
Anmeldelse
Munnu – En gutt fra Kashmir
Malik Sajad
Oversatt av Emma Bakkevik
Minuskel forlag, 2024
Tegneserieroman Munnu En gutt fra Kashmir er en hybrid mellom ulike sjangre. Formmessig er boken en fabel, med dyrefigurer som speiler den Kasjmirske befolkningen. Innholdsmessig er det en semibiografisk skildring av forfatterens formative år i Kashmir på 1990- og 2000-tallet. Malik Sajad er født i 1986.
Ettersom boken skrider frem, tar fortellingen mer og mer form av en tegneseriereportasje, med vekt på okkupantenes ugjerninger i Kashmir. Kashmirkonflikten har pågått siden 1947 og landet er i dag fordelt mellom India, Kina og Pakistan. Serieskaperen formidler at befolkningen har et annet ønske. «Vi vil ha frihet!» roper de.

Hverdag under okkupasjonen
For- og baksiden på boken ser ut som en Kashmirsk gravstøtte, og i boken får vi se mange slike, inkludert en mengde martyrgraver. Omslaget kan også se ut som et bønneteppe, eller en bønnenisje, men dette har mindre betydning for handlingen. Hovedpersonen er nemlig ikke typen som ber noe særlig, selv om navnet hans, Sajad, betyr «han som ber mye i Moskeen». Ikke lærer han seg å lese arabisk heller, til tross for utstuderte fysiske avstraffelser på koranskolene. Torturmetodene har lærerne lært av militæret.
Hovedpersonen har samme navn som forfatteren, men omtales konsekvent i boken som Munnu – fordi han er minst i familien. Som karakter er Munnu både sårbar og søt, og det er vanskelig å ikke føle empati med ham. Samtidig er han en person som går sine egne veier, til allmenn irritasjon. På koranskolen skriver Munnu dikt til en jente han er forelsket i. Når koranlæreren og faren finner ut av det slår de ham så hardt at han ender på sykehus.

Mindreårig avistegner
Hovedpersonen ser opp til sin far som er kunsthåndverker, og blir raskt dyktig til å tegne. Allerede som 13-åring debuterer han som avistegner, og slik får han også anledning til å tenke fritt. Herfra blir okkupasjonen en inspirasjonskilde. Munnu går på skole på dagen og sykler videre til drømmejobben sin om kvelden. Redaktørene lærer ham å raffinere de politiske kommentarene sine slik at de blir både krasse og balanserte samtidig. Dette blir nyttig når han som voksen får anledning til å stille ut kunsten sin i India. Flere ganger ender han likevel nesten i fengsel.
Mot slutten av boken får Munnu et bestillingsoppdrag om å lage en tegneserie á la Joe Saccos Palestina (1993-1995, norsk utgave 2006). Munnu En gutt fra Kashmir er oppgavebesvarelsen på dette oppdraget. Sajads tegneseriedebut fra 2015 virker imidlertid vel så inspirert av Art Spiegelmann.

Antropomorfe hjorter
I likhet med Art Spiegelmans Maus bruker Sajad antropomorfe dyrefigurer. Utlendinger og militæret er mennesker, men den Kasjmirske befolkningen tegner han som nasjonaldyret hangul – populært kalt kashmirhjort. Dette er en truet dyreart.
«I Kashmir er dyr viktigere enn mennesker» utdyper Munnu om denne idéen, som han opprinnelig brukte som avistegner. Mot slutten får dette dyrebildet en enda dystrere virkning
Journalistikk «er slemt» fastslår Munnu etter å ha forsøkt å intervjue flere sørgende vitner og enker: «Vi strør bare salt i såret og leker med følelsene deres ved å gi falske forhåpninger om at noen vil komme og redde dem etter å ha lest historiene deres».
Slutten følger opp denne konklusjonen med en mørk følelse av resignasjon. Etter å ha dokumentert okkupantenes barbariske fremferd over flere hundre sider, viser til slutt Sajad hvordan volden smitter over. Hans egne landsmenn har nå også begynt å oppføre seg som dyr. Munnu snur dem ryggen.
«Glem ham» roper en gjeng voldtektsmenn etter ham når han går sin vei. På den siste siden er det lite menneskelighet igjen å spore.
Sterke anmeldelse, som gjør meg interessert i å lese denne, gjerne kjøpe den også.