Sproing-prisen har eksistert siden 1987, og var lenge den eneste norske tegneserieprisen som betød noe. Så kom det flere priser til, og noe endret seg.

Vi har blant annet Årets tegneserie (som blir delt ut av Grafill, Serieteket og Tronsmo) og Kulturdepartementets tegneseriepris (som er en del av departementets priser for barne- og ungdomslitteratur).

Rare regler

Etter hvert som tilfanget av priser ble flere, ble problemene med Sproing tydeligere. Eller kanskje prisen bare ble særere.

Det er i alle fall flere arkaiske elementer i reglene som de siste årene har bidratt til å dytte prisen i odde retninger.

Én ting er at både vinnerne og de nominerte bestemmes av medlemmene i Norsk tegneserieforum. Fraværet av en fagjury gjør at man kan kalle det en folkepris, selv om de rundt 200 medlemmene nok ikke utgjør et tverrsnitt av befolkningen.

Prisen krever også at nominerte tegneserier må være utgitt for første gang det året. Det fører til at når stripeserier som Therese G. Eides Intet nytt fra hjemmefronten og Jens K. Styves Dunce er nominert som beste norske serie, er det for stripene som ble trykket i bladet Radio Gaga 0/2019.

Var de bedre enn dem som ble trykket i nummeret etter, eller i Lunch-bladet den høsten? Vanskelig å si, og meningsløst å argumentere for.

Årets nominerte

Jeg har tidligere reagert når regler og bakstrev har ført til svært spesielle nominasjoner. Men da årets nominasjonslister ble lagt ut (tradisjonen tro uten pressemelding eller annen informasjon), ble jeg positivt overrasket.

Flere av seriene som er nominert er blant de fremste i sin klasse (bare se lenker til Empirix-anmeldelsene i listen under). Det er flere verdige vinnere på listene over de norske og de oversatte finalistene.

Så får det heller være at utgivelser man tenkte skulle være innertiere ikke engang er nominert. Hvor er Martin Ernstsens Bragepris-vinnende Sult? Er Allan Falk-serien som er nominert virkelig bedre enn Nora Krugs tyske familieportrett Heimat? Noe av gleden ved prisnominasjoner vil alltid være å diskutere hva som er glemt og hvem som burde vunnet. 

I skrivende stund er skjebnen til Årets tegneserie fortsatt uavklart, etter at festivalen Oslo Comics Expo hvor den vanligvis har blitt delt ut er utsatt på ubestemt tid på grunn av koronakrisen. Kulturdepartementets tegneseriepris gikk tidligere i vår til Bjørnar av Malin Falch og Regine Toften Holst. Det er ikke klart når og hvor Sproing-prisen deles ut i 2020.

Disse er nominert til Sproing-prisen 2020 (klikk på lenken for å lese Empirix-anmeldelsen):

Norske

Oversatte:

  • Carbone og Gijé Spilledåsen. 1. Velkommen til Pandoria
  • Ekman, Ellen Lille Berlin i Lunch 9/-19
  • Lupano, Wilfred og Cauunet, Paul Gamle gubber – De som blir igjen
  • Munuera Zorglubs datter
  • Van Liemt og Zidrou Allan Falk – Farvel, Falk!

Illustrasjon: Jens K. Styve

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.