Først ble det bok om reisen til Moskva, om deltakelse i 1.mai-tog, besøk på dinosaurmuseum og et mystisk møte med president Vladimir Putin. Nå har tegneserieskaperne og vennene Ida Neverdahl og Øystein Runde laget reiseskildring nummer to, denne gangen fra sitt opphold i den sagnomsuste byen Los Angeles.
Hvordan kan Los Angeles knuse hjertet mitt? dokumenterer januar måned i Los Angeles i 2017. Et par sider før tegneseriens hovedpersoner (og skapere) har satt føttene sine på det amerikanske kontinentet, forteller Ida drømmende om Los Angeles sin magiske plass i fantasien hennes.
Minner badet i duse lillafarger flyter over to sider, som til sammen utgjør et helt bilde. Dagens Ida er plassert øverst til høyre, der hun flyr over Atlanteren på en ørn. Symboler som stjerner, enhjørninger og havfruer etablerer Ida og Øysteins reisemål som et eksotisk og mystisk sted, et sted som er like mye et produkt av ulike biter popkultur og tenåringsdrømmer, som et fysisk sted av asfalt og betong.
Hvordan kan Los Angeles knuse hjertet mitt? krysser linjene mellom det reelle og det imaginære, i en by som skapt for å bli representert i en tegneserie, i en tid den sittende presidenten heter Donald Trump. Men klarer de å fange virkeligheten som tross sin absurditet, i aller høyeste grad er virkelig?
Idas fortelling
Reiseskildringen er på mange måter Idas fortelling. Hun ankommer Los Angeles før Øystein, og setter seg tidlig noen mål for oppholdet. Disse målene kommer i varierende grad til å drive handlingen framover, i tillegg til å gi oppholdet deres en nødvendig dose struktur.
Hoveddelen av illustrasjonene skildrer de konkrete tingene Ida og Øystein gjør i Los Angeles: hva de spiser, hvem de møter, hvor de sover. Idas strek er ekspressiv og flytende, mens Øystein beskriver og tegner fra en distanse, der tilbakeblikk og kommentarer rammer inn de ulike episodene.
[infobox]
Disse forskjellige stilistiske tilnærmingene får også utslag på karakternivå. Øysteins nøkterne, ironiske tone; «Ein annan forførande ting med LA er at ”filmstjerne” er eit normalt yrke her», resulterer i en trivelig, balansert type, mens Ida ofte lar sterke følelser og impulser ta styring. Når det skjer, flytter perspektivet seg fra den ytre til den indre tilstanden, der tekst og illustrasjon jobber godt sammen for å skildre følelsen av angst som tar over kroppen.
Uttrykket er lett å forstå – vi flyttes fra en hverdagslig situasjon og inn i Idas opplevelse av situasjonen, der små fysiske skapninger presser på organene. Paletten blir mørkere og utsnittet trangere, før vi så hentes tilbake til det fargesterke, folksomme LA.
Ufarliggjør Trump
De små møtene og hendelsene skildrer Ida og Øystein med humor og fantasi. Men når turen kommer til det politiske, blir resultatet mer blandet. De deltar for eksempel på Women’s March LA, en demonstrasjon for kvinnerettigheter like etter innsettelsen av Donald Trump. Ida kritiserer demonstrasjonen for å ekskludere svarte og transkvinner med sin rosa vulvasymbolikk. Dette poenget tar hun selvbevisst med seg på et tankeeksperiment, hvor det er nettopp «kusen» som bekjemper den onde trollmannen Trump. Den nye politiske virkeligheten i USA presses her inn i fem ruter.
Om enn morsomt og visuelt fint utført, går det for kjapt til at bildet får noen særlig tyngde. Effekten er snarere at Trump ufarliggjøres, der serieskaperens privilegier som observatør fra velstandslandet Norge fører til et virkelighetsfjernt og naivt uttrykk. En lignende behandling av Trump får vi mot verkets slutt, der Ida og Øystein skaper et amerikansk samfunn fritt for sexisme og rasisme, ene og alene gjennom tegneseriekunstens kraft.
Den trivialiserte framstillingen av Donald Trump kan muligens skyldes den generelle holdningen til presidenten der og da: Trump har akkurat blitt innsatt, og ingen tror han vil vare lenger enn en måned. I Hvordan kan Los Angeles knuse hjertet mitt? blir han dermed en dårlig vits, en klassisk tegneserieskurk hvis onde krefter verken er særlig onde eller særlig kraftige, bare stakkarslige. Ida og Øysteins overvinnelse av Trump og alt han står for utføres for raskt til å ta form som reell, kunstnerisk kritikk.
Forbigått mulighet
Så er det verdt å spørre seg: hadde skildringen av USA vært annerledes hadde Øystein og Ida heller dratt til New York, Washington, eller Illinois? Er det Los Angeles som by og mytologisk drømmeland som tvinger fram et innhold basert på overflate og estetikk? Ida og Øysteins nesten provoserende useriøse bekjempelse av alt som feiler USA er på den måten et spark til lettkjøpte løsninger, en parodi på millioner av amerikanske kulturprodukter der heltene i siste sekund redder verden fra total ødeleggelse.
I deres forrige reiseskildring, Moskva, «møtte» tegneserieduoen også på en mann hvis giftige maskulinitet og narsissisme gjør livet betraktelig kjipere og farligere: Putin. Formspråket i Los Angeles-boken er en videreføring av stilen de la grunnlaget for her, med en blanding av nynorsk, bokmål og engelsk, et fotografi her og der som støtter opp om det som akkurat har blitt illustrert, og nesten umerkelige skift mellom Idas og Øysteins tegninger og tanker. Skulle de lage en ny reiseskildring ved en senere anledning, er jeg spent på hvordan formen de nå har etablert vil utvikle seg. Hva skjer med fortellerstrukturen i et land uten en mannlig leder av Trump- eller Putin-størrelse til å avslutte oppholdet deres (og boken)?
Hvordan kan Los Angeles knuse hjertet mitt? serverer oss et USA som aldri skiller seg fra landet vi ser representert i populærkulturen. Her kommer maten i enorme porsjoner og presidenten er temmelig rar. Som en historie om to tegnerieskapere og venner på tur, utforsker boken det å være sammen på et nytt sted – og den plutselige frykten for å være alene – med varme og humor. Som ”reiseskildring” går den glipp av en unik mulighet til å fortelle noe eget og nytt om Los Angeles og Donald Trump i tegneserieformat.