Tegneserieskaper Torunn Grønbekk kan endelig puste lettet ut. For halvannen time siden leverte den norske serieforfatteren sitt fjerde manus til Marvel-redaktør Wil Moss. Og snart står første del av denne historien i amerikanske bladhyller. Grønbekk er nemlig hanket inn av Marvel Comics for å skrive de nye historiene om Jane Foster/Valkyrie, kjent fra serien og filmene om Thor.

– Det har vært noen spinnville uker. Helt hinsides galskap. Men jeg lever! Og det har vært helt usannsynlig morsomt og lærerikt å få jobbe sammen med så mange flinke folk.

Superheltserien Jane Foster: Valkyrie handler om legen Jane Foster, som inntil nylig har svingt Mjølner i rollen som superguden Thor.

Det var Valkyrie-forfatter Jason Aron (Thor, Wolverine, Ghost Rider) som selv anbefalte Grønbekk til Marvel-toppene når de skulle finne hans nye samarbeidspartner.

– Det er veldig fint å bli anbefalt av en så fantastisk flink fyr. Men alle er så vanvittig proffe, og redaktør Wil Moss er en av dem jeg har hatt mest lyst til å jobbe med i mange, mange år. Så nå forsøker jeg bare å gjøre mitt beste, forteller Grønbekk.

Brev fra fansen

Superheltserien Jane Foster: Valkyrie handler om legen Jane Foster, som inntil nylig har svingt Mjølner i rollen som superguden Thor. Når har Foster blitt til Valkyrie, heltinnen som frakter falne krigere til Valhall. Men med jobben følger det også et stort ansvar for Foster.

– Jane Foster er en figur som alltid gjør det riktige. Hun velger riktig, er forståelsesfull, oppofrende, og i den grad hun har ønsket seg makt er det fordi hun vil bruke den til noe godt. Fra et kreativt ståsted er det da interessant å forsøke å gi henne litt flere nyanser. Rollen som Valkyrie er mer en jobb enn bare å være en helt, og hvordan kan det la seg kombinere med en form for privatliv? Utfordringen fremover blir å få frem mer av personligheten hennes, sier Grønbekk.

– Jeg har jo en ide om hvem Jane Foster er. Etter at jeg begynte å jobbe med serien har jeg innsett at veldig mange har et ekstremt tett forhold til henne, særlig etter at hun fikk kreft i løpet av Thor-serien. 

Valkyrie har en hengiven tilhengerskare, forteller Grønbekk.

– Det er mange som skriver brev til meg om hva figuren betyr for dem. Særlig unge, amerikanske kvinner. De har en form for oppriktighet og inderlighet knyttet til disse seriene som vi nordmenn gjerne ikke er klar over. Vi tar gjerne det hele med litt ironisk distanse. Brevene deres er fulle av historier og beskrivelser av hvor mye de ønsker at Jane Foster skal være deres beste venninne. Da er det klart at det hviler et visst ansvar på oss som jobber med denne serien, sier Grønbekk.

Ansvar. Det er mye som skal stemme når man skriver superheltserier. Grønbekk forteller at hun ikke kan være tro mot alt som har skjedd opp gjennom de ulike figurenes historier, men at universet som helhet må stemme overens, og at figurene må være gjenkjennbare.

– Hvis jeg vil skrive inn Spider-Man i en historie, så må jeg lære meg å skrive Spider-Man slik den figuren skal være, sier Grønbekk.

– Hvis jeg vil skrive inn Spider-Man i en historie, så må jeg lære meg å skrive Spider-Man slik den figuren skal være. I begynnelsen ville jeg stappe inn alle Marvel-figurene jeg personlig elsker, sånn i tilfelle jeg ikke ville få flere sjanser. Men etter hvert kommer det også mer obskure figurer som jeg også liker veldig godt.

Marvel-maskineriet

– Graver man litt dypere i Marvel-universet dukker det opp usannsynlig mange morsomme og spennende, ukjente figurer som man tror er mye enklere å bruke, men så viser det seg at det er så mange andre skribenter som har hatt akkurat samme problemstilling og som derfor har brukt nettopp disse figurene for kort tid siden. Og da har man ikke like mye frihet som man kanskje trodde.

Da Grønbekk leverte planene sine for seriens utvikling for de neste månedene, måtte en av figurene avstemmes. Det innebærer at historiene sendes til et eget team som har ansvar for at kontinuiteten opprettholdes, og at historien passer overens med alt det andre som skjer i Marvel-universet akkurat nå.

– Det kan være at man får beskjed om å holde seg unna visse temaer, eller at man blir bedt om å legge inn en setning eller en spøk som spiller på noe annet i en annen serie litt senere. Det er utrolig fascinerende å få innblikk i hvordan dette fungerer; det er jo et maskineri av en annen verden!

