Are Edvardsen, Leder Grafill Tegneserie.
For noen dager siden gikk Hans Ivar Stordal ut i en kronikk og oppfordret politikere og kulturdepartementet om å øke midlene til litteraturproduksjon og innkjøpsordningen til tegneserier.
Grafill sitt fagutvalg for tegneserier er hjertens enig, og det er en sak vi har arbeidet for siden 2017.
Les mer om bakgrunnen:
- Legger ned Forresten
- Serieskapere reagerer på nedleggelsen
- Hans Ivar Stordal: Innkjøpsordningen for tegneserier er sprengt
[Hovedbilde: Norske tegneserier i Angoulême i 2020. Foto: Morten Harper.]
Det var klart allerede da at midlene ikke strakk til og vi funderte på hvordan vi kunne få det til, for politikerne øker sjelden kulturmidler uten press fra utsiden.
En del av arbeidet så langt har vært å snakke med kulturrådet og medlemmer av utvalget for tegneserier for å gjøre forundersøkelser. Hans Ivar Stordal var med på et av de møtene i fjor, og det som var tydelig var at lav innkjøpsprosent i seg selv ikke er et godt nok argument overfor Kulturdepartementet for å øke midlene.
De andre innkjøpsordningene for litteratur er faktisk ikke utfyllende, det vil si at alt som påmeldes ikke blir kjøpt inn. Det virker å være en vanlig misforståelse å tro at alt blir kjøpt inn. Bøkene blir riktignok vurdert hver for seg, men 20% til 30% av bøkene blir avvist hvert år. Bøkene som ikke blir kjøpt inn blir likevel distribuert til bibliotek, men forlag og forfatter får ikke betalt for dem. De får forhåndsbetalt av kulturrådet, men må betale tilbake pengene om boken blir avvist.
Dette er en ordning som tegneseriene ikke har nå, og som ville gjort det ganske risikabelt for små forlag å satse på bøker. Tegneserieforlag trenger ikke sende inn bøker på forhånd slik du må gjøre i de andre ordningene, men kan vente til utvalget har fattet vedtak om innkjøp før de sender dem inn. Tenk om Martin Erntsen sin nye bok, Sult, hadde blitt sendt inn, men av en eller annen grunn ikke blitt funnet god nok til innkjøp? Det hadde blitt dyrt for Minuskel og bittert for Erntsen.
Så vi bør være forsiktig med hva vi ønsker oss, eller ganske klare på hva vi trenger.
Ordningen med stripeseriestøtte, som går til å støtte avisstriper i norske tegneserieblader, er et tydelig eksempel på at politiske tiltak har positive ringvirkninger. Det er en ganske unik norsk støtteordning som har gjort den striperevolusjonen vi har hatt de siste 20 årene mulig. Uten den, så hadde vi kun hatt Fantomet og Vangsgutane. For tyve år siden vandret for eksempel både Karsten Volle og Ronny Haugeland over fra antologimagasinet Forresten, og over til Bladkompaniet sine tegneseriehefter. Stripeseriestøtten var avgjørende for at Bladkompaniet tok en sjanse på dem. De senere årene har stripeseriestøtten bidratt til at talenter som Børge Lund og Therese G Eide kommer opp og fram.
Men den stripeseriestøtten går for eksempel ikke til tegneseriesiden til Dagbladet, som la ned sin tegneseriesatsing i fjor. Lokalaviser har ingen grunn til å trykke norske tegneserier når de kan få Mafalda og Hårek nesten gratis av Bulls stripebyrå. Strand Comics har i en årrekke vært flinke til å pushe nye tegneserietalenter på lokalaviser, da uten å ta agenthonorar for å distribuere tegneserien før de faktisk tjener penger på den. Men det er ikke nok, for tegneseriene forsvinner sakte, men sikkert fra lokalavisene. Stripeseriestøtten burde også utvides til å gjelde aviser og nett-tegneserier (web-comics for de uinnvidde) og støtten burde dobles her også.
Vi mangler en god nettportal for nett-baserte tegneserier, slik nettserier en gang var. Fra nettserier kom faktisk Ida Neverdal og Ola Lysgaard, to personer som har etablert seg som bautaer i den norske tegneseriejungelen, startet på nettserier før de gikk videre til tegneserieblader som Nemi og M, for deretter å utgi egne bøker.
Uten støtten til litteraturproduksjon hadde vi heller ikke hatt Malin Falch sin knallsuksess Nordlys, eller John Jamtli sin sakprosategneserie om andre verdenskrig, Sabotør. Heller ikke Ida Larmo sin fantastiske selvbiografi, Bow and Arrow.
Vi må ta vare på de ordningene vi har og utvikle dem videre! For å gjøre det må tegneseriemiljøet stå samlet og hjelpe hverandre, slik Frode Øverli på sin måte har gjort med sin Pondus-pris i over ti år. Enten du lager kunstneriske tegneserier, sakprosa tegneserier, skjønnlitterære tegneserier (som Nordlys er) eller stripetegneserier, en mengde forskjellige stiler og uttrykksmåter, så har vi faktisk felles interesser.
Da Øystein Runde og jeg satt sammen i Grafills tegneserieutvalg for snart fire år siden, så var vår ambisjon å doble kulturmidlene til tegneserier. Nå har vi fått inn tre nye medlemmer i fagutvalget, Therese G. Eide, Maya Øvrebø og Trond J. Stavås, som vil hjelpe oss med arbeidet for å nå målet med å doble midlene fremover. Grafill Tegneserie med Håvard S. Johansen i spiss ledet arbeidet for å få egne kulturmidler til tegneserier i 2011. Ordningene har virket, tegneserier har blomstret opp og det er nå på tide at potten økes! Denne gangen, som da, må vi stå samlet for å lykkes.
Tegneserieskaperne har organisasjonen Grafill i ryggen og mange venner hos politikere, forlag, biblioteker og andre. Det vil ikke være lett, og det er ingen garanti for at vi vil få det igjennom, men vi må jobbe sammen for å øke midlene til både litteraturproduksjon (både til bøker og kortseriestøtte) og innkjøpsordningen.
