Veien tilbake til Jotundalen

Da Reisen til Jotundalen, første bok i Malin Falchs serie Nordlys, først ble publisert, var den en enorm suksess. Den endte opp med å starte nordisk manga-bølgen som tilsynelatende fortsatt vokser i dag. Det var i 2018. I år, seks år etter denne debuten, kommer den høyt etterlengtede syvende boken i serien.

Det er to år siden sjette bok, som avsluttet første del av Nordlys-historien, kom ut. Harukkas ønske er begynnelsen på den neste delen av serien.

Fyller inn tomrommene

Den forrige Nordlys-boken, Portaltreet, avsluttet Sonjas første reise til den magiske verdenen Jotundalen, der hun møtte venner og skurker hentet fra norsk historie og mytologi. Portaltreet avsluttes med en epilog som hinter til hva Harukkas ønske kommer til å handle om. I epilogen ser vi Sonja, fire år etter sitt første eventyr, som finner et portaltre som kan sende henne tilbake til Jotundalen.

Sonja har gått fra å være fjorten til atten år gammel. Om en syvendeklassing plukket opp første bok i Nordlys da den først kom ut, er det barnet atten år nå. Falch følger i en barnebokserietradisjon der karakterene ofte blir eldre sammen med sine lesere, som i seriene om Harry Potter eller Percy Jackson.

Men selv om lesere fikk premissetfor Harukkas ønske i slutten av sjette bok, begynner ikke boken midt i handlingen. Den første halvdelen av den syvende boken fyller inn de fire årene mellom slutten av handlingen i Portaltreet og epilogen.

Ha det bra, Pixar

Når Sonja kommer seg tilbake til Jotundalen, er Harukkas ønske med alle sine landskapsbilder like vakker og scenisk som resten av serien. Noe jeg derimot bet meg merke i, var at trollene ikke er tegnet like Kittelsen-aktige og titanske som de har vært i de tidligere bøkene. Nå er de mer stiliserte, med tykke omriss.

Om du holder bok 1 og bok 7 åpne ved siden av hverandre, er de nesten ikke til å kjenne igjen som deler av samme serie. Overgangen i stil fra Disney og Pixar tilretro-anime og mangahar vært gradvis, men det er allikevel et betydelig hopp fra sjette til syvende bok.

Falchs endring og utvikling i tegnestil gir et spennende tematisk lag til serien. At tegnestilen har endret seg så mye, passer til hvor mye Jotundalen har endret seg siden forrige gang Sonja var der, og igjen hvordan Sonjas overgang fra barn til ungdom og fra ungdom til voksen har vært en understrøm gjennom serien.

Jotundalen må reddes!

Noe jeg setter pris på med Harukkas ønske, er at Sonja blir gitt en driv til å komme seg tilbake til Jotundalen. Første bok i serien etterlot meg med en følelse av at jeg ikke helt forstod hvorfor Sonja ønsket å dra til en annen verden, utenom at det er kult og gøy å dra på eventyr. Typisk i portalfantasi-historier er at personene har flere grunner til å lengte etter å unnslippe denne verdenen – eller lengte etter en annen.

Første del av Harukkas ønske er viet til å vise Sonjas lengsel etter, og slit for å finne veien tilbake til, Jotundalen. Denne motivasjonen fungerer godt for å gi fylde til Sonjas karakter, som ofte endte opp som en observatør av andres konflikter i første del av serien. Nå er hennes motivasjon etablert; hun har savnet og elsker Jotundalen og dens innbyggere.

Dette funker også bra når man forstår grunnlaget som legges for den neste delen av serien. Det virker som om denne kommer til å være mer målrettet og samfunnskritisk enn den første. Nå må Sonja og vennene hennes nøste opp i en eksistensiell trussel mot skogen og dens innbyggere, og ikke bare reagere og tenke på sin umiddelbare trygghet og overlevelse.

Mye spennende i seriens framtid

Sonja har tilbrakt fire år i den vanlige verdenen, som leseren har fått se lite av. Dette er i tillegg fire år levd i sorg over sin onkels skjebne og frustrasjon over å være separert fra den magiske verdenen. Jeg hadde håpet at vi kom til å bli reintrodusert til en kanskje ikke ny, men i hvert fall annerledes, Sonja, men hun later til å være den samme personen med en ny hårsveis.

Mesteparten av Harukkas ønske er enten en retroaktiv forklaring på tiden mellom handlingen og epilogen i Portaltreet, eller planer for handling i seriens fremtid. Det som hintes til er veldig spennende, men etter to års ventetid føles det fortsatt som om jeg venter på fortsettelsen av Nordlys.