Det er tidenes varmeste sommer i Nord-Norge, og Jens er 17 år og forelsket i kompisen sin, Niklas. Men Niklas er sammen med Gunn, og Jens reiser til onklene sin på Finnsnes for å få litt avstand til sin egen fortvilte situasjon. Her blir han kjent med Edor, og sommeren begynner å handle om en annen kjærlighet enn den han har forlatt.
Svenske tilstander
Svenske Anneli Furmark har gitt ut en rekke tegneserier siden debuten hos Galago på 1990-tallet, og har kunstfaglig bakgrunn. Nærmere kommer vi ikke er hennes adapsjon av Monika Steinholms norske ungdomsroman med samme navn fra 2016, og kom først ut på Wibom books i vår. Steinholm selv har deretter oversatt teksten tilbake fra svensk når den nå kommer i norsk utgave på Vigmostad Bjørke.
Nærmere kommer vi ikke
Monika Steinholm og Anneli Furmark
Vigmostad Bjørke, 2018
Furmark vokste opp i Luleå i Norrland, og er opptatt å formidle det spesielle nordsvenske landskapet i arbeidet sitt. Hun har i tillegg publisert selvbiografisk materiale fra ungdomstiden herfra, og i tidligere utgivelser, som trilogien på Kartago med bøkene Fiskarna i havet, Jordens medelpunk tog Den röda vintern, spiller vær og natur en stor rolle.
I denne boken arbeider hun videre med temaene, og tegningene gjenspeiler dette: Både personene og omgivelsene de beveger seg i fremstår godt forankret i teksten til Steinholm. Hovedpersonens Jens har røde krøller og store grønne øyne, og tegnes nærmest med barnestreker frem som en stor, snill, stille kar. Edors tynne og markerte skikkelse har inkarnert den brå usikkerheten som preger hele karakteren hans, og de to sammen fungerer godt som fysiske motpoler – særlig når kroppene deres etter hvert møtes fysisk.
Tilbake til naturen
Boken er strukturert som en dagbok hvor Jens og Edor fører ordet i annethvert kapittel. Furmarks utstrakte fargebruk understreker den tidvis såre og opprivende fortellingen, og binder sammen de to versjonene vi får av det som skjer. De ungdommelige misforståelsene, panikken som oppstår i vanskelige situasjoner, skammen over reaksjonene på sine egne følelser og tiltrekningen mellom de to guttene som blir stadig sterkere: Furmarks tegninger lar oss forstå nyansene i bokens handlinger og utfyller den effektive replikkbruken, en måte å spalte narrativet på mange vil huske fra tv-serier som The Affair.
Et annet slående trekk ved boken er de mange naturtablåene som ledsager handlingen: Fjellpartiene på yttersiden av Senja fungerer både som grense og mulighet for ungdommene som betrakter dem, og den spesielle stemningen under midnattssolen forsterker innfallene til hovedpersonene i boken. Steinholm og Furmark har funnet et uttrykk hvor de sammen får tegnet og skrevet frem den dramatiske fortvilelsen som ligger i dette materialet, og samtidig vist hvor sjokkartet og overveldende god den første forelskelsen likevel kan være.
Kjærlighet og ærlighet
Nærmere kommer vi ikke er en frittstående oppfølger av Steinholms debutroman Fuck verden fra 2015. Der var Jens med som en bikarakter, mens han i denne boken reiser bort fra Tromsø og inntar hovedrollen i kjærlighetshistorien som utspiller seg mellom ham og Edor i noen varme, lyse sommeruker. Steinholm er selv fra Tromsø, og lokale geografiske referanser er plukket opp og videreutviklet av Furmark. Boken er tydelig etablert i det nordnorske, og Edor tar derfor en tur ut på fjorden med båt når han trenger fred til å tenke, mens låta Hjemmeseier av Herman og Kråkesølv brukes som et gjennomgående grep for å fargelegge sinnsstemningen hos karakterene. Jens kan ikke svømme når han kommer til Finnsnes, og de to onklenes forsøk på svømmeopplæring i det iskalde vannet er gjenkjennelig for alle som har forsøkt badetemperaturene nord for polarsirkelen!
Det føles nærliggende å lese denne boken opp mot Blå er den vakreste fargen av Julie Maroh (til norsk ved Christina Revold, Minuskel 2013), som også handler om ung homofil kjærlighet. Men like mye er dette en bok om å forstå sine egne relasjoner og finne ut hvem man vil være. Slik kan den også ligne på andre nylig utgitte coming of age-serier som Magnhild Winsnes’ Hysj (Aschehoug 2017) eller Mariko og Jillian Tamakis Den sommeren (til norsk ved A. Audhild Solberg, Cappelen Damm 2017), om enn med eldre hovedpersoner.
Nærmere kommer vi ikke er likevel først og fremst en kjærlighetshistorie om ungdommer som tviler på sin egen forelskelse, og underveis tar avstand fra både den, seg selv og den de forelsker seg i. Steinholm og Furmark skildrer med troverdighet hvordan de to ungdommene, og vennene rundt dem, i løpet av sommeren bruker sin egen tvil og skam til å skjønne hvem de selv er, og at hvem de er betyr noe. Dette gjør etter min mening romanen vellykket også som en større fortelling om identitet. Edors fortvilelse over å bli forhåndsstemplet fordi han er kjent som den lokale villstyringen er gjenkjennelig for alle som har følt seg fanget i sitt eget image. Jens er på den andre siden en mye sindigere kar, og en viktig påminnelse om at også velfungerende folk har sitt å stri med, og at de feigeste noen ganger kan vise seg å være de modigste. Legger du til villkjøring med moped, omreisende tivolier og de rosa paljettjakkene til Bobbysocks, får du en tegneserieroman som både er munter og melankolsk.
Nærmere kommer vi ikke er en bok som burde leses av ungdommer og voksne som har vært i en krise og glemt hvor altoppslukende det var – eller som lurer på om de skal tørre å kaste seg ut i en.
