Odd Harrong: Fra bokholder til cowboy

I denne artikkelserien graver Egon Låstad seg gjennom arkivene på jakt etter den ukjente norske tegneseriehistorien. Dette er andre del i historien om Odd Harrong. Her finner du første del. Du kan også lese alle artiklene her.

---

Odd Harrongs totale produksjon rommer et spekter av formater – fra grafiske trykk og kunstverk til spillkort, postkort, malebøker og tegneserier. Håndverksmessig bevegde han seg fra vannfarger til tusj og fra tresnitt til linoleumsplater. Seriefiguren Blid Berg fulgte ham gjennom tykt og tynt.

Harrongs signaturer 

Odd Harr Hansen ble født 4. januar 1913 i Kirkenes. Som ung mann laget han linoleumssnitt og tresnitt som den lokale handelsstanden fikk kjøpe til bruk i sine reklameannonser. Parallelt med dette laget han selvstendige kunstverk som han signerte OH. 

Flere av de tidlige kunstverkene ble publisert i aviser, inkludert Vinterstorm på fjellet, som ble omtalt i Arbeiderbladet 6. januar 1937. Samenes livsførsel inngikk som hovedmotiv hos kunstneren allerede her.

Med Justisdepartementets tillatelse forandret Odd 16. juli 1937 slektsnavnet Hansen til Harrong. Herfra finnes to parallelle signaturer i Odd Harrongs produksjon. Harrong ble med tiden en velkjent signatur, ikke bare på kunstverk, men også på postkort, ukebladforsider og illustrerte noveller. Odd Harrong illustrerte på et tidspunkt også en populær serie Svarteper-kort for Kunstforlaget. Som tegneserieskaper debuterte han allerede i 1938. Tidvis signerte han kun OH på serieutgivelsene.

Bokholder Blid Berg

Odd Harrongs første tegneserie var stripeserien Bokholder Blidberg som han laget til ukebladet Oslo Illustrerte. Idé og tekst kom fra kameraten Mackenzie, som i følge Harrong også hadde ordnet med kontraktene.

Bokholder Blidberg ble lansert 9. juli 1938 i Oslo Illustrerte nummer 28 og gikk sammenhengende i ukebladet til nummer 48 i 1938. Teksten var skrevet på rim, men tekstelementet ble etter hvert sløyfet. Med unntak av titlene er de siste ti stripene fra nummer 39 til 48 ordløse striper. Serien var både elegant og morsom.

Hovedpersonen i serien bar det todelte navnet Blid Berg, men ved lanseringen utenpå bladet ble disse navnene slått sammen. Odd Harrong fikk forsideplassen ved lansering, med en helsides collage som inkluderte en vannfargeillustrasjon av Blid Berg og et innlimt foto av seg selv. I bakgrunnen på veggen tegnet han inn tekstforfatteren Mackenzie i et innrammet bilde. Forsiden foregriper omslaget til Odd Harrongs selvpubliserte tegneserieblad Harrongs komikk nummer 1, 1952, som er laget med tilsvarende teknikk. 

Oslo Illustrerte trykket i sin tid eksklusivt Ivar Mauritz-Hansens Professor Tanke, fra nummer 7 1929 til 1931 da den ble etterfulgt av danske Robert Storm Pettersens fantasirike Peter og Ping. Denne serien, som på norsk ble hetende Ukens Storm P, fremstår som en tydelig inspirasjon for Odd Harrongs senere tegneserier på 1940- og 50-tallet. Flere referanser til fuglen Ping kan eksempelvis finnes igjen i Harrongs tegneserier.

Tegnefilmlogikk

Tegneserien Bokholder Blidberg var utformet med tusj og vannfarger og hadde samme særegne logikk som datidens tegnefilm, hvor visuelle objekter fikk fantasirike, nye funksjoner. Særlig røykringene som kom ut av Blid Bergs pipe ble en sentral del av serien. I stripen “Hos fotografen” (Illustrerte #29, 1938) ble røykringen foreviget som en glorie over Blid Bergs fotograferte hode.

I stripen Gutten og ringen (Oslo Illustrerte #32, 1938) blåste Blid Berg en hjul-leke til et barn: “Men nu må du løpe fort – førene tingen dufter bort.”Minst ett kunstverk med figuren Blid Berg ble også skåret og trykket av Odd Harrong. Motivet er gjengitt i Avisen Tromsø 4. juli 1938 sammen med et kort intervju med kunstneren.

