I en ny serie sjekker Empirix inn på norske bibliotek over det ganske land. Hvem er det som låner tegneserier? Hva leser de? Og bør vi egentlig være bekymret for mediets fremtid?
Hvem er det det som låner tegneserier på Hartvig Nissens skolebibliotek?
– Det er ingen spesiell gruppe elever som utmerker med hensyn til utlån. Eventuelt er det det at alle – gutter, jenter, første-, andre- og tredjeklassinger, fra tilrettelagt avdeling til dramalinja – burde låne mer tegneserier!
Hvilke tegneserier lånes ut hos dere? Er det noen tendenser i hva folk leser?
– Manga er nok det det spørres mest etter. Og jeg har japanske tegneserier her, men må skaffe litt mer sjangertro manga. Ellers har jeg fått til flere utlån av den nye Ms. Marvel, med den første muslimske superheltjenta. Det er jeg fornøyd med.
Hva leser du selv?
– Det korte svaret på hva jeg leser selv er alt mulig unntatt Ernie. Jeg kan også gi et veldig langt svar, men kan nøye meg med å si at Tintin og Neil Gaimans Sandman er grunnleggende. Lone Wolf and Cub av Kazuo Koike er min absolutte favoritt. Alan Moore må nevnes. Og Preacher! Og Bone! Og jeg har vært veldig glad i Christoffer Nielsen helt siden de platecoverne til Jokke og Valentinerne. Den siste tegneserien jeg leste var Fred Fordhams adapsjon av To kill a mockingbird. Den var utrolig fin, og ga meg bare mer lyst til å lese boka.
Hvordan avgjør dere hva dere kjøper inn av tegneserier?
– Jeg vurderer innkjøp utfra hva som kan ha relevans både faglig og kulturelt på en videregående skole, aldersgruppen jeg betjener og selvfølgelig det jeg mener har kvalitet. Litt subjektivitet må til. Men det er mulig jeg også burde ta bedre rede på hva som faktisk er populært.
Hvordan fungerer innkjøpsordningen for tegneserier for ditt bibliotek?
– Vi er ikke med på innkjøpsordningen. Men det er noe vi må se nærmere på. Tegneseriene har nemlig fått mer plass!
Skjer det noe spennende hos dere på tegneserier fremover?
– Vi har hatt en bitte liten samling fordi vi er et veldig lite bibliotek, men etter at vi byttet lokaler har jeg muligheten til å utvide samlingen og det liker jeg godt. Eksponeringen skal bli bedre, med mer lys, veggdekorasjon og et nytt utstillingsmøbel der jeg har mulighet til å inkludere tegneseriene i faglige utstillinger. Handler det for eksempel om rasediskriminering vil det være naturlig å sette opp «March» av John Lewis og tegneseriebioen jeg nettopp kjøpte inn om Malcom X.
Vet du om det finnes en lokal tegneseriegruppe på skolen som møtes jevnlig, for eksempel hos dere?
– Jeg finner tegninger i skolebøkene iblant, men jeg kjenner ikke til noen tegneseriegrupper på Nissen.
Hva er det viktigste med tegneserier, synes du?
– Tegneserien er et unikt medium for kunnskap. Den kan ta et tema bare spesielt interesserte ville oppsøkt i en bok og gjøre det tilgjengelig. Joe Saccos øyenvitneskildringer fra Palestina og Balkankrigen er grufulle, men gode eksempler. De er også eksempler på hvordan kunstformen kan ta deg steder film og reportasjer ikke kan. Jeg liker Pondus også, men vil gjerne låne ut serier som legger litt mer igjen i hodet når boka lukkes. Så får utlånet gå som det går. Men når det er sagt: jeg har akkurat anskaffet noen helt praktfulle samlinger med Carl Barks-historier. Saft suse!
Har du tips til en bibliotekar som brenner for tegneserier? Send oss et tips!
