Neokapitalisme, føydalisme og avansert teknologi

Stater og land finnes ikke lenger. Etter et globalt økonomisk sammenbrudd og en krig som førte til den såkalte «Macau-avtalen», har verden blitt delt inn i seksten territorier. Hvert territorium blir styrt av en styrtrik familie som regjerer med jernhånd.

I Lazarus-verdenen kontrollerer én prosent av befolkningen alle verdens ressurser. Samfunnet er kraftig segregert: Verdens befolkning har blitt delt inn i tre grupper: De regjerende familiene; familienes ansatte og tjenere; og alle de andre – kalt «avfallet» og behandlet som sådan. Det store flertallet lever i dyp fattigdom, uten mye håp om bedring. Unntaksvis kan noen få begavede individer rykke opp i middelklassen og oppnå status som livegne for familiene.

Hver regjerende familie har en Lazarus, en genetisk modifisert og kybernetisk forbedret supersoldat. De er hånden som slår og skjoldet som beskytter. I tillegg til å lede familienes militære styrker, er de livvakter, snikmordere og bødler. Men de fungerer også som ambassadører mellom familiene, og nyter en viss diplomatisk immunitet. For å bevare balansen mellom familiene og minske risikoen for masseødeleggelse, har produksjonen av mer enn én Lazarus per familie blitt forbudt.

Opp fra de døde

Fortellingen handler om Carlyle-familiens Lazarus, Forever (Eve) Carlyle. Den begynner i år «X+64» (etter Macau-avtalen), rett etter at Forever tilsynelatende har blitt skutt og drept av en gruppe inntrengere i et privathus på Carlyles domene.

De første sidene i tegneserien setter tonen: Vi innser raskt at Forever er en kvinnelig kriger med overmenneskelig styrke. Hun har evnen til å gjenoppstå selv når hun har blitt dødelig skadet – derav navnet Lazarus.

Lazarus er skapt av forfatteren Greg Rucka og kunstneren Michael Lark i samarbeid med fargeleggeren Santi Arcas. Den hører til blant de beste og mest populære seriene hos et forlag som allerede er bortskjemt med slike (Saga, Y: The Last Man, Paper Girls, East of West, etc.).

Tegneserien består av «hovedserien», Lazarus, mini-serien, Lazarus X-66, og Lazarus: Risen (hvis nyeste utgave kom ut i fjor høst). Serien er like spennende i 2023 som den var da den først ble utgitt, for ti år siden – og nå nærmer den seg endelig slutten.

Krigsmaskin med empati

Carlyle-familien skiller seg ut blant de 16 familiene ved at de har utviklet en svært avansert genteknologi. Den har Carlyle-medlemmene brukt på seg selv, noe som har gjort det mulig for dem alle å eldes uten å oppleve alderdommens følger. Dette har skapt sjalusi og frykt i mange av de andre familiene, og erkefiendene i Hock-familien gjør alt for å sikre seg teknologien.

Forever fremstår som en blanding av alle de sterke heltinnene man kunne se på TV og i tegneserier på 1990-tallet: Sidney Bristow fra TV-serien Alias, Marvels Elektra, Wonder Woman, med en skvett av Ellen Ripley i Alien: Resurrection og Sarah Connor i Terminator 2. Hun er pen, sterk, smart og dødelig. Hun adlyder ordre uten å nøle. Men henrettelsene hun må utføre og alt de fører med seg, tærer på henne uten at hun klarer å sette fingeren på hva som plager henne.

Carlyles toppforskere (ledet av en av Forevers søstre) oppgraderer nemlig Forever kontinuerlig, og forsikrer seg om hennes urokkelige lojalitet til familien. De overvåker henne døgnet rundt, og tilbyr psykologisk støtte (hjernevasking) og psykiatrisk tilsyn. De fôrer henne også med Oksytocin og andre former for medisiner som sikrer at hun forblir lojal mot familien. Mottoet til en Lazarus er jo «Familien fremfor alt».

Terminator-bambi

Jeg liker at Forever opptrer som en svært effektiv og dødelig krigsmaskin når hun er på oppdrag, men at hun samtidig fremstilles som en reflektert og empatisk ung kvinne (hun er 19 år gammel i begynnelsen av tegneserien), som tenker før hun handler, og som stiller spørsmål ved identiteten sin. Dette er ganske atypisk i action- eller krigstegneserier. Dessuten har hun et sterkt behov for kjærlighet, og alle i Carlyle-familien har blitt oppfordret av familiens patriark til å behandle henne som en søster – i hvert fall så lenge hun er i nærheten.

Forfatteren Rucka lykkes med å utvikle Forevers forhold og interaksjoner med familien, med de andre lazari og familiene, parallelt til hovedhandlingen. Forever har venner og kolleger, hun er i et romantisk forhold med en annen lazarus, og hun har en dysfunksjonell familie som hun er glad i.

Som en slags Bambi i Terminator-drakt utviser Forever en viss naivitet når hun prøver å forstå hvem hun er og hva hun føler. De barbariske treningsteknikkene hun har blitt utsatt for, har ikke knekket all menneskeligheten i henne i henne. Tvert imot er hun kanskje den eneste med et hjerte i den iskalde og manipulerende Carlyle-familien. Det er disse kontrastene, i tillegg til et velutviklet plott, som gjør tegneserien så god.

Drap og andre skitne triks

Når man først begynner å forstå kompleksiteten i denne verdenen, med sine politiske intriger, drap, skitne triks og familiedrama, er det lett å bli hekta.

Det er hovedsakelig to fraksjoner i den globale, verdensødeleggende konflikten som pågår i tegneserien: Carlyle-blokken og Hock-koalisjonen. Carlyle-familien styrer det meste av det som tilsvarer det vestlige USA og en del av Canada, mens Hock-familien herjer over det østlige USA, Karibia og resten av Canada. Hver av dem har sine allianser verden rundt, og Armitage-familien er en av få som klarer å holde seg nøytrale. Mottoet sitt har Carlyle-familien tatt fra den romerske keiseren Caligula: Oderint dum metuant («La dem hate meg, bare de frykter meg»).

Det sentrale vendepunktet i fortellingen er når Forever mottar en anonym melding som sår tvil om hennes rolle og plass i Carlyle-familien. Mens hun grubler over det – begynner de to fraksjonene å bevege seg inn på hverandres territorier.

Rik og realistisk verden

Til en viss grad kan atmosfæren i Lazarus, med sine politiske intriger og flyttende allianser, sammenlignes med seriene Kodenavn XIII og Largo Winch av belgiske Jean Van Hamme – bare med global krig, genetiske manipulasjoner og kybernetisk oppgradering.

Fortellingen fanger leseren fra starten, og spenningen avtar aldri. Den dystopiske verdenen Rucka har skapt er utrolig rik og svært realistisk. Lazarus er en actionfylt og avhengighetsskapende tegneserie, og en sterk kritikk av hvordan verden kan utvikle seg. Men til syvende og sist handler den om hvem man er, og hva man står for – og om hva familie egentlig betyr. Jeg venter spent på å se hvordan serien vil bli avrundet.

OBS: Hele Lazarus-serien, samt Lazarus: X+66 (en tilleggsserie som fokuserer på sidekarakterer i løpet av en 12-månedersperiode), er planlagt utgitt i store samlebind. De tre første kommer ut i juli 2023. En oversikt over de mektigste familiene i serien, og mye bakgrunnsinfo (som for eksempel kan brukes i rollespill), finner man i Lazarus: Sourcebook collection vol. 1.