Det følgende er en pressemelding fra Grafill. Vi viderebringer den siden vi tenker den er av interesse for våre lesere. Foto: Grafill / Jon Gorospe.
Fredag kveld 16. mai kunne Grafills hovedstyre overrekke den tradisjonsrike Bokkunstprisen til illustratør, tegneserieskaper, barnebokforfatter og designer, Lars Fiske, en av de mest særegne og toneangivende stemmene i norsk visuell fortellerkunst.
Hedersprisen har vært utdelt siden 1957 og ble i år delt ut i forbindelse med prisutdelingen for Årets vakreste illustrerte bøker, en kåring som skal fremme illustratørenes og tegneserieskapernes viktige rolle i dagens bokmarked, synliggjøre verdien av visuell fortellerkunst og berømme alle som bidrar til å skape et rikt univers av visuell litteratur.
Her er styrets begrunnelse:
Lars Fiske – en strek som former norsk kulturliv
Det er med stor glede Grafill deler ut Bokkunstprisen 2025 til Lars Fiske – en ærespris som siden 1957 har blitt tildelt personer og virksomheter som har utmerket seg med en særlig innsats for å fremme god bokkunst. Prisen gis for et langvarig og dedikert arbeid med formgiving, illustrasjon, produksjon eller utgivelse av bøker – og vektlegger først og fremst de visuelle, taktile og estetiske kvalitetene ved bokmediet.
Årets prisvinner har gjennom sitt arbeid og engasjement løftet bokkunsten i Norge til nye høyder, og har gjennom sitt livsverk fremmet god bokkunst i ordets fulle betydning – med visuelle, taktile og estetiske kvaliteter som går langt utover det forventede. Lars Fiske blir dermed en del av en stolt tradisjon og føyer seg inn i rekken av kulturpersonligheter som har mottatt denne hedersbevisningen. Han mottar Bokkunstprisen som en anerkjennelse for sitt langvarige, dypt originale og inspirerende bidrag til det visuelle boklandskapet.
Med prisen følger en pengepremie og den karakteristiske bokfinken i bronse, og æresmedlemskap i Grafill.
Lars Fiske – tegneserieskaper, illustratør, barnebokforfatter og designer – er en av de mest særegne og toneangivende stemmene i norsk visuell fortellerkunst. Født i Oslo i 1966, og fortsatt aktiv og produktiv, har Fiske gjennom over fire tiår satt sitt tydelige preg på både avisspalter, barnebøker, kunstutstillinger – og ikke minst på tegneserieromanen som sjanger i Norge.
Historien om Lars Fiske starter tidlig. Allerede som femtenåring debuterte han i humorbladet KOnK, og hans særegne strek og eksperimentelle stil ble raskt lagt merke til i undergrunnsmiljøet. Han leverte tegneserier til fanzinene Brage og Forum Tegneseriemagasin, og i 1982 fikk han Kultur- og vitenskapsdepartementets pris for beste tegneserie for barn og ungdom – en imponerende prestasjon for en tenåring.
På midten av 1980-tallet dukket serien Joy Jinx opp i musikkmagasinet Nye Takter. Her dyrket Fiske en leken og utfordrende form, og la grunnlaget for det som skulle bli hans varemerke: en blanding av humor, alvor og kunstnerisk dybde. Serien fikk sin finale i Signaler 86, redigert av Lars Saabye Christensen.
Så kom en pause. Mellom 1988 og 1992 studerte han ved Otis/Parsons i Los Angeles og Konstfackskolan i Stockholm der han ble boende til 1994 , og leverte samtidig bidrag til det svenske magasinet Galago. Men det var først da han vendte hjem og knyttet seg til det viktige norske forlaget No Comprendo Press, at hans karriere virkelig skjøt fart. Sammen med forlaget har han utgitt en rekke kritikerroste og prisbelønte verk. Matje: debutanten kom i 1996, og ble etterfulgt av Matje-ismen og Matjemania – bøker som på sin helt egen måte tok for seg eksistens, kunst og selvironi.
I 2002 kom den varme og vakre bildeboka Kom, så løper vi, og et par år etter innledet han et samarbeid som skulle prege norsk tegneseriekunst: Sammen med Steffen Kverneland skapte han Olaf G. – en banebrytende tegneseriebiografi om kunstneren Olaf Gulbransson. Verket kombinerte dypt researcharbeid med personlig tolkning, og ble både en kritikersuksess og en leserfavoritt.
Dette samarbeidet utviklet seg videre i Kanon-serien – fem bind der Fiske og Kverneland utforsket kunstnerliv, historie og egne kreative prosesser. Her tok Fiske for seg blant annet Kurt Schwitters, og samlet sitt bidrag i boken Herr Merz, utgitt både i Norge, Tyskland og Nederland.
Men det stoppet ikke der. I 2017 kom Grosz. Berlin–New York – en bok om den tyske kunstneren George Grosz. Boken ble tildelt prisen Årets Tegneserie, og året etter ble den utgitt av det prestisjetunge amerikanske forlaget Fantagraphics.
Parallelt med alt dette har Lars Fiske også gjort seg sterkt gjeldende som illustratør. Fra midten av 90-tallet leverte han tegninger til Dagens Nyheter, Nöjesguiden, Spirit og Aftenposten. I 2014 samlet han de beste arbeidene i boka Min stil, og i 2020 fulgte han opp med den selvbiografiske Mitt liv som tegning.
Fiske har dessuten tegnet Deichmanske bibliotek sin grafiske profil, og hatt utsmykningsoppdrag for Litteraturhuset i Oslo, Romsdalsmuseet og Brygg Oslo. Han var festivalkunstner under Bjørnsonfestivalen i 2007, og har hatt utstillinger blant annet på Galleri F15, Henie Onstad Kunstsenter, Tegnerforbundet og hos Grafill. Han er representert i museer, og har formet en visuell stil som er lett gjenkjennelig: eksentrisk, uttrykksfull, og alltid med en tanke bak streken. Enten han portretterer eksperimentelle kunstnere, gjenforteller egne minner, eller bare kommenterer samfunnet med et skråblikk i A-magasinet – så er det noe umiskjennelig Fiske i det.
Lars Fiske er gift med tegner og forfatter Anna Fiske, og sammen utgjør de en sjelden kunstnerduo i norsk kulturliv.
Lars Fiske er mer enn en tegneserieskaper. Han er en kulturformidler, en visuell tenker – og ikke minst en forteller som gjennom tegning har klart å si noe viktig om hvem vi er, og hva illustrasjon kan være.
