Blant Norges første avisserier

I denne artikkelserien graver Egon Låstad seg gjennom arkivene på jakt etter den ukjente norske tegneseriehistorien. Les alle artiklene her.

---

Ivar Lauritz Lund Mauritz-Hansen vokste opp i Drøbak hvor han ble født 10. juli 1897. Lite er skrevet om barndommen hans, men selv skulle han komme til å prege mange barns oppvekst med muntre illustrasjoner i barnebøker, skolelærebøker og tegneserier for barn. Som bokillustratør og serieskaper nådde han også ut til mange voksne lesere.

Fra 1917 til 1922 utdannet Mauritz-Hansen seg til arkitekt ved Norges Tekniske Høyskole i Trondheim. Under studietiden debuterte han som bokillustratør da han tegnet både omslag og innsideillustrasjoner til Ola Himberg-Larsens Höiskolestudenten av Per Borgs saga (F. Bruns Bojhandels Forlag, 1920). Den karakteristiske signaturen M- er synlig allerede her.

Fra 1921 startet Mauritz-Hansen å utføre oppdrag for Tidens Tegn som var Norges nest største avis, etter Aftenposten.

Tegnetalentet gjorde at Mauritz-Hansen valgte seg en helt annen levevei enn sin far, som var oberst. Etter endt utdanning var det likevel ingen jobb å få som arkitekt. Isteden fikk Mauritz-Hansen ordnet seg fast jobb som tegner i Tidens Tegn, under redaktør Rolf Thommessen. Senere samme år, 17. november 1922, giftet han seg med Signe Møller.

Tidlig norsk avisserie

1922 ble også det året Ivar Mauritz-Hansen skapte sin aller første tegneserie om figuren Onkel Brombas. Serien var humoristisk anlagt og handlet om en velbemidlet, middelaldrende og noe hissige onkel, samt den rampete, foreldreløse gutten Petter som onkelen hadde ansvaret for. Tidens Tegn var blant de første norske avisene som publiserte norske tegneserier og Onkel Brombas var den første norske stripeserien som fikk fast plass i Tidens Tegn. Her kan nevnes at stripeserien Karo og Bob paa eventyr ved ett enkelt tilfelle sto på trykk i samme avis året før (Nr. 234, Lørdag 8. oktober 1921). Tegneren av denne serien er ukjent. 

Humoren i Onkel Brombas slektet på flere av Jan Lundes tegneserier, som Pappa og Pjokken og Skomaker Bekk og Tvillingene, men i en mildere og mer barnevennlig variant. Rampestrekene Petter utsatte onkelen for var ikke like slemme som i Lundes serier og humoren gikk heller ikke like mye på bekostning av barn. En annen forskjell var at Mauritz-Hansen ikke hadde like mange tegneserieruter til rådighet som Jan Lunde. Stripeserien Onkel Brombas var i utgangspunktet begrenset til fire ruter.

Stilmessig kombinerte Mauritz-Hansen to ulike retninger. Petter var realistisk tegnet, som i Lundes serier, mens onkelens overdrevne trekk pekte mot samtidens populære tegneserier som Rudolf Dirks Knoll og Tott og George McManus´ Fiinbeck og Fia. Begge disse gikk fast i ukebladet Hjemmet da Onkel Brombas ble til. Knoll og Tott hadde gått i bladet siden 1911 og Fiinbeck og Fia kom til i 1920.

Svenskinspirert figurdesign

Den skallede og sigarrøykende onkel Brombas lignet nok aller mest mye på den skallede og sigarrøykende hovedfiguren i svenske Oscar Jacobsons tegneseriesuksess Adamson, som ble skapt for humortidsskriftet Söndags-Nisse i 1920.

Serien var godt etablert og ble endatil lansert som Silent Sam i USA samme året som Mauritz-Hansen skapte Onkel Brombas. Den pantomimeorienterte humoren, som ble et varemerke hos Jacobson, er også lett å finne igjen i Mauritz-Hansens senere serier. 

