Ved første øyekast kan Norges Ninjakommandør – Den sanne historien om Arne Treholt se ut som en nokså streit retro-actiontegneserie. Men fullt utbytte krever faktisk en god del bakgrunnskunnskap.
Vi snakker om en tegneserie som bygger videre på en film veldig få lot til å forstå, som igjen var basert på en bok bare spesielt interesserte kjenner til. Både boken og filmen ga seg dessuten ut for å være basert på fakta.
Baksideteksten på min Blu-ray-utgave av Thomas Cappelen Mallings film Kommandør Treholt & Ninjatroppen (2010) begynner slik: «I 1984 blir den karismatiske diplomaten Arne Treholt arrestert og anklaget for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Men Treholt var aldri spion. Han var ninja – oppnevnt av Kong Olav V til å lede en hemmelig tropp med Opplyste skyggekrigere – HMK Ninjatropp.»
Den som måtte trenge flere sanne, alternative og oppdiktede fakta – stort sett folk født etter 1990, vil jeg tro – kan søke opp Arne Treholt på Wikipedia og lese Mallings bok Kommandør Arne Treholts Ninjateknikk II – usynlighet i strid 1978 (2006).
Anmeldelse
Norges Ninjakommandør – Den sanne historien om Arne Treholt
Aleksander Kirkwood Brown og John S. Jamtli
Cappelen Damm, 2019
Løst basert på en oppdiktet historie fra virkeligheten
Halve moroa med dette alternative universet er leken med alskens sjangre. Mens boken ga seg ut for å være en militær instruksjonsbok skrevet av Treholt selv og filmen var en blanding av liksom-dokumentar og actionthriller, er den foreliggende tegneserien en slags norsk G.I. Joe-variant.
Og i tråd med kravene til autentisitet, kommer den med en egen forhistorie: Tegneseriene i Norges Ninjakommandør skal være de restaurerte restene av en hefteserie som i 1987 ble stanset av «høytstående krefter».
(Hvorfor det i sin tid ble laget kommersielle tegneserier av dette topphemmelige materialet – enn si av hvem – gir utgivelsen dessverre ikke svar på.)
Vi møter Treholt idét han blir rekruttert av Kong Olav personlig og sendt i ninjatrening hos en mystisk læremester på Helgelandskysten – altså den samme kampsportfilm-klisjeen som Quentin Tarantino benyttet seg av i Kill Bill: Vol. 1 og Christopher Nolan i Batman Begins – før han etter hvert havner i batalje med de CIA-finansierte «Stay Behind»-styrkene.
Kvasi-mystisk og liksom-tøff
Like unik som Kommandør Treholt & Ninjatroppenkunne Norges Ninjakommandør vanskelig bli. Manusforfatter Aleksander Kirkwood Brown og tegner John S. Jamtli har likevel gjort en forbilledlig jobb med å fange filmens absurd-autentiske tone i tegneserieform.
Jamtli, som her viser seg fra en ganske annen side enn i sin fransk–belgisk-inspirerte gjennombruddsbok Sabotør fra i fjor, tegner i en forholdsvis røff stil som oppleves helt riktig i forhold til de samlebåndsproduserte amerikanske actiontegneseriene han åpenbart baserer seg på. Arne Treholt trenger ikke å være 100 prosent anatomisk korrekt så lenge han ser «badass» ut.
Og Brown, som vel er mest kjent for manuset til filmen Askeladden – I Soria Moria slott (2018) og også har skrevet for Donald Duck & Co, virker å være helt på bølgelengde med Thomas Cappelen Malling: Både den kvasi-mystiske ninjasjargongen («Klandrer kråkebollen torsken for at den ikke kan svømme?») og de liksom-tøffe thrillerelementene (jeg ga fra meg et høylydt fnis da Treholt poppet frem blant figurene i Monolitten i Vigelandsanlegget) er tøysete på akkurat den riktige måten.
Gjengivelser av de originale hefteforsidene og annonser for Atari-spill og actionfigurer, komplett med bestillingskuponger, tilfører dessuten noe av den samme ekthetsfølelsen som bruken av gamle Dagsrevyen-innslag gjorde i filmen.
Norges Ninjakommandør er ikke en tegneserie man leser for spenningens skyld. Den dramatiske oppbyggingen er sant å si hakkete som i en billig rett-på-VHS-film. Men er man først med på leken – hvilket nok forutsetter at man er svak for actiontroper, 80-tallsestetikk, kontrafaktisk historieskriving og, vel, nerding i sin alminnelighet – gir den slags mangler fullkommen mening.
