Morten Harper er tegneseriekritiker (blant annet i Empirix), fagbokforfatter, og skriver om tegneserier i flere tidsskrifter. Han er født i 1973 og bor i Hell i Trøndelag.

Med seg i vurderingsutvalget for tegneserier får han Akin Duzakin, illustratør og barnebokforfatter utdannet ved Kunsthøyskolen i Oslo. Han er født i 1961 og bor i Son i Viken. 

I tillegg blir Kjersti Eide Hatland gjenoppnevnt. Hun er spesialbibliotekar, født i 1980 og bor i Bergen.

– Disse tre utvalgsmedlemmene har forskjellig kompetanse og bakgrunn. De representerer også en fin spredning med hensyn til alder og geografi. Kulturrådet er glad for at Kjersti, Morten og Akin har sagt ja til å sitte i vurderingsutvalget for tegneserier, sier Jone Erøy i Kulturrådet.

Harper og Duzakin erstatter dermed Hans Ivar Stordal og Christian Bloom i utvalget.

Hvordan nå ut til flere

– Jeg er glad for å være del av et tegneserieutvalg med solid kompetanse både om formidling med bibliotekaren Kjersti Eide Hatland og fra illustratørperspektivet med Akin Duzakin, sier Morten Harper.

Harper peker på at støtte og innkjøp fra Kulturrådet har vært og er viktig for utviklingen i norske tegneserier. Det gjelder økonomien for serieskaperne og tegneserieforlagene, og midlene har også gjort bokforlagene mer interesserte i å utgi tegneserier, mener han.

– Jeg ser frem til å være med å føre den kultursatsingen videre. Noe jeg er særlig opptatt av er hvordan gode serier kan nå ut til flere lesere. Jeg ønsker å se på hvordan kulturrådet kan bidra til enda bedre formidling og spredning av seriene. For eksempel vil det være interessant å se hva den nye forsøksordningen med innkjøp også til 200 skolebiblioteker betyr for tegneseriene, sier Harper til Empirix.

En av utfordringene Harper trekker frem, er å finne en god balanse mellom å konsentrere midler som monner rundt enkelte prosjekter og utgivelser som er «bautaer», og samtidig spre tilstrekkelig midler utover for å sikre bredde og nyskaping.

– Kulturfondet er totalt 950 millioner kroner årlig, og midlene til tegneserier er en beskjeden andel. Jeg mener utvalget godt kan bidra til å tydeliggjøre eventuelle udekte behov for finansiering på tegneseriefeltet, sier Harper.

– Tydelig i vekst

Medlemmene i utvalget blir valgt for en periode på to år. Avtroppende leder Hans Ivar Stordal (som satt to år i utvalget før han ble leder) skrev på Facebook i februar at han de siste fire årene har «vurdert 202 søknader om produksjonsstøtte og 134 bøker til innkjøpsordningen. Til sammen har vi fordelt noe à la 27 millioner kroner.»

– Den norske tegneseriescenen er utrolig vital, og tydelig i vekst. Vi har lest to Brageprisvinnere, episke fantasyeventyr, humorstriper, satirespark, litterære adaptasjoner, selvbiografier, syrete science fiction, nyskapende formeksperimenter, krim, dokumentar- og sakprosaserier, poetiske skildringer – og mye annet, skriver han. 

Sammensatt gruppe

Ved oppnevning av nye utvalg legger Kulturrådet vekt på ulike forhold, skriver Jone Erøy på e-post til Empirix, og fortsetter:

«Best mulig og relevant kunst- og kulturfaglig kompetanse er et hovedhensyn, dette for å sikre høy kvalitet i utvalgenes arbeid. Kulturrådet skal sikre et mangfoldig og bredt tilbud av kunst- og kulturuttrykk for flest mulig. God geografisk spredning blant medlemmene i utvalgene og et særlig blikk på samfunnsgrupper som er underrepresentert i kulturlivet, er derfor også sentrale hensyn når nye fagutvalg oppnevnes. Krav til kjønnsmessig likevekt er også et krav i statlige utvalg».

De neste søknadsfristene er forøvrig 3. mars for prosjektsøknader (del av tilskuddsordningen til litteraturproduksjon), og 5. mai for innkjøpsordningen for nye norske tegneserier. 

Vil du vite mer om hvordan man skriver en god søknad, har tidligere utvalgsleder Hans Ivar Stordal skrevet denne guiden for Empirix.


[Foto av Morten Harper: Siri Quamme Kittilsen]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.