Tidligere denne uken kom nyheten om at finansmannen Johan H. Andresen blir tegneserieredaktør i forlaget Egmont. I alle fall vil han være vikar i en uke over påske.
I den anledning har vi hentet frem vårt intervju med Andresen fra august 2014, hvor vi snakket om Lunch, fransk-belgiske klassikere, og Krüger og Krogh.
Det kom som en stor overraskelse på mange da mannen bak investeringsselskapet Ferd, Johan H. Andresen, plutselig begynte å twitre entusiastisk om Børge Lunds stripesegrie Lunch, for noen år siden.
Hva? En finansmann med humor? Og som liker tegneserier? Fordommene møtte oss i kø i døra.
Og i år måtte vi igjen la oss imponere: Etter å ha sett noen sorthvitt-tegninger fra Krüger og Krogh, ble Andresen så begeistret at han kjøpte tusen eks av det langt fra ferdige albumet på rappen! Vi måtte ta en prat med denne mannen som får det å være rik til å virke moro.
Johan H. Andresen, hvorfor liker du å lese tegneserier? Hva er det med dette mediet som engasjerer deg?
– Tegneserier er akkurat det du gjør ut av dem. Hvis du vil gå dypt, tungt og analytisk til verks, så kan du gjøre det. Men hvis du vil ha en avslappende stund med kreativ underholdning, så kan du få det også. Til og med av samme tegneserie.
De beste tegneseriene er som gode bøker, de tåles å leses om og om igjen, med stadig nye oppdagelser som belønning. Du kan dvele ved en rute, stripe eller en side uten å føle at du må videre med en gang. Det er faktisk meningen at du skal skru ned tempoet, fra det du ellers gjør, og det er en herlig følelse.
Når skjønte du at tegneserier er mer enn Donald Duck og barneblader? Hvilke serier var det som trakk deg over til voksenmarkedet?
– Jeg vet ikke hvor grensen går mellom barneblader og voksenblader, og kanskje er det noe av det fjetrende med tegneserier, at man kan være leken hele livet. Det var vel en glidende overgang til Fantomet, Lynvingen, Tex Willer for deretter å gå mer mot album som Tintin, Asterix & Obelix, og ikke minst Prins Valiant. Historisk satte tegneserier som Tsarens Kurér, og eventyr med Corto Maltese, Løytnant Blueberry, og derfra gikk det til andre av Mœbius.
Kan du nevne en eller flere serier som har gjort sterkt inntrykk på deg, og hvorfor?
– Et opphold i Frankrike ledet meg til Les Passagers du Vent av Bourgeon, som med sin kombinasjon av råskap i handlingen og vakre tegninger, fjetret meg. Også Milo Manara, Bilal, og ikke minst Franquin, men først og fremst Gaston LaGaffe (Viggo), som fremdeles er en av mine absolutte favoritter. Kombinasjonen av streken og ordspillene – fortrinnsvis på fransk – i Gaston LaGaffe, er en sann glede.
Du har engasjert deg både i stripeserien Lunch og nå med Krüger og Krogh. Hvorfor har du gjort det?
– Begge holder svært høy kvalitet. Lunch er råmorsom, en daglig fornøyelse og det kan trenges. Krüger og Krogh er et litt vilt prosjekt, og den slags initiativ digger jeg.
Begge er nye lanseringer og fortjener en bra start og et større publikum, og hvis jeg kan bidra til det, så gjør jeg det. For Lunch sin del så skrev jeg et brev/innledning i magasinet hvor Kjell etablerer eget selskap hvor jeg oppfordret til å tegne aksjer i KjellTech. Med Krüger og Krogh fikk jeg se en svart/hvitt utgave og bestilte 1000 eks for å kunne gi bort blant annet til barn og ungdom som Ferd Sosiale Entreprenører møter. I begge tilfelle har jeg også brukt Twitter aktivt for å skape ekstra blest om lanseringene.
Tegneseriebladene sliter i motbakke om dagen, tenker du at det finnes ting tegneseriebransjen kan lære fra finansnæringen?
– Tegneserieblader er produkter som må markedsføres som alle andre. Finansnæringen har også har sine bjellesauer, og det kan jo være nyttig.
Med et godt mediehus, som også benytter digitale og sosiale medier, er det fortsatt mulig å lansere gode tegneserier. Men de må være svært gode.
Det å ha gode partnere kan også være avgjørende. Strand Comics har betydd mye for flere av de som har lykkes og deres samarbeid med Egmont har utvilsomt vært viktig. Det er også Håkon [Strand red.anm.] som har tipset meg om forestående lanseringer etter at han så min interesse på Twitter for tegneserier.
Vil du støtte norske tegneserieutgivelser også i framtiden, og ville du eventuelt ha støttet smalere utgivelser?
– Det vet jeg ikke. Jeg må få et kick av dem og av konseptet, og det håper jeg jo skjer igjen.
Siden finanskompetansen til den samlede redaksjonen viste seg å ikke overstige null, ba vi Andresen selv presentere seg og sitt virke:
Jeg, Johan H. Andresen, er eier og styreleder i Ferd, som er et familieeiet industrielt og finansielt investeringsselskap. Vi eier og utvikler bedrifter som Aibel, Elopak, Swix og Mestergruppen samt en lang rekke finansielle investeringer. Vi har også et eget forretningsområde som bidrar til å utvikle sosiale entreprenører som forsøker å gi barn og ungdom nye muligheter.
Kudos for den øverste billedteksten.
Ja, den skal jeg ikke ta æren for, vår bildetekstredaktør er en artig fyr.
Har dessverre ikke millardene som den godeste Andresen( kanskje han blir litt furten at dere kaller han kun millionær 😛 ), men har som enkelt studerende investert i tegneserieoriginaler av de fleste norske store og en del utenlandske…M,Nemi,Pondus, Morten M, Eon, Oppgulp, Ernie, Stenmark, Rocky, Wanloo osv..Egentlig ingen investering når jeg aldri kommer til å selge, men min guilty pleasure…Tegneserier er like mye samtidskunst for meg som Banksy eller Dolk 🙂
Ja, litt frekt å kalle ham bare millionær, men det var for ordspillets skyld. Vi tar heldigvis igjen i billedteksten,Milliardærklubben er nok ikke for usle millionærer 🙂 Kunne ikke vært mer enig i at tegneserier er samtidskunst, noe jo også Pushwagner har vist til det store. Jeg begynte også å samle på originaler som student, kjøpte Push for studielånspenger, noe som viste seg å være en genial investering, men som deg: det blir aldri noe salg så det er luftpenger. Eller, kanskje jeg ville ha solgt hvis jeg dermed kunne kvalifisere meg til medlemskap i Milliardærklubben. Ja, da hadde jeg temmelig sikkert solgt, gitt!