Tid og sci-fi 1: Kunsten å tukle med tiden

I en pandemitid der mulighetene for å reise til andre steder fortsatt er begrenset, er det på sin plass å se nærmere på tidsreiser i sci-fi-tegneserier. Denne gangen handler det blant annet om to spennende amerikanske tegneserier.

Populært med tidsreiser

Hvem har ikke fantasert om å kunne reise tilbake i tid? Eller fram, for den saks skyld?

Tanken om å kunne reise i tid er fascinerende, og det er lett å forstå hvorfor den har vært utgangspunktet for en mengde fortellinger både innen litteratur og film.

En av de tidligste sci-fi-tegneseriene, Buck Rogers in the 25th Century A.D. (1929), handler riktignok ikke om tidsreiser per se, men om å våkne opp i en ny og teknologisk mer avansert tidsepoke. Buck Rogers våkner i 2419, nesten fem hundre år etter at han falt i koma etter en gruveulykke i 1927.

I Frankrike har vi en tegneserie med et lignende premiss. Les naufragés du temps (Tidens skipbrudne) er en romopera fra 1960-tallet der en mann og en kvinne – menneskehetens siste håp i en verden truet av pandemi(!) – blir lagt i dvale og sendt ut i hver sin romkapsel. Disse kapslene er programmert til å vende tilbake til jorden hvert 125. år. Når mannen vekkes etter tusen år, i 2990,  prøver han å finne kapselen med kvinnen som har forsvunnet sporløst.

Mest for moro skyld

Sci-fi-fortellinger om tidsreiser er en populær, men krevende sjanger, særlig dersom du ønsker å skrive noe som både er troverdig og vitenskapelig «riktig». Det er ikke lett å holde styr på tidsreisene og ringvirkningene de har, for eksempel closed timelike curves og bestefarparadokset. Men det er håp: Ifølge en ny matematisk teori (publisert i september 2020) er paradoksene ved tidsreiser faktisk unngåelige.

Det finnes mange sci-fi filmer og serier som håndterer disse utfordringene ganske bra: Fra blockbustere som Terminator og Inception, til komedier som En ny dag truer, og Tilbake til fremtiden, og intellektuelle filmer som Interstellar og Twelve Monkeys  – for ikke å glemme japanske animasjonsfilmer som The Girl who could leap through time og Psycho-Pass.

Men det finnes også tegneserier der forfatterne tydeligvis gir blaffen i logikk og de mulige ringvirkningene av å endre fortiden. Hovedformålet deres er å underholde – og det lykkes de med, til en viss grad. Et relativt nytt eksempel av Mark Millars lettleste Chrononauts-serie i to bind (Millarworld/Image Comics, 2015, 2020), der det er viktigere å ha det moro enn at vitenskapen stemmer.

Et annet eksempel er tegneserien Paradox Girl. First Cycle (Top Cow/Image Comics, 2019), som i utgangspunktet så både lovende og oppfinnsom ut. Den har korte historier og hovedkarakteren er en slags super-heltinne som bor sammen med sine utallige paradoksale selv, som følge av uansvarlige tidsreiser. Men til slutt ble tegneserien både litt overfladisk og vanskelig å holde følge med.

I Sex Criminals (Image Comics, 2013-2020) er premisset at paret Jon og Suzie innser at de har evnen til å stoppe tiden når de får orgasme. Og siden de vil hindre at biblioteket til Suzie stenges, og de ikke har god råd selv, bruker de denne evnen til å rane banker. Men de er ikke de eneste i verden som har slike egenskaper, og de blir snart forfulgt av et slags sex-politi.

Blandingen av eksplisitte sexscener, vittige monologer og tidsmanipulering kan høres spennende ut. Likevel var dette ikke fengende nok til å få meg til å fortsette å lese – selv om kritikerne skrev så positivt om seriens avslutning at det ga meg lyst til å gjøre et nytt forsøk.

Tidskrig og forstadsdrama kolliderer

Etter så mange middelmådige serier redder heldigvis Paper Girls og den lovende, nye tegneserien Time before Time dagen.

