Anmeldelse

Mulanosaurus Rex
Øyvind Torseter
Cappelen Damm, 2021

Veien er målet. Jeg sier det hver gang jeg er ute på tur med barna mine. Planlegges en tur til et vitensenter, må vi like fullt stoppe for å utforske trær, grusete terreng eller nedkjøles med is før vi er i nærheten av inngangsporten. Humlen skal suse, småpraten avfyres, refleksjonene avdukes. Veien er målet.

Sånn er livet hos de mindre menneskene, det skjer mens de voksne sjekker dagsprogram, som de avbryter med livsviktig informasjon som setter de fleste dager ut av kurs. Verden i seg selv er kulisser nok for enhver oppdagelse.

DIY dinosaur

Mulegutten har fått seg jobb på Naturhistorisk museum som dinosaurekspert. Problemet er at museet har synkende besøkstall, og Mulegutten tror at han ikke klarer å levere like gode fossile anskaffelser som forgjengeren klarte. Slik begynner jakten hans på en ny sensasjon, en attraksjon de besøkende kan beundre i hopetall slik at museet igjen kan blomstre. Øyvind Torseter formgir karakterene med naivistisk og forenklet strek som skaper en fin kontrast til de mer detaljrike omgivelsene han plasserer dem i. Vekslingen mellom svart-hvite serieruter mot duse fargede helsidetegningene skaper en god flyt. 

Etter fåfengte googlesøk roter Mulegutten frem benrester fra lageret som gir ham ideen om å skape en ny art. Med kløkt og iver bygger han frem et fantasiskjellett med kosteskaft, hyssing, reimer og stolbein. Da den store anerkjennelsen uteblir fra fagmiljøet fortsetter Mulegutten idemyldringen om å oppnå suksess på museet. Det ideelle ville være, tenker han, om han kunne funnet en levende dinosaur. 

Det er her historien blir komplisert. Mulegutten inviteres med på en stor dinosaurjakt med landets kjipe president som ønsker å utvinne olje. Jakten skal med andre ord lette begge problemer; den ene på kort sikt, den andre på lang sikt. Historien kommer til kort fordi veien er ikke målet i denne fortellingen. Man dveler ikke ved øyeblikkene, dinosaurjakten fremstår som heseblesende og uinspirerende. Øyvind Torseters stil har en iboende distanse i seg, noen ganger nærmest nostalgisk. Ansiktsuttrykk og handlinger underspilles, dramatikken trer sjeldent frem, det er noe behagelig og lavmælt over uttrykket. 

Urtidens evige aktualitet

Dinosaurer vil aldri bli passé. Dinosaurbøker for barn er imponerende smekket med kompliserte informasjonsrekker om de ulike artene, hvor de befant seg geografisk og i hvilke epoker. Sagt på en annen måte; barn forsker på dinosaurer takket være gode fagbøker for målgruppen. Alt ligger derfor til rette for en fortelling om en dinosaurekspert.

Dessverre fremstår Mulanosaurus Rex som en fortelling uten en reell historie, og uten en underbygget illustrativ dramaturgi blir historien vag. 

Kunsthistoriker som bor og arbeider i Oslo. Arbeider til daglig som direktør for Trafo Kunsthall.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.