Anmeldelse

Opp fra skuffen
Andreas Emil Lund og Ane Barstad Solvang (red.)
OCX, 2022

Sporty Ponni
Ane Barstad Solvang
Colorama Print, 2022

I starten av sommeren slippes to utgivelser som kan ses i sammenheng: Oslo Comics Expo-antologien Opp fra skuffen og Ane Barstad Solvangs Sporty ponni. Felles for dem begge er at de kommenterer den gjeldende publiseringskulturen i norsk tegneseriebransje.

Er «bokutgivelsen» blitt standardformatet for norske tegneserier? Presser det da ut andre format? Med begrenset antall stipender og bokkontrakter, finnes det andre løsninger som ikke krever like mye tid og penger?

Anja Dahle Øverbye i Opp fra skuffen

Historier fra arkivet

I sin innledning skriver redaktørene for OCX-antologien om hvordan tegneserieskapere, i likhet med andre kunstnere, lever med en lappeteppeøkonomi: de må ha en brødjobb eller ta oppdrag på si. Redaktørene undrer seg om det å kontinuerlig jobbe frem mot store bokprosjekter påvirker tegneseriens autonomi.

Målet med Opp fra skuffen er å hente frem ting tegneserieskapere og tegnere har i skuffene, og som de ikke får ferdigstilt fordi de ikke har tid, penger, eller noen plattform å gi det ut på.

Jeg lurer på hvilken rolle redaktørene har hatt utover å velge bidragsytere. Utvalget i seg selv fremstår mer tilfeldig enn at det viser en bredde av noe slag. Med få unntak (blant annet Anja Dahle Øverbye) holder bidragene jevnt over for lav kvalitet. En redaktørs viktigste ansvar bør være å kvalitetssikre materialet i nært samarbeid med kunstneren, og det legger ikke dette formatet opp til.

Trykksaken – som er en del av OCX sitt festivalprogram og et supplement til tegnerforbundets tidsskrift Numer #129 – inneholder få eller ingen bidrag som bidrar til å gi svar på spørsmålene redaktørene stiller. Antologien skal «mane til refleksjon rundt tingenes tilstand i tegneserie-Norge i dag», men jeg strever med å se hva poenget deres med dette arkivmaterialet skal være.

Tord Torpe i Opp fra skuffen

Det mediumsspesifikke

Å utforske et medie på sine egne premisser har sine røtter i modernismen og kunstteoretikeren Clement Greenberg. I praksis handler det om å utforske det som er unikt ved et bestemt medium; det to-dimensjonale i maleriet, det tre-dimensjonale i skulpturen, kroppen i en performance.

Denne type utforskning har historien vist kan både åpne opp for helt nye innsikter og ideer, men også lukke ned og bli intetsigende og navlebeskuende. Intensjonen er like fullt å utforske, utvikle, fornye og innovere. Jeg tror derfor det ville vært en fordel hvis arkivmaterialet som ble lagt frem hadde vært av nyere dato og/eller hadde en enda større grad av utforskning av selve formatet.

Fra Sporty Ponni

Friskt og rølpete

Trykksaken Sporty ponni beskrives som en kunstbok, der Ane Barstad Solvang ifølge pressemeldingen utforsker skjæringspunktet mellom bildebok, tegneserie og kunstbok.

Sporty ponni er Barstad Solvangs tredje utgivelse, og er også et gjensyn med den frigjorte grønne kvinnen hun har latt oss møte tidligere. Denne gangen møter vi Sporty ponni like etter at hun har bestemt seg for å forlate hus, hjem, forpliktelser og patriarkat til fordel for et nakent liv i skogen mellom dyr og egentid.

Boken er illustrert med akvareller som flyter ut og abstraherer figurer og omgivelser med en fargepalett som både er befriende og marerittaktig. Den rytmiske og rimende teksten er både lunefull og humoristisk, og står godt til bildene.

Men også denne utgivelsen kunne med fordel ha vært redigert mer. Bildene mangler flere steder en dramaturgisk kraft eller dynamikk, og svekker derfor også helhetsinntrykket.

Fra Sporty Ponni

Performativt publikum

Som publikum slipper vi stadig tettere på forfattere, musikere, skuespillere og alle typer innholdsprodusenter – både de som har noe på hjertet og de som ikke har det. Vi er hos gynekologen med The Kardashians, vi er på soverommet med Billie Eilish, og vi følger gjennom 6-bindsromanen Min kamp, Karl Ove Knausgårds vonde ferd tilbake til barndommen.

Vi lever med andre ord i en kultur som inviterer publikum tett inn på ferden mot et lanseringsklart materiale. Den kreative prosessen er i 2022 blitt performativ, og det er en reise som publikum forventer å få bli med på. Og når vi nektes dette, er det når artister som Beyoncé gjør et poeng av å slippe nye verk uannonsert som manna fra himmelen, og publikum klikker viralt hver gang.

Med den erkjennelsen surrende i bakhodet lurer jeg på om hensikten med Opp av skuffen og Sporty ponni er oppnådd. Leserne er ikke nødvendigvis redd for rufsete ideer. Vi vil utfordres og lære nye måter å oppleve seriekulturen på. Denne gang var bare ikke problemstillingen gjennomarbeidet nok.

Ruth Hege Halstensen er kurator og kunsthistoriker og tidligere direktør for Trafo Kunsthall i Asker. Hun har vært tilknyttet mastergradsprogrammet Kunst i samfunnet ved storbyuniversitetet OsloMet. Halstensen bidrar som kritiker for Klassekampen, Empirix, Numer, Barnebokkritikk og Periskop.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.