Det er ingenting å utsette på manus, dramaturgi eller tegneferdigheter i oppfølgeren til «Reisen til Jotundalen», bok 1 i Nordlys-serien. Malin Falch debuterte i 2018 med tegneserieromanen om menneskejenta Sonjas eventyrlige og farefulle reise til Jotundalen, om møtet med trollgutten Espen og dyr som kan snakke.
Falchs norrøne fantasy, en tegneserieroman for mellomtrinnet, fikk både Arks barnebokpris og Pondus-prisen i 2018.
Anmeldelse
Nordlys 2. Vikingene og orakelet
Malin Falch
Egmont
2019
I oppfølgeren, «Vikingene og orakelet»truer andre farer. Vikingene, med jarl Hjalmar i spissen, ønsker blodhevn og allierer seg med et hufsalignende orakel for å stoppe trollgutten. Konflikten tilspisser seg mellom troll, vikinger og et mystisk fjellfolk. I sentrum står Sonja – og i bakgrunnen leter onkel Henrik etter niesen sin. Uventet og magisk hjelp får de av Lotta – orakelets lærejente. Så mye mer skal jeg ikke røpe her før «spoileralarmen» nødvendigvis går.
Ghibli og Disney
Hvert av de fem kapitlene innledes med et oppslag, en lavering i gråtoner av dystre interiør og landskap fra fjell og skog. Oppslagene er dramatiske og vakkert maleriske. De står i sterk kontrast til de sterkt manga/Disney- inspirerte rutene historien visualiseres i ellers.
Hovedaktørene i historien presenteres allerede på omslaget; Sonja, Espen, Lotta, figurerer med runde hoder og store øyne, som hentet fra et storyboard fra studio Ghibli, bak truer orakelet, mørk med et lysende øye i hetten. Tronende over dem, den onde viking jarl Hjalmar som en ond norrøn gud. Fargeholdningen er illevarslende og ulmende i rød-fiolett. Det er ikke bare tegnestilen som minner om animasjon fra Studio Ghibli tematisk er det flere likhetstrekk med manga; trolldom og magi, menneskets forhold til natur, jenter i hovedrollen og feminisme. Form og innhold er gjennomført med perfeksjonisme.
Feil format og papir
Men boka er i lite format (ca. 17 x 24 cm), et valg som negativt påvirker både framdrift og lesbarhet. Det begynner ganske fint, tre ruter på hver side, med et lite innsmett av en detalj av en fot i en snei av en rute. Filmatisk, som filmruter i et storyboard, men det fungerer godt. En skjære fyller rutene, den varsler et menneske som kommer gjennom en magisk portal, fra en annen verden, fra «den andre siden». Mennesket er onkel Henrik, på leting etter Sonja, men akkurat det har vi ikke fått vite ennå. Her er rutene passe store, og fonten i lesbar størrelse, men allerede når vi blar om endrer det seg. Antall ruter er tredoblet, og i et så lite format svekkes lesbarheten av verbaltekst og visuell tekst seg proporsjonalt med antall ruter.
Rutene er knøttsmå. Selv om de veksler i størrelser blir fine detaljer i figurtegninger og av trolske landskap i Jotundalen vanskelige å nyte fullt ut. Det er synd, for det er fint tegnet, med driv og voldsom kraft i bevegelsene til folk, skrømt og sjøormer, dramaturgien er god. Min største innvending er at det nesten er umulig å lese tekstene i så små typer. Hvilken font, og hvilken størrelse? Det står ikke oppført på kolofonsiden.
Jeg kan bare forestille meg hvor mye bedre boken hadde vært i et større format, for eksempel tilnærmet A3, et ikke uvanlig format for en tegneserieroman.
Så er det papiret. Bestrøket glanset papir kler for så vidt fargeholdningen som er i spekteret ulmende rødt til fiolett. Gult til irr grønt. Men uttrykket blir ubehagelig glatt. Et ubestrøket papir ville antakelig ikke gjengitt fargene like fullt så klare og skarpe. Detaljer og fine konturer, kunne muligens grodd noe på et ubestrøket papir, men rutene, bildene, stoffligheten, helheten, historien, ville tjent på et større format og et annet papirvalg.
Eventyrlig og spennende
I Nordlys 2 følger vi Sonja gjennom ulike prøvelser sammen med trollgutten Espen og Lotte av fjellfolket, som også har orakelets kraft. Til uvurderlig hjelp har de og den knøttlille dragen Gnist. Som en Tingeling blåser hun dragestøvet sitt utover dem og redder både mennesker og trollgutter ut av de mest farefulle situasjoner.
Som det seg hør og bør i en serie avslutter Malin Falch bok nummer 2 i Nordlysserien med en skikkelig cliffhanger. Som ekstra bonus til leserne har Falch lagt ved skisser av hovedpersonene og av en av de actionfylte scenene. Trass mine innvendinger til format, papirvalg og skriftstørrelse, er «Vikingene og orakelet» en drivende og spennende tegneserieroman, en portalfantasy, godt tegnet og fortalt, og det for en målgruppe som ikke er bortskjemt med norske kvalitetstegneserier i manga-klassen.
Jeg høytleser Nordlys 2 sammen med min yngste sønn som er 6 år. I utgangspunktet bytter vi om på å høytlese, men som du påpeker i anmeldelsen, så er det veldig vanskelig å lese tekst som har så liten størrelse. Det er utrolig synd for leseopplevelsen og mestringsfølelsen! Jeg må høytlese tegneserien alene for minsten fordi han synes teksten blir for vanskelig å lese når skriftstørrelsen er så liten.