Livsviktig god stemning

Selv om tegneseriemediet kan romme alle slags historier og alvorlighetsgrader, så er det noen ganger ingenting som er bedre enn å bli underholdt. Og for oss som blant annet har sittet gjennom tolv sesonger av Grey’s Anatomy utelukkende fordi det var en tv-serie som inneholdt et romantisk forhold mellom to kvinner, så er det forfriskende at det endelig finnes skeive historier i alle typer medier og sjangre, og for alle aldersgrupper.

Lett og gjenkjennelig underholdning

• 

• 

Et forlag som tilsynelatende tar både underholdning og representasjon på alvor er Boom! Studios, som de siste årene har gitt ut flere lettsindige og humoristiske serier for tenåringer og unge voksne. Mange av seriene har også et mangfoldig rollegalleri. To av forlagets mest suksessfulle satsninger er uten tvil Giant Days og Lumberjanes.

Selv om disse to seriene er laget i litt forskjellig sjanger, så har de også en del fellestrekk som gjør det naturlig å se på dem sammen. Begge er nylig avsluttede episodiske serier i flere bind. Begge handler om en venninnegjeng, og begge har vunnet flere Eisner-priser. I tillegg fortsetter de å få nye lesere gjennom anbefalinger på sosiale medier og YouTube.

Både Giant Days og Lumberjanes tilbyr et variert karaktergalleri uten at det virker påtatt, stereotypisk eller overdrevent didaktisk. De er stort sett befriende tomme for dramatiske komme-ut-scener eller sjelevrengende selvransakelse. Selv om det er en plass for alle disse tingene også i tegneserier, så er det mye verdt å la unge lesere se seg selv representert i serier som bare skal være lettsindige og underholdende, og i historier der skeivheten blir en del av en identitet og ikke et altoppslukende fokus i seg selv.

Lett å bli glad i

Giant Days følger på mange måter en velkjent oppskrift. Det er en god gammeldags universitetsserie om tre venninner og (de ikke så få) problemene deres. I begynnelsen av serien har Daisy, Esther og Susan nettopp begynt på sitt første semester på Sheffield University og vi følger dem idet de opplever romantikk, influensasesong, og alt det andre de må håndtere når de nettopp har flyttet hjemmefra for første gang.  

Serien er skrevet av John Allison, og de første volumene er illustrert av Lissa Treiman og fargelagt av Whitney Cogar. Treiman har jobbet som storyboard-kunstner på flere Disney-produksjoner, og Giant Days har også en Disney-lignende estetikk med sterke farger og storøyde karakterer.  

Hvert nummer og volum har egne historier, og det varierer litt hvor gode og velstrukturerte disse er. Det som hele tiden fungerer godt er kjemien mellom karakterene. Morsom replikkutveksling og livlig situasjonskomedie gjør at denne serien er lett å bli glad i.  

Når vi møter heltinnene våre i første volum, er Daisy tydelig betatt av en eldre og mer erfaren jente. Hun synes ikke selv at dette er fullstendig uproblematisk, og er heller en smule bekymret for at hun kan ha blitt skeiv etter en kveld med for mye partydop. Serien berører så vidt mer alvorlige tematikker som tvil og usikkerhet, særlig så kvier Daisy seg for å fortelle det til bestemoren når hun etter hvert får seg en kjæreste.  Likevel så  holder Giant Days seg hele tiden i det lette og humoristiske. Utover i serien får Daisyflere erfaringer, hun prøver og feiler, og historien hennes blir en sjarmerende og troverdig fortelling.

Drivende action

Lumberjanes er en fantasy-komedie som retter seg mot et litt yngre publikum enn Giant Days. Handlingen utspiller seg på en speiderleir for «hardcore lady types» der det stadig skjer mystiske og farlige ting. For å få speidermerker må venninnene i Roanoke-hytten gjøre alt fra å løse mysterier til å få bukt med monstre.

Å kalle Lumberjanes actionfylt er nærmest en underdrivelse. Det er knapt en side som mangler et treøyd mutantdyr, en reinkarnert gresk gud eller en gigantisk sjøorm av noe slag. Men serien er drivende og morsom, selv om det noen ganger tas noen enkle løsninger for å dra handlingen i havn.  

Planlagt adaptasjon

I en anmeldelse av Ville poter kommenterte Walter Wehus en tendens hos en del nordic manga til å nærmest verke etter å være en animasjonsfilm. Lumberjanes er ikke en nordisk utgivelse, men det er en relevant kommentar her også. Faktisk har det lenge vært snakk om en filmatisering, og i 2020 ble det annonsert at HBO Max planlegger en animasjonsserie basert på Lumberjanes-universet. Det er litt usikkert hvor i prosessen adapsjonen er, men den har potensiale til å bli både god og underholdende. Det er ikke utenkelig at en del av de mer actionfylte scenene vil gjøre seg enda bedre på skjerm enn mellom permer.  

Lumbjerjanes klarer, i hvert fall delvis, å inkorporere skeive karakterer uten å gjøre et nummer ut av det. Romansen mellom to av hovedkarakterene, Mal og Molly, er en etablert del av historien fra begynnelsen uten at det noen gang trenger å forklares. I løpet av serien blir det også klart at en av hovedkarakterene, Jo, er en transjente. Hun har kanskje et litt anstrengt forhold til det selv, men får støtte fra de andre speiderne, og føler seg tydelig hjemme i den sammensatte gjengen.

Både Giant Days og Lumberjanes kan fortsatt glede og engasjere både yngre og voksne lesere. Det er god underholdning som man kan konsumere i vårsolen. Hvis ungdommen også kan bli spart for hundre sesonger av middelmådige dramaserier er dette en tilleggsbonus.