Anmeldelse
Lunch 17: Da var det helg
Børge Lund
Strand forlag, 2023
Jeg kan «skryte» på meg ti år i byråkratiet, og tidvis, mellom fnis og hoderisting, pipler det frem en kald erkjennelse under lesingen av Lunch; Jammen, det er jo slik det er.
Den norske arbeidskulturen består av inngrodde mønstre i de fleste åpne landskap, der alle spiller sin rolle med brask og bram; hypokonderen, den selvutslettende mellomlederen, lathansen, den søvndepriverte småbarnsforelderen, lederbroileren og Duracell-kaninen. Børge Lund fortetter dette landskapet i stadig nye vendinger, med god hjelp av næringslivets uendelige oppkomme av planer og strategier for tillitsbasert ledelse og effektive løsninger.
Problemet er likefult folka, og det er her gullet i Lunds univers finnes.
Eksistensielle samtaler i arbeidstiden
I den syttende boken er det konseptet «helg» som behandles. Hva er helg, og enda viktigere, hvor tidlig kan man ta helg? Bodil mener man burde ta tidsmaskin fra torsdag til fredag, mens Kjell tror at dersom man performativt «tar helg» på torsdag (ved å klappe igjen laptopen og si «da var det helg») så vil helgen gå i oppfyllelse.
Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Lunch er blitt en folkekjær tegneserie. Børge Lunds minimalistiske og stiliserte tilnærming er en viktig del av sjarmen i stripene. Den enkle streken og karakterdesignen, inkludert de gjenkjennelige ansiktene til Kjell, Nico, Bache, Linn og Gunn, gir tegneserien et tidløst utseende. Lund bruker gjentakende elementer og tydelig komposisjon for å fremheve humoren og budskapene, og han bruker av og til sterke farger for å forsterke visuelle effekter.
Tilpasser tidsånden
Lund bruker humor og satire på en dyktig måte for å kommentere og utfordre. Hvor fruktbart er det med fagseminarer og lederkurs, egentlig? Lunch er også kjent for sin evne til å ta opp aktuelle hendelser og temaer, som for eksempel livet på hjemmekontor under Covid-19.
Denne gangen drar kontoret på firmatur, noe som naturlig nok ender i et fylleslag. Kjell rekker også å bli festivalsjef for det som det som blir den største budsjettposten i årets regnskap: sommerfesten – et arrangement fullt av sinnsyke ideer som en tidligere byråkrat (undertegnede) like fullt nikker gjenkjennende til. Vi har alle vært på en sommer eller julefest som «tenkte utenfor boksen».
Under komikken tar Lunch opp både hverdagslige situasjoner og fenomener i samfunnet på en subtil, intelligent og morsom måte. Lunds evne til å finne humor i det dagligdagse er seriens styrke.
Atmosfærisk humor
Boken slutter med enda et Kjell-oppdrag, årets andre viktige begivenhet på en arbeidsplass, nemlig julefesten. Her riffer Lund på de norskeste juletradisjonene vi har, og sauser dem sammen til en firma-sketsj. Selv om fortellingene skjer i effektive striper, så tyter varmen og atmosfæren opp fra sidene.
Det som gjør Lunch original er måten den kombinerer sin unike form for humor, dens tidløse appell, og ja, dyptgående karakterer. Bodil, Birger og Terje er komplekse.
Kontorene får frem det beste og det verste i oss. Det vet Lund.
