Det har vært mye snakk om representasjon i media i det siste i anledning Oscar-utdelingen. Komiteen fikk mye kjeft for å nominere og gi priser til et stort flertall av hvite skuespillere og ut av det kom emneknaggen #OscarsSoWhite.
Under tegneseriefestivalen i Angoulême i januar var 30 av 30 nominerte til hedersprisen menn, noe som resulterte i at flere av de nominerte valgte å trekke seg fra lista før festivalen til slutt gikk med på å inkludere noen kvinner også og gjøre kategorien åpen. Empirix’ artikkel fra i fjor om hvordan norske tegneserier stryker på Bechdel-testen, viser også hvordan kvinners rolle i tegneseriene ofte går ut på å være biroller.
Mellom permene er det viktig med mangfold. Nå er det vel ingen som ser til tegneserien kun for å finne realistiske kroppsidealer, verken blant menn eller kvinner: Superhelter blir for eksempel gjerne fremstilt på urealistisk vis, men problemet er at alternativene ofte er uteblivende. Mye av grunnen til at Spider-Woman-coveret til Milo Manara fra 2014 fikk så mye negativ oppmerksomhet her i gården var ikke at kvinner ikke kan se ut som Spider-Woman (dog, flere gikk inn for å bevise at de faktisk fysisk ikke kan det), men at man er lei av å se kvinner fremstilt på likt vis igjen og igjen. Å fremstille kvinner som platte karakterer kun tilstede for å behage det mannlige blikket er ikke bare gammeldags, kjedelig og sexistisk – det er ekskluderende, særlig for et stadig økende kvinnelig publikum.
I anledning dagen presenterer Empirix noen seriekvinner – ja, vi kan vel kalle dem #Serieheltinner! – som i seriene sine slipper å opptre som pyntedokker hvis rolle er å bli reddet av en mann, og heller gjør jobben på egenhånd. Og vil du ha enda flere tips, er lista vår fra i fjor evig aktuell.
God 8. mars!
Ms. Marvel
Forfatter: G. Willow Wilson
Tegner: Adrian Alphona
Ms. Marvel har opptrådt som Carol Danvers før, men Kamala Khan, en pakistansk-amerikansk muslim i New Jersey som plutselig har superkrefter, er en av de mest populære superheltene fra de siste årene.
Kamala må sjonglere tenåringsliv, familieforpliktelser og skole med oppgaver som handler om å, vel, redde verden fra onde skurker. I tillegg til eminent superheltunderholdning får man innblikk i en hverdag som balanserer to kulturer på en måte som ikke er gjort på lignende vis.
Moon Girl and Devil Dinosaur
Forfattere: Brandon Montclare og Amy Reeder
Tegner: Natacha Bustos
Moon Girl er også navnet på en karakter fra EC Comics som først så dagens lys på 1940-tallet, men hun vi er opptatt av i denne saken er den prepubertale Lunette Lafayette, som så gjerne vil forandre verden gjennom forskningsprosjektene sine. Ved et uhell transporterer hun en stor rød Tyrannosaurus Rex fra fortiden (as you do) og etter hvert blir de et aldri så lite radarpar.
Devil Dinosaur dukket opp i en Jack Kirby-tegnet serie allerede i 1978, da med Moon Boy som kompanjong. Moon Girl er derimot en helt ny karakter, som folkene bak serien har sagt de ville skape for å også gi barn noe å relatere til.
Faith
Forfatter: Jody Houser
Tegner: Francis Portela, Marguerite Sauvage
Forlag: Valiant Comics
Faith «Zephyr» Herbert er til vanlig del av en gruppe utstøtte tenåringer fra Harbinger, men hun er nå hovedpersonen i en firenummers serie kalt «Faith».
Faith er en sci-fi- og fantasyentusiast som jobber som reporter og er generelt en veldig kul dame, men det beste med denne serien er at det ikke adresseres direkte i serien at hun er overvektig. Hun løser mysterier og jobber og flyr, alt sammen som en overvektig person, men det gjøres ikke noe poeng ut av at hun er det.
Det er dessverre fortsatt generelt liten plass til karakterer som befinner seg utenfor A4-standarden når det kommer til kropp. Størrelsen hennes er en del av karakteren hennes, men blir ikke gjort til noe vesentlig i handlingen. Faith krever sin plass og unnskylder seg ikke for det. Det er friskt.
Suzie i Sex Criminals
Forfatter: Matt Fraction
Tegner: Chip Zdarsky
Forlag: Image Comics
Sex Criminals har fått skryt av Empirix før, men det kan ikke understrekes godt nok hvor forfriskende det er å se et forhold mellom to seksuelt likestilte personer. I en verden der jenter dessverre fortsatt stigmatiseres for å ha sex og å like å ha sex, er det flott å lese en bok der hovedpersonene Suzie og Jon på lik linje fremstilles som seksuelle vesener uten noen moralske undertoner. (Dessuten bruker paret den post-orgasmiske perioden, der tiden står stille for alle andre enn dem, til å rane banker for å redde Suzies nedleggingstruede bibliotek. Det er også en grunn til å lese denne tegneserien.)