Alt Brian K. Vaughan rører, blir til gull. Forfatteren bak de to suksessrike og innovative tegneseriene Saga og Y the Last Man, står nå bak den spennende tegneserien Paper Girls. Serien ble utgitt i tretti nummer mellom 2015 og 2019, før den ble samlet i ett bind i fjor høst.

Paper Girls handler om fire avisbud-jenter, alle tolv år gamle, men med svært ulike bakgrunner. Hovedkarakteren Erin Tieng, en asiatisk-amerikansk jente, blir mobbet av en gruppe tenåringer, og får hjelp av tre andre avisbudjenter som lar henne henne bli med i gjengen. Mac er en ekte guttejente som røyker og banner, og den første jenta i byen som ble avisbud. Karina er en rik, jødisk jente som ikke går noe sted uten hockeykølle, og Tiffany, en adoptert afroamerikansk jente, er gruppens geek som elsker videospill og walkietalkier.

Fortellingen finner sted i Stony Stream, en fiktiv forstad til Cleveland, Ohio, og begynner tidlig den 1. november 1988, morgenen etter Halloween.

To av jentene blir angrepet av en gruppe svartkledde menn som stjeler en av Tiffanys walkietalkier. De fire jentene følger etter mennene til et lagerhus, der de finner det som ser ut til å være et romskip i kjelleren. Jentene får snart vite at de som ranet dem, er tidsreisende fra en fjern fremtid. De er i en tidskrig mot en annen gruppe tidsreisende, som går under navnet «Old-Timers».

I denne actionfylte tegneserien kommer jentene til å avdekke flere intriger, og de møter også seg selv som voksne. Tegneserien tar opp flere etiske og filosofiske spørsmål: Er det lurt å vite for mye om sin egen fremtid? Hvilke råd vil du gi ditt yngre jeg? Kan og bør fortiden endres? Hva er konsekvensene av å endre fortiden i håp om en bedre fremtid?

Til syvende og sist, når vi ser bort fra alt som handler om sci-fi og tidsreiser i fortellingen, handler tegneserien om vennskap, mobbing, homofobi, og om hvor vanskelig det er å bli voksen. Det er en fin «coming of age» sci-fi-tegneserie, for både tenåringer og voksne.

Denne kritikerroste tegneserien har blitt tildelt flere Eisner-priser, blant annet for beste nye serie i 2016. En Amazon Prime adaptasjon av Paper Girls er på vei, med Vaughan som sjefsprodusent.

Paper Girls første nummer kan du lese her.

Løftet om en svunnen tid

Er du på flukt fra politiet? Eller har du lyst til å tilby dine barn en bedre fremtid i en fortid der livet var enklere og luften mye renere? Hvis du har råd til det, kan du reise tilbake i tid og begynne et nytt liv i den tidsepoken du foretrekker.

Året er 2141 og i Time before time er tidsreiser er en ulovlig, men svært lukrativ forretningsvirksomhet. Mennesker kan reise til fortiden – men også til fremtiden, blant annet for å hente medisin som ennå ikke har blitt oppfunnet, og selge den til blodpris.

Hovedkarakteren Tatsuo er en tidssmugler for Syndikatet. Han ønsker å forlate sitt kriminelle liv og begynne på nytt. Men å forlate Syndikatet viser seg vanskeligere enn Tatsuo hadde håpet, spesielt når en FBI-agent forstyrrer fluktplanene og de to ender opp med å bli jaget gjennom tiden av både arbeidsgiveren, konkurrentene og myndighetene.

Time before time er en spennende ny amerikansk tegneserie om tidsreise, der fortiden faktisk ikke kan endres («If the past could be changed, do you really think the world would be like this?», bemerker Tatsuos sjef), med rene linjer og store svarte flater à la Mike Mignola (Hellboy). Jeg gleder meg til å lese samlebind 2 som kommer ut i april.

Time before Time første nummer kan leses her.

Når vi vender tilbake til tidsreiser i en senere bloggpost, kan du lese om noen av de beste franske og japanske tegneseriene om temaet.