spesielt pene. Til gjengjeld er de komiske og søte.

Walt Disney-studioet har gjentatte ganger trukket veksler på norske og nordiske elementer, med tegnefilmen Frost (2013) som et nyere eksempel. Filmen er en gjenfortelling av Hans Christian Andersens eventyr Snedronningen fra 1845, med fullblods amerikanske tegnefilmfigurer plassert i et norsk vinterlandskap. Katten og kråka gjør det motsatte og putter en helnorsk kråke og katt inn i et klassisk amerikansk tegnefilmunivers.

Katten og kråka anmeldelse

Myldrelek på sidene

Flere eksperimentelle oppslag med turer gjennom skog og tunneler hever leseopplevelsen, med sekvenser med og uten ruter som krysser og avløser hverandre. Bonusmaterialet bakerst i boken viser at disse partiene stammer fra Are Edvardsen skissemanus.

Normann krydrer det hele med popkulturelle detaljer og referanser til folkeeventyr og sagn. Theodor Kittelsens velkjente skogtroll, kjent fra flere kunstverk, sniker seg med på side 7. Nøkken dukker senere opp på side 47. På side 48 ser vi et sverd i en stein inne i en hule. I hulen bortenfor sitter en av huldrefolket og ser TV. Ingen av disse elementene spinnes det noe særlig videre på i fortellingen.

Unntaket er T.H. Whites fortelling Sverdet i steinen (1938) slik den ble popularisert av Walt Disney i 1963. Dragen i Katten og kråka låner hovedtrekkene sine fra figurdesignet til dragen i denne helaftens tegnefilmen.

Katten og kråka anmeldelse

Uforløst potensiale

De norske elementene i bildene forblir detaljer i bakgrunnen. Det er synd, for i møte med de amerikanske figurene kunne det garantert oppstått interessant dynamikk. Malin Falchs bestselgende tegneserie Nordlys utnytter eksempelvis nettopp denne kraften som finnes i koblingen mellom amerikansk disneystil og urnorske elementer. At trioen Olsen, Normann og Edvardsen styrer unna Falchs suksessoppskrift er samtidig prisverdig. I stedet lager de sin egen vri.

Kontrasten mellom den slentrende historien og den actionfylte stilen på sidene er et konsept som gir en god spenning i seg selv. Kanskje hadde det fungert enda bedre uten de tomme referansene til Kittelsen?

At de minste dyrene ordner opp er et budskap som passer godt til den yngste målgruppen. For eldre lesere kan boken gi en håndverksmessig tilfredsstillende leseopplevelse med et nostalgisk tilsnitt.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.