Desverre kom Harrong i konflikt med redaktøren av Oslo Illustrerte. Dermed opphørte serien etter 21 enkeltsider. Harrong dro i stedet tilbake til Kirkenes hvor han produserte en større mengde trykk. Dette ble utgangspunktet for en serie kunstutstillinger som startet i Kirkenes, og ledet videre til Narvik, Trondheim og Drammen før han endte opp igjen tilbake i Oslo. 

Odd Harrongs utstilling på Oslo Kunstforening i oktober 1939 gav ham kunstnerisk annerkjennelse og markerer det endelige gjennombruddet for Harrong som kunstner. Året etter deltok han på Statens 57. årlige Kunstutstilling med tresnittene Lapp i kamp med ulv (1939) og Ved leirbålet (1939).

Blid Berg publisert av NS-forlag

I 1942 dukket figuren Blid Berg på ny opp i Blidberg Boka (Tell Forlag, 1942), praksis et hefte på 20 sider. Forsiden viser Blid Berg løpende etter en gris som har stjålet pipa hans. Inne i heftet dukker for første gangen karakteren Stribart opp.

Stribart ble også en del av den nye stripeserien om Blid Berg som ble trykket på baksiden av magasinet I fritiden. Odd Harrong bidro også med øvrige illustrasjoner og serier til bladet – deriblant Knokkelmannen.

Magasinet I fritiden ble utgitt av Atlantic Forlag AS ved redaktør Chris Neraas. Sammen med G. Stenersen Forlag, Centralforlaget, Blix forlag, Viking forlag og Kamban var Atlantic ett av de såkalte NS-forlagene i Norge under krigen. Utgivelsene som kom ut på disse forlagene hadde flere formål enn å underholde.

At Odd Harrong fikk boltre seg i bladet trenger ikke dermed sagt å bety at han sympatiserte med okkupasjonsmakten. Som amatørskuespiller i hjemtraktene hadde Odd gjentatte ganger bidratt med tegninger og skuespill til satiriske oppsetninger som blant annet gjorde narr av Adolf Hitler. Det hele toppet seg da Harrong fikk hovedrollen som Hitler i den parodiske Diktatoren i 1938. 

Hitler-satiren opphørte raskt da hjørnesteinsbedriften AS Varanger truet med å si opp ikke bare Odd, men også faren hans, Oskar Hansen, som var formann i bedriften. Tyskland var AS Varangers største kunde og satiren var potensielt farlig for forretningsforholdet. Under krigen skal Odd ha forsøkt å skjule disse sporene fra sin satiriske fortid. Tegningene han hadde laget til oppsetningene brente han sammen med omtaler og bilder.

Tegneseriehybrid

I maleboken Blidberg (1945) fikk Blid Berg igjen hovedrollen, med Stribart som sidemann for komisk effekt. Forsiden som viser Blid Berg male et portrett av kameraten Stribart er en pastisj over Odd Harrongs forside til Oslo Illustrerte, nummer 28, 1938.

Harrongs malebok kan nærmest kalles en tegneserie da den gjennomgående består av tegneserieruter med figurer og snakkebobler i seg. De enkelte bilderutene med figurene Blid Berg og Stribart har likevel ingen sekvensiell sammenheng. Samtidig skjer det så mange parallelle hendelser i bildene at man ender med å lese hendelsesforløpet sekvensielt likevel. I likhet med Robert Storm Petersens stripeserie Peter og Ping blir handlingen fortløpende kommentert av de andre figurene i bakgrunnen.

Utvalgte sider fra denne tegneseriehybriden kan sees i Einar Øklands bok Norske malebøker (Samlaget, 2012).

Fyll og fanteri

På en av sidene i maleboken ligger Stribart hikkende i en transportvogn, tydelig påvirket av alkohol. Odd Harrong tegnet med andre ord ikke kun berusede samer, slik han siden fikk kritikk for å ha gjort i kunstverk som «Pessimisten», «Tre surribusser» og «På galeien». Også dresskledde nordmenn ble inkludert i Harrongs harselas. 

Bildene i maleboken er ellers proppfulle av snurrige detaljer og slapstick-humor. Begge deler foregriper virkemidlene som særmerker de senere utgivelsene Harrongs Komikk og Harrongs Cowboy Komikk.

