Anmeldelse
Møkkapus: Hevnen er søt og stinker fisk
Sophie Souid og Thomas Hjorthaab
Gyldendal, 2024
Hver eneste sommerferie ser man artikler om katter som dumpes. Eieren har jo bedre ting å gjøre! Neglisjering av kjæledyr er ikke utelukkende en sommeraktivitet, for i drømmen om søte bilder til Instagram og en myk pels å klappe på, glemmes de kjedelige oppgavene. Da blir den søte lille kattungen fort til … en Møkkapus.
Møkkapus er frustrert over at eieren hans, tenåringen Sivert, bruker ham som syndebukk når noe går galt. Når Sivert får seg kjæreste mister Møkkapus sine mordforsøkoppmerksomheten de tidligere har fått, og han prøver å å skremme bort kjæresten. f Souid og Hjorthaab bruker satire og mørk humor for å utforske hvordan kjæledyr blir sett på som en byrde når de ikke lenger oppfyller eierens idé om hva et kjæledyr skal være.
Iste på en varm sommerdag
I en bokhylle full av pedagogiske barnebøker, er Møkkapus en iste på en varm sommerdag. Det er kjempebra å snakke om følelser og samhold, men av og til trenger vi alle å høre at «Sivert skal få lua si byttet med en plastpose», etterfulgt av en rekke groteske illustrerte mordforsøk.
Det kan være ensomt å planlegge mord, så Møkkapus har fått med seg nabodyrene Pipelort, Killer Karen og Mickey Mops.
Denne mopsen er nødt til å være en av de søteste karakterene jeg noensinne har sett. Han er en liten mops som sluker hva som helst som en slange, og kroppen blir formet etter det han spiser.
Hverken forfatter, illustratør eller redaktør ser ut til å ha tatt hensyn til barns noe begrensede ordforråd. Serien er krydret med psykologiske og relativt avanserte begreper, som når Møkkapus rettferdiggjør dyttingen av Killer Karen ved at det er en del av hans «kreative fase». Man leser jo bøker for å lære nye ting, og det kan umulig skade at den barnevennlige synonymordboken blir lagt på hyllen i blant. Noe boken kunne spart seg for, er derimot ordspillene. Å lage et ordspill er ikke vanskelig. Det vanskelige er å få det til å fungere i kontekst og faktisk gjøre det morsomt. Jeg tror verden ville vært et litt bedre sted hvis barnebokforfattere gikk utifra at de ikke har det som skal til for å få et ordspill til å fungere.
En tegneserie?
Boken består av rene tekstavsnitt med illustrerte sider, men bryter av og til ut i oppslag med tegneserieruter. Det første formatskiftet virker villkårlig, ettersom boka går inn i tegneserieformatet for å holde en dialog mellom Møkkapus og medhjelperne. Her utnyttes ikke formatet fullt ut, ettersom karakterene bare står og snakker. Heldigvis tar det seg opp, og neste gang vi blir sendt inn i et tegneserieoppslag er det action, kakesprut og kaos.
Diskusjonen om hvorvidt noe er en tegneserie må være den kjedeligste noensinne, og jeg ser ingen grunn til å dra frem kalkulatoren og begynne å telle virkemidler. Møkkapus har ambisjoner forbi det tradisjonelle tegneseriemediet, og bruker virkemidler fra både barnebøker som Rampete Robin og webcomics som Hyperbole and a Half. I stedet for å møte alt nytt med et oppgulp om tradisjon og «jeg-synes-at», skal vi klappe for nytt og annerledes. Hvordan skal vi gå videre, utvikle oss og bli underholdt, om det ikke er ved dytting av sjangergrenser?
Møkkapus har også følelser
Mellom kaos og attentat ligger det en fin historie her, om en katt som utagerer fordi han ønsker oppmerksomhet. Møkkapus har følelser! I møte med Petra, kjæresten til Sivert, prøver han å være kald og klorete, men når hun klapper ham på hodet, smelter han tilbake til Koseklump-Ronaldo. Når Petra slår opp med Sivert, søker Sivert trøst hos Møkkapus, og i klemmen mykner blikket til Møkkapus, og det avsløres hva han egentlig ønsker: Nærhet, kjærlighet, og at de kreative mordforsøkene hans får den oppmerksomheten de fortjener.
Møkkapus – Hevnen er Søt og Stinker Fisk er en bok som våger å bryte med det konvensjonelle, og leverer en blanding av mørk humor, satiriske observasjoner, og absurde situasjoner. Den balanserer på en knivsegg mellom det groteske og det hjertevarme, og gir oss et skråblikk på forholdet mellom mennesker og kjæledyr. Gjennom en original historie og minneverdige karakterer, klarer den å underholde samtidig som den får oss til å reflektere.
Dette er en bok som ikke tar seg selv for høytidelig, men som samtidig har noe på hjertet. Mer absurd barnelitteratur, vær så snill!
