Mat og manga – foodiefantasier

Mangaens verden byr på et hav av sjangre, stiler og verk ment for ulike målgrupper. Noe treffer bredt, annet mer snevert.

Matmanga er en nisje som bygger en interessant bro mellom fantasi og virkelighet. Dette er mangaer hvor maten er stjernen, eller den røde tråden historien bygges rundt: mangaer med ordentlige oppskrifter bakt inn i serien, eller mangaer om fantasimat med ingredienser som basiliskegg og vandrende sopper.

Restauranter i Japan har ofte store vindusutstillinger med kunstig mat, og lokker kundene inn døren med virkelighetsnære figurer av rettene man kan bestille.

«Alt skal smake sakura»

Følger man japanske foodie-kontoer på instagram (slik undertegnede gjør) eller har tilbrakt tid i landet, er det heller ikke mulig å overse vellet av sesongbaserte retter, søtsaker og drikker som tilbys av alt fra små kaféer til de største kjedene.

Det er også verdt å nevne de ofte ekstremt ettertraktede – og vel så ofte utpreget underlige – «begrenset tilbud»-kampanjene. Disse kan gjelde såpass vanlige ting som «alt skal smake sakura» i mars/april, til det som må sies å være for spesielt interesserte. Nylig ble jeg for eksempel servert en reel om et todagerstilbud på ramen på en restaurant i Tokyo, der hele retten er dekket av en gråbrun, grøtaktig saus laget av tørkede sardiner.

Mange munner å mette

Det kan være fristende å legge ut om at Japan har en særegen matkultur, eller at japanerne er mer opptatt av mat enn oss i Norge. Men da beveger vi oss i retning av den slitne forestillingen om japansk eksepsjonalisme.

Likevel er det utvilsomt tilfelle at medieproduksjonen relatert til mat er større. Naturlig nok; i Japan bor det over 123 millioner mennesker på et areale bittelitt mindre enn Norge, så der er folk og bedrifter tett på hverandre. Markedskreftene bak matopplevelsene er åpenbart totalt ulike i Norge og Japan, og det gjelder også kapasiteten til å produsere innhold. For eksempel i mangaform.

Som all annen manga finnes matmanga  i en rekke ulike sjangre for forskjellige målgrupper. Vi begynner med de mer virkelighetsnære hverdagsskildringene, såkalt «slice of life», der mat er det som fungerer som en ramme for fortellingen. Her tas vi med inn i vanlige folks verden, hvor mat er det som binder rollefigurene i serien sammen med hverandre. Ofte er disse seriene riktig så koselige.

I What did you eat yesterday av Fumi Yoshinaga møter vi en stoisk advokat som elsker å lage mat, og samboeren hans. Denne serien er en av mange som har oppskrifter innebygget i selve tegneserien. Her er det også overlapp med skeiv manga; Helt fra starten av gjøres det tydelig at selv om hovedpersonen Shiro er ute av skapet overfor familien sin, er han fremdeles ikke det overfor dem han jobber med.

I samme sjanger finner vi også Sweetness and Lightning av Gido Amagakure, en serie som handler om enkemannen Kōhei og hans unge datter, Tsumugi. Etter konas bortgang har matstellet vært stusselig, for Kōhei er ingen erfaren kokk. Etter at han møter den matelskende Kotori, som han også er mattelæreren til, begynner Kōhei med hennes hjelp å lære å lage mat. Også denne mangaen byr på oppskrifter, om enn hakket mindre integrert i selve tegneserien.

Profesjonell matmanga

Den neste gruppen matmangaer tilhører ikke alle samme sjanger, men de har en slags profesjonell vinkling til felles, med rollefigurer som enten arbeider med mat, eller som går på skole for å jobbe i matbransjen.

Noen serier, som Oishinbo av Tetsu Kariya og Akira Hanasaki, tilstreber en nokså høy grad av realisme. Journalisten Shiro er flink på kjøkkenet og har en særdeles fin gane. Han reiser rundt i Japan med sin kollega (og senere kone) Yūko, for å sette sammen «den ultimate meny» for avisen han jobber for. Serien ble voldsomt populær i Japan og holdt det gående i 111 bind.  Den ble pauset på ubestemt tid etter en kontroversiell historie om stråleverdiene i mat fra Fukushima-området i etterkant av kjernekraft-ulykken i 2011. Likevel, her er det mye lesestoff for den matglade mangafan.

