Anmeldelse
Når mørket senker seg: Lisou
Marion Achard, Toni Galmés
Oversatt av Britt Schhjøth-Iversen
QlturRebus forlag, 2026
«Jeg er ti år. Og krigen ser aldri ut til å ta slutt.»
Lisou
Lisou er en jente som lever sitt liv som unge jenter flest – det lekes på loft og i hager, man stønner over lekser og oppvask, og å leke i snøen noe av det morsomste som finnes. Men Lisou er en jødisk jente i Frankrike i 1943 og krigens realitet er aldri langt unna.
Frankrikes historie under andre verdenskrig er sammensatt. Mens mange tenker på den franske motstandsbevegelsen eller general DeGaulles kamp mot Tyskerne, fantes det også et annet Frankrike: Etter landets kapitulasjon tok Marskalk Pétain, den franske krigshelten fra 1.verdenskrig, makten. Han forhandlet frem en avtale med tyskerne om at de ikke skulle okkupere hele Frankrike, mot at hans nyetablerte regjering skulle samarbeide. Dette regimet, kalt Vichy etter byen hvor regjeringen etablert seg, ble en marionettstat for tyskerne. I praksis fulgte de alle kravene som tyskerne ba dem om, herunder jødeforfølgelser.
Det er dette som er bakteppet for hovedpersonen Lisou og hennes families opplevelser, der de må ikke bare må frykte tyskerne, men også franskmenn som sympatiserte med Vichy-regimet.
Spenning og dilemmaer
Etter en kort retrospektiv introduksjon, begynner Lisous historie i sommeren 1943. Familien er på flukt og gjemmer seg i en hytte, hvor de etablerer et slags hverdagsliv i skjul. Men en dag banker tyske soldater på døren og minstejenta Lisou havner i en forferdelig situasjon hvor hun forsøker å varsle resten av familien mens storesøster Mylaine blir igjen for å fjern alle spor før hun selv skal flykte. Men Mylaine forsvinner – antageligvis tatt av tyskerne.
Under den uopphørlige letingen etter den manglende søsteren, bygger tekstforfatter Marion Archard over flere sider opp en enorm spenning. Det er mange dilemmaer som familien må ta stilling til: Skal de redde seg selv eller skal de forsøke å finne Mylaine? Og vil det i det hele tatt være mulig?
En problemstilling som man møter i mange historier fra okkuperte områder – det være seg i datidens Frankrike eller nåtidens Ukraina – er også veldig til stede her: Hvem kan man egentlig stole på? Virvelstrømmen av følelser, motstridende valg og umulige tanker river i en familie som er satt i en umulig situasjon.
Hverdag i krigen
Streken til tegner Toni Galmés er neddempet, nesten myk, og skaper en kontrast til forfølgelsen i det fjerne. Fargene er duse men effektfulle – den nedtonede stilen overskygger ikke den underliggende dramatikken, tvert imot lar den dramatikken komme enda tydeligere frem. Dermed understreker tegnestilen også hvordan situasjonen må ha fortonet seg for de samtidige – full av rykter, engstelser, håp og fortvilelse.
Historien er sterkest når den viser hvordan det tross alt etableres en hverdag, på tross av krig og forfølgelse. Barna leker og har sine glade og mindre glade dager slik som alle barn har, på tross av hva som lurer i bakgrunnen. I så måte minner historien noe om Anne Franks dagbok, som også veksler mellom det vi kan kalle typiske tenåringsproblemer og angsten for å bli arrestert, deportert og deretter noe som man bare kunne ane.
En episode setter tydelig barneperspektivet opp mot de voksnes prat om massearrestasjoner av jøder. Her eksemplifiseres de voksnes dilemma ved at de prøver å skjerme lille Lisou for historien som sirkulerer i byen, men de klarer ikke å unngå at hun får meg seg mye – ikke minst forplanter de voksnes angst seg også som en redsel i henne. Da hun blir sendt opp på loftet sier hun til seg selv: «Det er alltid det samme. De tror jeg ikke er stor nok til å forstå. Men jeg er stor nok til å forstå… og til å være redd».
Sann historie
Når mørket senker seg har en særegen effekt også i det den ikke viser. Kunnskap om holocaust blir fort abstrakt statistikk. Det faktum at det handler om menneskeskjebner kan falle i bakgrunnen. Slikt sett er denne tegneserien en påminnelse om hva holocaust egentlig handlet om – forsøket på å utrydde et helt folk, som medførte seks millioner myrdete individer, alle like individuelle som lille Lisou. Historien om Lisou har dermed også en erindringskultruell dimensjon, ved at den viser historien om jødeforfølgelsen og holocaust som noe som skjer i en nåtid, ikke kun som historisk tilbakeblikk.
Albumet er delvis fortalt retrospektivt, et grep som fungerer både som historisk kontekst og som kommentar til de konkrete hendelsene som foregår i hovedhistorien. Marion Achard har også lagt til et fyldig etterord, både fra serieskaperen selv og fra utgiveren, som ytterligere plasserer historien i dens historiske kontekst. For mange lesere vil særlig detaljene omkring jødeforfølgelsen i Grenoble og den italienske sonen være ny informasjon og interessant å lese om.
Helt til slutt er det en interessant og gripende sammenstilling av de reelle personene som tegneseriefigurene er basert på, samt deres skjebne etter at historien i boken er slutt. Albumet nevner i etterordet også at den kjente holocaustoverlevende og -dokumentatoren Serge Klarsfeld har lest gjennom historien, som gir albumet ytterligere historisk tyngde.
Oppsummert er Når mørket senker seg en meget godt fortalt historie, som hensetter leseren til en tid som det er vanskelig å leve seg inn i. Holocaust, folkemordet på jødene, blir enda tydeligere i sin absurde grusomhet når det blir kontrastert med en families kamp mot enorme odds. Denne historien fortjener ekstra oppmerksomhet i dag, i en tid hvor jødehatet igjen er på fremmarsj i store deler av verden.
