Var du en jentunge på åttitallet og leste tegneserien «Prosjekt X» ble du flasket opp på historier der det var helt irrelevant om heltene var damer eller menn. Jeg var en slik jente og mitt største tegneseriehelt gjennom tidende er fortsatt Jean Grey, best kjent som The Phoenix.

Les om flere serieheltinner her

Phoenix

Phoenix, eller Føniks på norsk, er en av Marvels mektigste superhelter. Jeg ville gjerne skrevet DEN mektigste, men det er nok av nerdekranglinger om dette på nettet, og Jean Grey er ikke viktigst fordi hun hadde makt, hun er viktig på grunn av historien om hva denne makten gjorde med henne.

Musts om Marvel

Men først litt basic lærdom: Marvel Comics er et amerikansk tegneserieforlag som helt siden 1939 har vært DC comics sterkeste konkurrent. DC er forlaget der Superman, Batman og Wonder Woman er de største heltene. Superman er en perfekt alien, Batman er en ensom mangemillionær og Wonder Woman er en amasone med et noe forstokket mannssyn.
Hos Marvel vokste det fram flere ulike helter. Teamet Stan Lee og Jack Kirby skapte en ny heltetradisjon på sekstitallet. Nerden Peter Parker fikk superkrefter og ble helten Spider Man. En krøpling ble til guden Tor. Den blinde Matt Murdoch ble til Daredevil, Ben Grim i Fantastic Four ble den første stygge superhelten, og superheltgruppene til Marvel ble raskt utstyrt med kvinnelige medlemmer.

StormGoddess
Ororo Monroe, bedre kjent som Storm, hadde sin første opptreden i X-men i mai 1975.

Kvinnenes inntogsmarsj

Likevel var det først på slutten av syttitallet da teamet Chris Claremont og John Byrne tok over den lite populære X-men-serien at kvinnene ble mer enn svake forelskelsesobjekter. Ororo Monroe kunne kontrollere været, Polaris hadde makt over magnetismen, mens en av X-mens opprinnelige medlemmer, Jean Grey, ble seriens midtpunkt.

Første gang Jean viser kreftene sine i X-men får hun en vase til å sveve og en stol til å bevege på seg. Imponerende nok, selvsagt. Men ingenting mot de fire guttenes krefter som inneholdt alt fra å lage svevende isveier til å ha blikk like mektig som en atombombe. Hun ble selvsagt baben to av de andre teammedlemmene kjempet om. Intrigen var at leserne skulle heie på underdogen Cyclops og ikke på kjekkasen Angel.

Det godes problem

Det begynner ikke særlig lovende med Claremont/Byrne heller. På første side velger Jean å slutte som superhelt. Hun vil gjøre noe ordentlig med livet sitt. Samtidig som hun nok vil langt bort fra Wolverine og hans evne til å lukte hvor tiltrukket hun er av ham. Jean trenger ikke en jervs luktesans for å forstå at han er trøbbel. Og Jean er en fornuftig og god jente.

xmen01

Men nettopp fordi hun er god så kommer hun tilbake. Hun deltar i en viktig kamp i rommet, og på reisen tilbake er det hun som holder romskipet oppe etter at det blir ødelagt. Anstrengelsen er for mye for henne, hun brenner opp og håper bare at hun ikke dør før hun reddet de andre. Hun hører tankene deres bak seg, vet hvor redde de er. For henne. For seg selv. Og så skjer det. Energien hennes plukkes opp av en kosmisk kraft kalt Phoenix. En eksistens som alltid har eksistert der mennesker kan tenke, men som aldri har hørt noen kalle på henne. Før nå. Hun slår seg sammen med kroppen til Jean. På godt norsk kan man si at Jean blir besatt. Og mektig. Den mektigste.

jeanvsemmauxm131

For å sitere Peter Parkets avdøde onkel, Ben Parker: «Med stor makt kommer stort ansvar.» Jean blir mentalt forført av en mutant kalt Mastermind. Han får henne til å innse hvor mektig hun er, hvor lei hun er av snille, pliktoppfyllende Jean Grey. Og hvor sulten hun er. Et par bladsider senere er hun på vei ut i verdensrommet, hun er blitt et kosmisk enhet igjen, men med et menneskes maktsykhet og hunger. Hun suger en sol tom for flammer, uten å tenke på folka som lever på planetene rundt nevnte sol. De dør. Flere milliarder.

