Anmeldelse

Kollektivet 2022-2024
Torbjørn Lien
Kollektivet.no

Da Torbjørn Liens stripeserie Kollektivet vant Sproing-prisen i 2023, hadde serien stått uten forlag siden starten av året.

På den ene siden viser det hvordan den ellers uforutsigbare Sproing-prisen kan hjelpe tegneserienorge å tenke utenfor det noen ganger usunne opphenget i bokutgivelser.

På den andre siden var det en påminner om en serie som fort kan gå under radaren til den gjengse leser, men som på mange måter er bedre enn noensinne.

Kollektivet feirer 25 år neste år, og har hele tiden fulgt en liten gruppe samboere i et bokollektiv og deres utfordringer i livet. Sammensetningen av bifigurer har endret seg underveis, men hovedpersonene Gry, Mounir, Tobben og Ronny er like gjenkjennelige som da serien startet.

For en serieskaper ville det vært lett å falle inn i en komfortabel rutine, men som Lien selv påpeker i en av jubileumsstripene (nummer 3500): Figurene begynner å leve sitt eget liv. I Kollektivet føles ikke det som en klisjé. Lien fornyer både humoren og omstendighetene rundt kollektivboerne, samtidig som at han med den største selvfølge også fortsetter å fortelle de samme vitsene som han gjorde i 2001.

Uten eget forlag, avisplass eller fysiske utgivelser fortsetter stripeserien Kollektivet ufortrødent videre. Det er nesten uhørt at den i tillegg er bedre enn noensinne.

Store forandringer

Ved å publisere serien selv, låser ikke Lien seg til historieformatet i humorbladene som krever at en sekvens skal være ferdig fortalt på rundt åtte-ti striper. Om han vil fortelle en liten historie på to striper, gjør han det. Om han vil bruke 43 striper på å fortelle om bryllupet til Gry og Emma, gjør han dét.

Bryllupshistorien er et godt eksempel på hvordan serien iblant tar valg med virkelige konsekvenser for den videre handlingen. Ikke bare blir to av karakterene gift, men den ekstreme rundbrenneren og svartmetalleren Ronny begynner å innse at han er bifil. I klassisk Lien-stil skjer det ikke på en helt problemfri måte, og noen lesere vil sikkert ha sitt å si om at legningen er påskyndet av en lidderlig og overnaturlig russisk munk. På den andre siden: Dette er Kollektivet og ikke Bestis.

Slike omkast er med på å holde stripeserier friske, men det er ikke alle endringer som sitter. Ingen vet hvor det ble av mafioso-dineren i Pondus, og det er uklart om engang Børge Lund husker at Nico i Lunch fikk kreft. Likevel får man en følelse av at Lien ønsker at livet skal utvikle seg for karakterene sine, og det å låse dem til et ekteskap eller å la dem oppdage en ny side av seksualiteten sin er for dyptgripende til å bare glemme noen striper senere. Det er da heller ingen tegn til at Kollektivet lar store livsendringer gå upåaktet hen.

Uten eget forlag, avisplass eller fysiske utgivelser fortsetter stripeserien Kollektivet ufortrødent videre. Det er nesten uhørt at den i tillegg er bedre enn noensinne.

Folkefinansiering

Kollektivet har altså ikke vært å finne hverken i samlebøker, blader eller album (med unntak av julehefter) på en stund. Men det viser seg at nettsiden kollektivet.no er en nokså fin måte å lese serien på. Leseropplevelsen er god både på stor og liten skjerm, og ekstramateriale er aldri langt unna. Blant sistnevnte finner vi spinoff-serien Blacktööth Quest, som er en en fantasy-inspirert serie sentrert rundt Ronnys death metal-band.

Mens du kan lese seriene fra de siste par årene gratis, kan du få tilgang til hele seriens arkiv (Lien er fortsatt i prosess med å legge ut det eldste materialet) gjennom å støtte ham på Patreon for 25 kroner (og oppover, avhengig av hvor mange ekstragoder du vil ha). Om det går rundt økonomisk er det vel bare Lien selv som vet, men selvpublisering er åpenbart et format som gjør at han kan fortsette å videreutvikle universet han har skapt – i tillegg til å skape helt nye, som robotene i serien Interitum.  

Det krever en ståltro på eget prosjekt om man skal fortsette med en serie selv etter å ha mistet sitt eget blad, forlag, og plass i avisene. Det er ikke alle som har det i seg. Hos Torbjørn Lien er troen sterk selv etter alle disse utkastelsesordrene, og Kollektivet har blitt en gjeng okkupanter som er minst like velkomne nå som de var da de først dukket opp i år 2000.

Korrigert 18. mars 2024: En tidligere versjon stod det at serien hadde stått uten forlag i flere år da den fikk Sproing-prisen i 2023. Det korrekte er at serien hadde stått uten forlag siden januar 2023. Serien går også fortsatt i flere aviser.

2 KOMMENTARER

  1. Hyggelig å lese! Men vil bare korrigere litt: Kollektivet har bare vært uten forlag fra og med januar 2023. I tillegg til juleheftene kom serien også med to egne album de to siste årene hos Gyldendal («Strandliv» i 2021 og «Bortført» i 2022), i tillegg til å gå fast i Nemi-bladet. Og serien går fortsatt den dag i dag i en håndfull aviser

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.