Anmeldelse

Nordlys 8 – Reisen til Røros
Malin Falch
Bonnier/TNT, 2026

Nye og gamle venner – samt fiender, forenes i bok nummer åtte av Malin Falchs tegneserie Nordlys. Hva passer vel bedre da enn å introdusere dem for et moderne norsk landskap? Plottet skrur seg til når serieskaperen tar med Sonja, Espen, Lotta, Kjetil og Nøkken til postkortvandring i Røros.

Vet du ikke hvem disse personene er gjør det ingenting. Boken er lett å følge og kan fint leses selvstendig, uavhengig av de tidligere bøkene. Det er ikke verst med tanke på seriens langstrakte tilblivelse og stadig voksende persongalleri.

Eksotiske Norge

Nordlys-eventyret går langt tilbake i tid. Et tidlig startpunkt er da Falch, i en alder av tjue år, publiserte sin første digitale tegneserie, den postapokalyptiske webserien Zombie Waffe (2011-2012). Serien hadde et ironisk metaaspekt og handlet om den norske utvekslingsstudenten Ståle.

Etter endt kunstutdannelse i San Francisco fikk Falch fast jobb som spilldesigner i mobilspillselskapet Zynga, med lange arbeidsdager og et gryende savn til hjemlandet. Hjemlengselen førte til publiseringen av web-tegneserien Fjordson (2015-2016), hvor hun kunne drømme seg bort i helnorske omgivelser befolket med vikinger og troll. Etter at tegneserieredaktør Tonje Tornes oppdaget Fjordson på nett, ble serien utviklet videre og gitt ut på norsk under tittelen Nordlys (2018-). Suksessen er for lengst et faktum, med lansering i over tjue land.

Eksotifiseringen av Norge er fortsatt en bærende kvalitet i denne bokserien. Det aller største fortrinnet er likevel serieskaperens talent for tegning. Falch skaper blendende magi når hun dikter videre på ikoniske eventyrfigurene, slik vi kjenner dem fra den norske illustrerte bokhistorien. I bok nummer åtte, Nordlys – Reisen til Røros klinker serieskaperen til med sin hittil beste figur, som er en elegant og fantasirik tolkning av Nøkken. Falchs Nøkk er fascinerende skummel og søt samtidig.

Fra Disney til Ghibli

Serieskaperen malte seg tidlig opp i et hjørne med de første bøkene, da de lå farlig tett opp til Walt Disneys Peter Pan (1953). Dette skyldes som kjent at serien startet som et studieprosjekt, hvor oppgaven var å gjenskape nettopp denne fortellingen i et nytt miljø. Falch traff blink da hun blandet inn norske trolleventyr og natur.

Gjennom flere bøker har Falch (og redaktøren) klart å komme seg rundt denne problemstillingen, ved å fjerne seg langt fra det opprinnelige forelegget. Det Disney-influerte formspråket er også tonet ned, til fordel for en tiltagende inspirasjon fra japansk animasjon.

Japansk sjel

Inspirasjonen fra det japanske filmstudioet Ghibli har vært tydelig fra start – først gjennom de digitalt malte bakgrunnene, siden også i figurdesignet.

Falchs inspirasjon fra den japanske mesteren Hayao Miyazaki representerer heldigvis det motsatte av den såkalte «ghiblifiseringen» som har pågått det siste året, hvor språkmodeller har praktisert en uthulende forståelse av åndsverkloven ved å skamløst imitere stilen hans. Malin Falchs tegnestil er ekstra fin fordi hun faktisk nærmer seg Miyazakis uttrykk på ekte.

I likhet med Miyazakis figurdesign handler det om hva figurene faktisk uttrykker. Stolthet, åpenhet, vennlighet og integritet er blant fellesnevnerne hos de to. Begge serieskaperne makter kunststykket der er å portrettere karakterer med en synlig indre styrke. Kall det gjerne sjel.

Overbevisende vannvesen

Nøkken dukket så vidt opp i forrige bok som et troskyldig lite nurk. Denne gangen får vi blitt bedre kjent med ham, og se ham utfolde seg i all sin prakt. Falch tegner figuren storslått vakker og lysende, alt etter modell fra Theodor Kittelsens berømte pastell Nøkken som hvit hest (1919).

Vannvesenet viser seg også farlig når han noen sekunder skaper seg om til hovedpersonens avdøde onkel. Scenen ender med vantro og gråt, mens Nøkken stirrer mot leseren med tvetydige, troskyldige og trolske øyne. Falch er høyst original når hun overbeviser leseren om at vannvesenet må forstås som et slags instinktdrevet og uskyldig dyr. Nøkken kan lese tanker og skape seg om til hva enn man savner, forklarer Espen. Formskifting er noe han gjør for å tekkes andre.

Slutten av boken sirkler seg omsider nærmere Peter Pan-figuren Espens skyggefulle og mystiske forhistorie. Det er på tide. Kun to bøker gjenstår før serien avsluttes neste år.


5. mars 2026: I en tidligere utgave av teksten var karakteren Varis nevnt. Dette er nå rettet til Kjetil. Red.

EN KOMMENTAR

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.