Hvordan påvirker koronasituasjonen serieproduksjonen din?
– Jeg har kontor hos Ormen Langes Offisin’ i Trondheim sammen med mange andre frilansere. Den dagen koronatiltakene ble offentliggjort pakket vi alle sakene våre, og det ble hjemmekontor på samtlige. Nå er det vanskelig å skille jobb og fritid igjen – som var hele grunnen til at jeg skaffet meg kontor – så serieproduksjonen har faktisk økt. Jeg sitter bare hjemme og tegner hele tiden. Både helse og inntekt er i god behold, så jeg skal ikke klage.
Hvor kan man lese seriene dine?
– De seriene jeg har lagd flest striper av er Walk of Life, Gutta på Gølvet, Bakketoppen Barneskole og Anleggsplassen. Det er kun de to sistnevnte jeg fortsatt produserer. Anleggsplassen publiseres hver fredag på AT.no, Bakketoppen Barneskole publiseres hver tirsdag, torsdag og lørdag i Avisa Sør-Trøndelag. Ellers har jeg vært publisert i Pondus, Lunch, Norsklæreren, Under Dusken, Empirix.no, Søvesten og Nordvestnytt, blant annet.
- Les festivalrapportene Stavås har laget for Empirix fra Raptus 2017 og Fumetto 2019!
– Det aller siste er at jeg tegnet forsiden til tegneseriefagbladet Bobla. Human-Etisk Forbunds medlemsblad Fri Tanke har trykket et utdrag fra Blasfemi, og en skolebok for yrkesfaglig videregående skal trykke en stripe fra fabrikkserien Gutta på Gølvet, så seriene mine dukker opp litt her og der.
Hva er den kuleste jobben du har gjort?
– Gjesteplassen med Bakketoppen Barneskole i Pondus-bladet i fjor var en guttedrøm som gikk i oppfyllelse. Det er vanskelig å toppe dét. Jeg fikk en hyggelig telefon fra Strand Forlag like etter at Pondus og Lunch forlot Egmont. Og nesten samtidig ble jeg kontaktet av Gyldendal, så jeg var helt i hundre på den tiden. Jeg fikk mye eksponering fra Pondus, men mest av alt fikk jeg følelsen av å bli «validert» som serieskaper.
Fortell om den kommende utgivelsen din Blasfemi.
Blasfemi er en satirisk tegneserie som blir utgitt av Gyldendal i høst. Vi følger journalisten Ida Jacobsen fra Trondheim som får i oppdrag å skrive en sak om dikteren Arnulf Øverland, som var den siste personen i Norge som måtte møte i retten for blasfemi. Når hun besøker barndomshjemmet til Arnulf Øverland, oppdager hun til sitt store sjokk at han fortsatt er i live. Sammen drar de til Oslo for å stoppe sensurering av et kontroversielt stykke på Nationaltheatret.
Er karakteren Ida Jacobsen fri fantasi eller bygger også hun videre på en faktisk person?
– Idas personlighet og utseende er basert på flere personer jeg kjenner, og folk som jobber i media. Det fargerike håret hennes er for eksempel inspirert av aktivisten og samfunnsdebattanten Linnea Claeson. Linne Claeson slår meg som en tøff og sterk dame, mens Ida er litt mer forsiktig og følsom, men fortsatt har samme driven til å gjøre en forskjell. Blasfemi er en ganske annerledes tegneserie enn det jeg har lagd tidligere, både narrativt og estetisk, men jeg tror den blir både gøy og spennende. I skrivende stund er jeg midt i den tunge, lange, evigvarende tegneprosessen.
Hvordan er arbeidsprosessen din?
– Prosessen har alltid vært det samme og består av idé, manus, skisse, tusj, og fargelegging. Det er kun metoden som endrer seg. For det meste jobber jeg heldigitalt og veksler mellom ProCreate på iPad og Wacom-brett og Photoshop på iMac. Noen ganger jobber jeg «tradisjonelt» på papir, eller så blander jeg teknikker. Også må jeg selvfølgelig høre på noe imens jeg jobber: musikk, radio, podcast eller Let´s Plays på YouTube. Bortsett fra når jeg skriver. Da må det være komplett stillhet.
– I tillegg må det bøttes ned med uante mengder kaffe. Når jeg lager striper, så har jeg sjeldent noe planlagt på forhånd før jeg lager det. Med Blasfemi så har jeg et nøye planlagt, skriftlig manus, så der vet jeg allerede hva som skal tegnes.