Blant serier med studievinklingen har vi den søte Kitchen Princess av Natsumi Ando og Miyuki Kobayashi, som handler om kokkeskolestudenten Najika. Som liten pike ble hun reddet fra å drukne av en ukjent gutt som hun senere skal kalle «puddingprinsen» (et kjærlig navn som høres mye bedre ut på japansk). Han ga henne nemlig karamellpudding som trøst etter nesten-drukningen, da hun nylig attpåtil hadde blitt foreldreløs. (En noen hakk mindre realistisk manga, altså.) Som takk sverger hun å lage verdens beste dessert til ham en dag.

Ved hjelp av sølvskjeen han ga henne til å spise puddingen med, sporer hun opp prinsen sin til kokkeskolen hun blir elev ved. Dette er en søt shōjo-manga (manga rettet mot jenter), med oppskrifter inkludert.

Sensuelle matopplevelser

En annen manga med samme studievinkling er shōnen-mangaen (manga rettet mot gutter) Food Wars: Shokugeki no Soma av Yuto Tsukuda og Shun Saeki. Her møter vi Soma, som er sønn av en ekstremt dyktig kokk som driver sin egen lille familierestaurant, og som ønsker å overgå faren sin. For å kunne klare det, sier faren at han må begynne på en særdeles prestisjefylt og krevende kokkeskole. Men vil de i det hele tatt slippe inn en ussel arbeiderklassegutt i skolens snobbete kjøkken?

Serien er både spennende og morsom, og allerede i de første kapitlene får vi servert noen kjempekreative matkonsepter. Selv om det er en matmanga føles det ofte som å lese en actionserie, med stilige sideoppsett og heftige bevegelser i panelene. Likevel skal det sies at noe av seriens suksess trolig skyldes rollefigurenes voldsomme reaksjoner på den nydelige maten som tilberedes på sidene; et komisk «fan service»-grep, som sikkert også kan virke støtende på noen.

Fantastiske smaker

Matmangaer lar seg imidlertid ikke begrense av realisme. Det finnes drøssevis av fantasy-serier som har mat som tema eller ramme for historien. En spesielt populær serie i sjangeren er Delicious in Dungeon av Ryoko Kui, en serie om en gjeng eventyrere som taper en kamp mot en drage i grottene de utforsker. Magikeren i følget redder de andre ved å teleportere dem ut, før hun selv blir spist av dragen. Men de som dør i grottene kan vekkes til live igjen, så broren hennes, Laios, og to andre i gruppen bestemmer seg for å redde henne.

Med de fleste verdisakene og pengene sine liggende igjen inne i grottene, har de imidlertid ikke råd til å kjøpe seg mat til ferden. Her kommer matmanga-elementet inn, idet Laios foreslår at de rett og slett spiser monstrene de kommer over i de mystiske grottene. Her kokkeleres det med de mest fantastiske ingredienser, og selv om man ikke kan gjenskape oppskriftene, frister det å prøve.

Bergensk vaffelmanga

Det finnes også matmangaer som holder seg til nokså smale nisjer. Disse handler gjerne om noen som utforsker sjarmen ved én liten greie, for eksempel matpakker kjøpt på togstasjoner i Japan (ekiben), mat som er typisk for izakaya (barer som også serverer enkle matretter), søtsaker, eller alkoholholdig drikke.

Min personlige favoritt er en kort manga (one-shot) laget av en venn av meg, Pichu Tran, som også var en av mangaskaperne jeg jobbet med på Rakkan-antologien. Hans matmanga handler om noe så erkenorsk som vår elskede vaffel, og historien er satt til Bergen. Vaffelen er både en av stjernene, og middelet som bringer rollefigurene sammen. Ved å bruke flere av grepene som går igjen i sjangeren, har forfatteren laget en ekte norsk matmanga.

Inspirasjon til eksperimentering

Mat er universelt. Nylig snakket jeg med en lege som jobber med fordøyelse og ernæring, og han sa det som det er: hjernen er der for å fylle magen. Som matglad mangafan selv, har jeg latt meg friste utallige ganger av maten som dukker opp i seriene jeg leser. De har inspirert meg til å prøve nye ting på kjøkkenet, til glede for hele familien.

Mat er både enkelt og komplekst. Det er ernæring, livsgrunnlaget vårt, men også noe som bringer oss sammen, rundt middagsbordet. Det er fellesskap, kultur, identitet, kreativitet, teknikk og kos. Dette kommer frem i matmangaene også. Kanskje kan du la deg friste til både nytt lesestoff, og nye matretter på menyen.