Jean Greys tragiske skjebne

Teamet Claremont/Bryne hadde tenkt å la Jean gå gjennom en intergalaktisk rettssak som skulle ende med at hun vant og ble kvitt Phoenix-kraften. Men Marvels sjefer ville det annerledes. Det kreatives teamets redaktør Jim Shooter måtte overlevere beskjeden: «Beklager, gutter, men Jean må dø!»

 

Dødenjpg

For forlagets helter kunne ikke være mordere. Kanskje et uforutsett drap kunne ha skjedd, men en planet med folk? Det kunne ikke noen gå fra ustraffet, uansett hvor populær helten var, eller hvor uskyldig hun var mens drapene pågikk.

Det er dette serieskaperne bak Jeans skjebne også innså. Mens rettsaken mot henne pågår og de andre mutantene er villig til å dø for henne, så retter hun et våpen mot seg selv og dømmer seg selv til døden.

 

Skjellsettende lesning

Jeg leste denne serien som 11-åring etter å ha byttet bladene til meg hos min lokale bruktbladsjappe. Jeg ante ingenting om dramaet som hadde utspilt seg hos Marvels lokaler en del år i forveien. Alt jeg leste og så var at verdens mektigste kvinne straffe seg selv for å la seg forføre av allmaktens hunger etter mer. Jeg satt gråtkvalt tilbake og fikk tanker om makt, hovmod, ansvar og selvrespekt som ingen bøker før hadde lært meg.

9-3deaths3

For Jean var min helt! Hun var den snille jenta som ofret seg for dem hun elsket. Men uheldigvis ble hun for mektig. Og urettferdig, som verden er, ble hun hypnotisert til å bli ond. Ondskapen åpnet opp for iskaldhet og grusomhet og da hun kom til seg selv tok hun konsekvensen av handlingene sine. Og begikk selvmord.

Det er en god grunn til at The dark Phoenix-saga er blitt stående som en av de viktigste utgivelsene i Marvels historie. Og midt i den sagaen sto Jean.

Les om flere serieheltinner her

3 KOMMENTARER

  1. Kanskje verdt å nemne at etter ein ide av Kurt Busiek så vart Jean Grey henta attende i eit av dei siste Fantastiske Fire av John Byrne (286) for å verte med i ein ny X-men serie, X-Factor (av Bob Layton og Jackson Guice) .

    Det vert då avslørt at når Chris Claremont og Dave Cokrum dropper Jean Grey i Hudson Bay så vert ho lagra i stasis i ein kokong, medan The Phoenix, ei umenneskeleg urkraft, kopierer hennar kropp og minner for å oppleve å leve som eit menneske.

    Dette er ifølge omskrivinga årsaken til alt gjekk skeis med henne etterkvart.

    Det vil seie at den ekte Jean Grey, ironisk nok, aldri var denne versjonen av Phoenix.

    Retroaktiv kontinuitet er gøy 🙂

    • Det er absolutt verdt å nevne. Men den nye Jean var ikke MIN heltinne. Alt dramaet rundt Scott i X-factor var bare kjedelig. Hun kom seg igjen først i New X-men, men det -selvsagt – fordi Phoenix ble en del av henne igjen.

      Så kanskje det var Phoenix jeg så opp til mest da. Ikke Jean selv.

  2. No prøvde dei seg jo med Dark Phoenix i tredje X-men filmen, men eg synast Joss Whedon & co sin «snikadapsjon» av Dark Phoenix saga i Buffy sesong 6 var ein betre versjon (og Alyson Hannigan kunne ha vore ein framifrå Jean Grey ein gong i tida,)

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.