Hvem eller hva inspirerer deg?
– Jeg blir inspirert av flinke folk som får til bra ting. Jeg leser som regel bare norske tegneserier, og det lages veldig mye bra her i landet. Å se hva blant annet John S. Jamtli og Malin Falch har fått til de siste årene har vært til inspirasjon. Jeg bygger min egen stil ved å plukke ting jeg liker fra flinke folk jeg ser opp til. Matt Groening, Bill Watterson, Frode Øverli, Torbjørn Lien, Flu Hartberg, Bård Lilleøien, Yoichi Kotabe, Jenny Jordahl og Lisa Hanawalt er blant noen av tegnerne jeg har studert og plukket forskjellige ting fra.
Har du gått noen tegneseriekurs?
– Min tegneserieskole var nettserier.no. Jeg lærte utrolig mye de årene den nettsiden var aktiv. Jeg bestemte meg for å utdanne meg som illustratør for noen år siden, og satse 100 prosent som tegner. Da hadde jeg Thomas Sørlie Hansen, som også er tegneserietegner, som lærer. Han er kjempeflink på å leke seg visuelt med mediet, så han har jeg lært mye av. Nå deler vi faktisk kontor. Eller, før koronatiltakene gjorde vi det. Jeg har også vært på kurs hos Tore Strand Olsen en gang, han er utrolig dyktig både som tegner og kursholder.
Fortell om tegneserieworkshopene du selv har holdt. Blir det flere?
– Jeg har holdt masse tegneserieworkshops de siste årene, på skoler og biblioteker, der jeg viser min egen prosess, og så lager vi tegneserier sammen eller individuelt. Workshopen jeg hadde for Grafill Trøndelag før jul hadde et litt mer julete tema, men foregikk på samme måte, bare med pepperkaker og klementiner i tillegg. Jeg håper selvfølgelig på flere workshops fremover, det er veldig gøy – og det betaler godt, hehe. Neste planlagte tegneseriekurs er bestilt av det lokale biblioteket i hjembygden min, med barn i grunnskolen som målgruppe. Det blir en digital produksjon, som jo er «in» for tiden. Så det blir spennende å prøve. Målet er jo å inspirere andre til å lage serier.
Hva er ditt beste tips til andre som ønsker å lage tegneserier i Norge?
– Tegn masse, hele tiden! Push deg selv og prøv forskjellige ting, og ikke vær redd for å vise deg frem. Men viktigst av alt, vær åpen for tilbakemeldinger. Jeg har vært vitne til tegneserietegnere og illustratører som blir defensive i møte med tilbakemeldinger. «Krenket», om du vil. Det er veldig lett å bli blind på det man selv lager, og skal man utvikle seg trenger man evnen til å ta til seg tilbakemeldinger på en konstruktiv måte. Selv var jeg heldig som startet karrieren på nettserier.no, hvor man ga tilbakemeldinger på hverandres serier.
Hva er det drøyeste du har publisert? Hvilke reaksjoner har du fått?
– Da jeg tegnet for Under Dusken som er studentavisa i Trondheim, illustrerte jeg Erna Solberg som suger olje og driter penger til en politisk kommentar. En annen gang tegnet jeg en vagina med influensa til en sexspalte. Studentaviser skal gjerne være litt drøye, så der var reaksjonene for det meste positive. Bortsett fra hos min bestemor, hun ringte meg og sa at «du må itj bli kjent for å tegn sånn derre pornografi!». Bestefar syntes vaginategningen var morsom, da. Negative reaksjoner får jeg når jeg kommenterer noe som er aktuelt eller politisk. Som eksempelvis i serien Anleggsplassen, hvor jeg følte det var på sin plass å kommentere ulik lønn mellom kvinner og menn, og lagde en teit vits med at «vaginaavgift» var årsaken bak. Det trigga en del boomers fra livets harde skole i kommentarfeltet.
Hva krenker deg mest i dagens samfunn?
– Det skal ikke mer til enn at jeg leser et kommentarfelt at jeg blir krenket. Folks mangel på generell folkeskikk krenker meg mest nå til dags. Men det går fort over. Jeg hadde som nyttårsforsett å slutte å lese kommentarfelt, men det har ikke gått så bra.
Finnes det noe du ikke vil tulle med?
– Hehe, det spørsmålet prøver jeg selv å finne et svar på i Blasfemi.