Harrongs komikk

Blid Berg dukket igjen opp fra det første nummeret av Harrongs Komikk, nummer 1. 1952. Utgivelsen markerer den første gangen en norsk tegneserieskaper gav ut sitt eget tegneserieblad. Bifiguren Stribart fulgte bladet videre. I det tredje nummeret i 1952 fikk han endatil forsiden for seg selv – sammen med en gjeng havfruer.

Som det står på bladene ble de både tegnet, redigert og gitt ut av Odd Harrong. Markedsføring og salg tok han seg også selv av. Etter seks numre fra 1952 til 1953 tok dette bladet slutt. Hva skulle skje nå?

Fleskeberget og den tapre norske cowboy

Blidberg gjenoppsto deretter som Cowboy i Harrongs Cowboy Komikk som kom ut med 47 numre fra 1953 til 1956. Sammen med Stribart red han nå rundt og hamlet opp med banditter. 

Blid Bergs fysikk ble kraftig forbedret i rollen som kugutt. Stribart var fortsatt overvektig og beholdt dermed funksjonen som komisk sidekamerat. Bandittene lo hånlig av Stribart og kalte ham ukvemsord som «fleskeberget» og «Galterud». Blid Berg trådte til med knyttneven for å forsvare kameraten. 

I det tredje heftet, nummer 1 fra 1954, kom det frem at Blid Berg hadde hatt en bror ved navn Bilberg som hadde vært lovens hjelper. Den forhenværende sheriffen Bilberg var drept, men sønnen Charlie levde videre – full av hevnlyst. Sammen med hesten Bonzo slo han seg nå sammen med Blid Berg og Stribart. Blid Bergs egen hest hette Buster.

Vellykket Western-parodi 

Harrongs Cowboy-komikk var en parodi på wild-west bladene i lommeformat.

I et intervju med avisen Finnmarken 1. juni 1955 utdypet Odd Harrong satiren: «Med mine gjennomgangsfigurer «Blidberg», «Stribart» «Charlie» og «Den usynlige mann» lager jeg parodier på cowboy-mentaliteten. Derfor er mine serier helt ufarlige for den oppvoksende slekt sett i forhold til de utenlandske med sin skyting og smelling i annenhvert bilde. Jeg får stadig hyggelige brev fra foreldre og barn som synes at seriebladene er både spennende og morsomme, uten den farlige tendensen.»

Den siste gangen Blid Berg figurerte på trykk er i det 24-sider lange heftet Blidberg Julen 1971. Bladet inneholder nyopptrykk fra Harrongs Cowboy Komikk nummer 12 1954 og har et tilsvarende liggende format som originalen.

Omslaget er derimot nytt. Motivet viser hesten Buster og cowboyen Blid Berg foran en ildrød himmel. Solen er på vei ned.

Hjemstavnskunstneren Harrong

Da landet skulle gjenreises etter krigen i Norge ble hjemstavnsmotivene til Odd Harrong et positivt element som vakte stolthet. Særlig populære ble motivene han laget av Kirkenes slik det hadde sett ut før krigens ødeleggelser. Odd Harrong lagde flere slike trykk i 1946, basert på sine tidligere kunstverk fra 30-årene. 

Den samiske kunstneren John Savio laget også slike motiv i tresnitt på 1930-tallet, og trolig var det disse som hadde inspirert Harrong. Som ung mann ble Harrong grepet av Savios skjebne som sultende kunstner på gaten. Den omstreifende samen ga bort bildene sine i bytte mot mat. I denne konteksten er det interessant å skue kunstverket Sliten same av Odd Harrong. Mye tyder på at det er John Savio han hedrer.

---

Takk til Line Harr Skagestad ved Galleri Briskeby som har formidlet verdifull informasjon om Odd Harrong og lånt ut notater fra forfatter Steinar Wikan og Odds sønn Stig Harrong. Takk også til Nutta Haraldsen for hjelp under arbeidet med artikkelen.

Blid Berg i serieform:

• Blidberg boka (Anders Tellefsen, Oslo 1942) med figurene Blidberg og Stribart. Boken var et hefte på 20 sider. Trykt hos Abeco Industri AS i Oslo.
• Blidberg Julen 1971. 22 sider. Trykket i Oslo av Ge-be trykk AS.