Figuren Adamson står forøvrig også igjen som en utseendemessig forløper til Matt Groenings tegnefilmfigur Homer Simpson.

Prototype for distré professor 

Fra 1924 til 1926 skulle Ivar Mauritz-Hansen komme til å skape ytterligere fire tegneserier for Tidens Tegn, hvorav den siste og mest kjente omhandler en distré professor ved navn Tanke. 

Professor Tanke fra 1926 ble Ivar Mauritz-Hansens store genistrek, og seriens suksess førte til at han kunne tre ut av Tidens Tegns lokaler og samtidig motta full årslønn for å la serien fortsette å gå fast i avisen. Kort tid etter erstattet også Professor Tanke dansken Robert Storm Pettersens uforlignelige tegneserie Peter og Ping på baksiden av ukemagasinet Oslo Illustrerte.

Begge disse tegneseriene står igjen som noe av det ypperste som har vært på trykk i Norge.

Enkelte likheter mellom Onkel Brombas og Professor Tanke finnes, deriblant det faktum at begge hovedpersonene i de respektive seriene er iført samme stripete bukse. En tidlig versjon av Professor Tankes hushjelp Maren kan også spores tilbake til Onkel Brombas og stripen Hvordan Petter blev venn med Maren Stuepike fra 20. januar 1923.

Likeledes finnes det åpenbare likheter mellom den foreldreløse gutten Petter i Onkel Brombas og den foreldreløse gutten Nils som ble hovedperson i Ivar Mauritz-Hansens mest berømte tegneserie, Nils og Blåmann i 1927.

Lek med stripeformatet

Selv om Mauritz-Hansens første serie ikke var den mest originale viste serieskaperen likevel god vilje til eksperimentering i de tidlige serierutene sine.

I Avreisen fra Homperud, publisert lørdag 7. april 1923 tegnet eksempelvis Mauritz-Hansen et sluttpoeng som ikke først og fremst var komisk, men som isteden utrykte en blottet lengten hos hovedfiguren. Følelsen er effektivt formidlet med noen få enkle linjer som former et tog i horisonten.

Lørdagen etter ble stripeserien uventet omgjort til en reklameannonse for margarinmerket Mustads Rex med stripen Onkel Brombas og smøret. Her viste serieskaperen en gryende forretningsteft som reklamemaker. Innen de neste ti årene var over skulle da også Ivar Mauritz-Hansen bli medeier og direktør i Norges største reklamebyrå Høydahl-Ohme.

Etter å ha brutt med humor som eneste gyldig sluttpoeng fulgte Mauritzen-Hansen opp eksperimentene med å utvide formatet på serien fra fire til fem ruter. I En morsom biltur for Onkel Brombas stakkar (Tidens Tegn, 5. mai, 1923) fikk den femte og siste ruten fysisk fart som sluttpoeng. Ruten er tegnet med rablete linjer og streker som inngir hurtighet og bevegelse.

Serien fortsatte med fem ruter lørdagen etter i stripen Petter hjælper Onkel Brombas at bli tynd. Fra uken etter var det tilbake til fire ruter.

10. november 1923 dukket et opp en oppgavetegning i Tidens Tegn med Onkel Brombas i hovedrollen. «Træk en linje fra punkt 1 til 2 til 3 og saa videre helt til punkt 55, saa skal dere faa see» sto det skrevet under tegningen.

De som fulgte anvisningene fikk gleden av å se Onkel Brombas bli stanget av en hvit bukk så buksen hans spjæret. Bukken peker frem mot den andre av de to hovedfigurene i Sigurd Winsnes og Ivar Mauritz-Hansens suksessfylte tegneserie Nils og Blåmann fra 1927.

---

Hvordan gikk det videre med serieproduksjonen til Ivar Mauritz-Hansen? Følg med i del 2 – kommer snart på Empirix.no!