Smale superheltserier

– Det er mange som skriver brev til meg om hva Valkyrie betyr for dem. Særlig unge, amerikanske kvinner. De har en form for oppriktighet og inderlighet knyttet til disse seriene som vi nordmenn gjerne ikke er klar over, sier Grønbekk.

Selv oppdaget Grønbekk superhelter relativt sent.

– Jeg leste faktisk ikke superheltserier da jeg var liten, ikke før jeg ble gammel nok til å lese engelsk. Jeg leste Watchmen før jeg leste Justice League, for å si det slik. Og da jeg først oppdaget sjangeren, leste jeg helst Punisher. Jeg var veldig stor fan av det Garth Ennis gjorde med den figuren.

Grønbekk brenner for historiene, og de små detaljene som kan gjemme seg rundt omkring på sidene i en tegneserie.

– Rent personlig er jeg nok mer opptatt av måten en historie er fortalt på enn selve tematikken. Men jeg liker en historie som har noe nesten brutalt sant ved seg, og at jeg kan bli «delighted along the way», for å si det slik: Små blaff av sannhet som både overrasker og underholder.

– En av fordelene med tegneseriemediet er at et relativt lite team kan gjennomføre og lage noe helt, helt spesielt. Uten at det er fokusgrupper å ta hensyn til, eller masse folk som sitter på gjerdet og passer på at du gjør som du skal for at bedriften når bredest mulig ut. Da kan man ende opp med helt unike og fantastiske historier, i mye større grad enn innen medier hvor det står mye større summer på spill.

Grønbekk utdyper:

– Det er litt morsomt at store, utenlandske serieskapere kan komme til meg for å spørre om råd for hvordan man skriver på den «nordiske», tunge måten, sier Grønbekk.

– Det går faktisk an å lage en superhelt-tegneserie som ikke er tenkt at skal selge titusenvis av eksemplarer i måneden. Noe av det morsomme med å jobbe med denne gjengen er å se hvordan de henvender seg til ulike publikum, for alt er ikke ment for å fenge alle. Noen ganger synes jeg det er litt rart at så mange seriefans forventer at alt skal være laget spesifikt for dem selv.

Vokste opp blant «vikinger»

Så hvordan har det vært for en nordmann å få jobbe med figurer inspirert av norrøn mytologi, særlig nå som norrøn kultur er litt i vinden igjen?

– Jeg heter Torunn, som betyr «å elske Tor». Min far heter Tore, min mor heter Turid Frøydis, og mine søsken heter Åsne, Hilde, Live og Einar. Jeg tilbrakte halve oppveksten min på vikingmarkeder, og syntes egentlig aldri at de tingene der var så veldig kule. Men i USA er dette kjempeeksotisk, og det er litt interessant å se hvordan ting jeg kanskje har tatt litt for gitt kan ha en stor verdi for andre.

– Det er også litt morsomt at store, utenlandske serieskapere kan komme til meg for å spørre om råd for hvordan man skriver på den «nordiske», tunge måten. Da er det kjekt å kunne bidra. Dessuten er det veldig artig å bare ha det gøy med disse tingene i Marvel-universet. Men jeg synes det er fint å inkludere små nyanser som kanskje gir mest mening for dem som har litt mer inngående kjennskap til mytologien.

Tips til serieskapere

Grønbekk på New York Comic Con.

Grønbekk har et par tips til vordende serieskapere som selv drømmer om en tegneseriekarriere.

– Det enkle svaret er at man må lage mange gode tegneserier, og før eller senere vil man bli lagt merke til. Men det er selvfølgelig mer komplekst i virkeligheten.

Det funker i hvert fall ikke å sitte klar i baren under en seriemesse, med en iPad full av serier som man skal vise frem til alle som kommer innom. De som hyrer serieskapere finner uansett ikke folkene de ser etter der. Derimot tror jeg at flinke folk blir lagt merke til, i hvert fall hvis man oppsøker miljøet, er hyggelig med folk og har gode samtaler med folk på Twitter. Ellers tror jeg det er smartere å lage ti små, knallgode serier man kan selge eller gi bort, fremfor å bruke ti år på å lage den ene, lange og gode historien.

– Min erfaring er i hvert fall at folk i bransjen ofte har høy terskel for å se på arbeidsprøver under messer. Derfor er stalltipset mitt å prøve å være et godt menneske, og da vil folk være interessert i hva du har å si. Da kan du heller henvise dem til nettseriene dine.

Statsviter, journalist og skribent med forkjærlighet for pønkrock, superhelter, B-filmer og TV-spill.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.