
Debatt
Eirik Botten Nicolaysen
Kunstner
Illustratører har helt rett i at generativ KI er alt annet enn gratis. Den stjeler, forbruker og forvitrer. Men kanskje enda verre: Den minner oss om at ingen kreative uttrykk noensinne har vært “rene”. Det finnes ingen strek uten konsekvenser. Dette er et forsøk på å regne på det u-regnelige.
Kjære tegneserieskapere: Dette er ikke et motsvar, men et med-regnestykke. Linn, som i en nylig tekst på Empirix peker på KI-bildenes reelle kostnad, har helt rett: Det finnes ingen gratis bilder. Men la oss legge til: Det har det aldri gjort.
KI står ikke utenfor den ødeleggende økonomien – den er en forlengelse av den. Forskjellen er at KI gjør kostnadene mer synlige og umulige å overse. Teknologien viser oss konsekvensene av et system vi allerede er en del av. Det generative KI gir oss, er ikke ren magi, men en brutal speiling av ressursforbruk og etiske dilemmaer.
Strøm- og vannforbruk: KI er industri, ikke kun digital
De enorme datasentrene som driver tjenester som Midjourney, DALL·E og ChatGPT krever kolossale mengder energi og vann. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) kan datasentrenes samlede elektrisitetsforbruk passere 1 000 terawattimer innen 2026 – omtrent like mye som hele Japans årlige strømforbruk.
I tillegg kommer vannregnestykket. For å kjøle ned millioner av varme prosessorer trengs enorme mengder ferskvann. Globalt bruker datasentre allerede rundt 560 milliarder liter vann i året, og dette tallet kan dobles innen 2030. Et enkelt stort datasenter (100 MW) kan bruke opptil 2 millioner liter vann per dag – tilsvarende det daglige forbruket til rundt 6 500 husholdninger. KI er ikke immateriell – den er industriell.
Datasult og innholdskolonisering
Videre er KI-modellene bygget på omfattende innhøsting av andres eksisterende arbeid. Datasettet LAION-5B består av 5,85 milliarder bilder skrapet fra nettet, ofte uten samtykke. Dette inkluderer både opphavsrettsbeskyttede verk og sensitive bilder av barn. Kritikerne omtaler dette som “datalaundering” – å vaske ulovlig eller uetisk innhentet materiale slik at det kan brukes i kommersiell modelltrening.
Den skjulte kostnaden ved tradisjonelle verktøy
Blyanten vi tegner med er heller ikke «uskyldig». Den består av treverk og grafitt, begge hentet gjennom globale forsyningskjeder med betydelig miljøbelastning. Papiret vi tegner på, er et resultat av en av verdens mest vannkrevende og forurensende industrier. Malingen kan inneholde tungmetaller som bly, kadmium og kobolt. Poenget er ikke å bagatellisere KIs fotavtrykk, men å minne om at ingen kreative verktøy er uten kostnad.
KI som verktøy og døråpner
Samtidig kan KI senke tersklene for mange. Personer med motoriske begrensninger kan via tekst eller talekommandoer skape visuelt innhold uten fysisk tegning. Tenåringer uten tilgang til dyre verktøy eller utdanning kan realisere ideer de ellers aldri ville fått ut. For noen er KI det første verktøyet som faktisk gjør skaperevne mulig.
Intensjonen er ekte, vernet må den bli
Vi trenger ikke å la KI lage dugnadsplakater eller barnebøker alene. Men vi må slutte å late som om blyanten var uskyldig – den hadde bare bedre PR. Det ekte og verdifulle ligger ikke i verktøyet, men i intensjonen bak: ønsket om å skape. Den intensjonen må vernes, ikke ved å forkaste alle farlige verktøy, men ved å lære å bruke dem etisk og ansvarlig.
Liker du det du leser?
Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få nye artikler rett i innboksen.
Ingen spam. Meld deg av når som helst.