– Folk spør hele tiden hva det er vi somler med. Vi kjenner litt på det, og jeg forstår godt at leserne er utålmodige, sier Ronald Kabíček, en av de tre serieskaperne som står bak tegneserien Krüger og Krogh.

Serien blir utgitt i album i fransk-belgisk format (tenk Sprint eller Asterix), og følger to spesialagenter på Avsnitt for mellomliggende anliggender (AFMA), en X-files-lignende spesialtjeneste basert i underjordiske kontorer i et smått fiksjonalisert Oslo på 1960-tallet.

Krüger og Krogh, spøkelseståken
Ronald Kabíček og Bjarte Agdestein i tegnestudioet.

Da første bind av tegneserien, Brennpunkt Oslo, ble lansert i 2014, ble det en braksuksess. Forlaget Egmont hadde leid Serieteket, tegneserieavdelingen til Deichmanske bibliotek Grünerløkka. De tre serieskaperne Kabíček, Bjarte Agdestein og Endre Skandfer hadde fått med seg 50 bøker for salg og signering.

– Forlaget mente det burde være nok, men vi sa vi trengte flere. Jeg tror vi fikk hundre eksemplarer, men de ble revet bort med én gang. Folk dro rundt på Outland og kjøpte bøker for å komme tilbake til oss og få dem signert. Vi har hatt store ambisjoner hele veien, men det ble nesten litt komisk. Det var overveldende, sier Kabíček.

Krüger og Krogh, Spøkelseståken
– Vi har fått noe kritikk for kvinnesyn og andel kvinner i serien. Det var et bevisst valg i det første albumet å vise 1960-tallet slik det var, og da var det veldig lite kvinner i etteretningstjenesten. Ambisjonen vår nå er la leserne bli kjent med andre karakterer i serien, sier Kabíček.

Skrotet ny historie

Til nå har første bind av serien blitt trykket i rundt 27.000 eksemplarer, hvorav 10.000 i mykt omslag som ble solgt over bladdiskene. Finansmannen Johan H. Andresen kjøpte 1000 eksemplarer i ren begeistring.

Produksjonen av andre bind gikk i gang med én gang etter lanseringen av første. Men etter nesten ett år med arbeid innså serieskaperne at historien ikke var god nok.

– Jo mer jeg kikket på historien gikk det opp for meg at det ikke var en Krüger og Krogh-historie. Den hadde ikke nok av den X-faktoren vi føler historiene våre bør ha. Krüger og Krogh må ha en ekstra dimensjon av overnaturlige fenomener og fremmed teknologi, og det var ikke nok av det i den historien, sier Kabíček.

Det var en tung avgjørelse å ta, spesielt siden mange av tegningene allerede var klare. Men ambisjonen til trioen bak Krüger og Krogh er å skape noe som blir lest igjen og igjen, som de gamle albumene med Sprint og Tintin som serien er inspirert av.

– Om vi virkelig hadde pisket oss selv ville vi sikkert klart å gi ut et album på halvannet år, men da ville ikke kvaliteten vært den samme. Vi legger masse arbeid ned i manus og historisk og geografisk research, sier Kabíček.

Krüger og Krogh, Spøkelseståken
Alle de tre serieskaperne har bakgrunn fra animasjon, og har jobber ved siden av serien. En støtte fra Kulturrådet i 2017 på 150.000 kroner gjør det lettere å sette av tid til å jobbe med albumet.

Mer plass til karakterutvikling

Det nye albumet har tittelen Spøkelseståken og kommer høsten 2018. Det skal ha et mørkere og litt røffere preg enn debuten. Kabíček bekrefter at det overnaturlige spiller en rolle i albumet.

– I det første albumet måtte vi bruke mye plass på å etablere serien og figurene. Vi er fullstendig klar over at figurene fremstår som ganske endimensjonale og stereotype, men det var et bevisst valg, sier Kabíček.

I Spøkelseståken lar serieskaperne leserne bli bedre kjent med Jacob Krüger, den yngste og mest framfuse av de to agentene. Sammenlignet med debutens 48 sider er Spøkelseståken planlagt å lande på rundt 60 sider. I tillegg til å ta seg bedre tid til å beskrive karakterene, er det også satt av mer plass til selve tegningene.

– I Brennpunkt Oslo måtte vi fortelle historien veldig effektivt. Vi fikk ikke plass til å dvele ved en hel- eller halvside. Nå har vi fått inn større bilder slik at leserytmen ikke blir så heseblesende hele veien, men følger dynamikken i historien på en bedre måte, sier Kabíček.

Krüger og Krogh, Spøkelseståken
– Bjarte blir litt irritert når han får kommentarer om at han tar den fransk-belgiske stilen på kornet. Stilen hans har en quirkyness og en fin snert som jeg synes blir enda tydeligere i boken som kommer, sier Ronald Kabíček.

Uenigheter i samarbeidet

Ronald Kabíček, Bjarte Agdestein og Endre Skandfer møttes alle gjennom jobbene sine i animasjonsbransjen. Agdestein står for tegningene og designer figurene, og har serien som fulltidsjobb. Skandfer har hovedansvar for manuset, mens Kabíček jobber med dialogen. Fargeleggingen deler Kabíček og Skandfer mellom seg.

– Alle tre er veldig hands-on og ønsker å sette sitt preg på Krüger og Krogh, sier Kabíček.

En av utfordringene har vært å definere hva som skal være lov og ikke lov i universet de tre har skapt sammen. Av og til må trioen minne seg selv på hvordan de presenterte serien for aller første gang på Oslo Comics Expo i 2011. Presentasjonsfilmen de lagde den gangen er fortsatt en slags «gullstandard» for Krüger & Krogh-universet.

– Filmen består bare av røffe skisser, men den gir en tydelig pekepinn på retningen til serien. Den har blitt et slags verktøy som minner oss på hvor enige vi har vært om hvordan ting skal henge sammen, sier Kabíček.

Krüger og Krogh, Spøkelseståken
I oktober 2017 har serieskaperne kommet ganske langt med tusjingen av det nye albumet, og fargeleggingen starter parallelt med denne. Albumet skal være klart til høsten 2018.

Ned til minste detalj

Serien har fått mye skryt for hvor nøyaktig den gjenskaper Oslo på 1960-tallet. Byen spiller en så stor rolle i Krüger og Krogh at Empirix fikk urbanist Erling Fossen til å skrive anmeldelsen da første bind kom ut.

– Snorre Bryne intervjuet oss for Dagbladet og skrev at ambisjonen vår var å gjenskape Oslo på midten av 1960-tallet ned til minste detalj. Det har blitt hengende ved oss, sier Kabíček.

Han forteller at alle de tre serieskaperne er fascinert av historie, og at de korrekte detaljene har en egenverdi.

– Vi er for unge til å ha noe forhold til Oslo på 60-tallet, men det er veldig rørende at de som vokste opp da opplever at de kjenner seg igjen og at fargene er riktige, sier Kabíček.

En av de store utfordringene med å gjenskape Oslo er at det skjedde store forandringer i bybildet mellom 1962 og 1965, og handlingen i serien foregår på veldig spesifikke tidspunkt.

– Vi gjør sikkert masse feil, men vi prøver så godt vi kan å treffe. Spesielt området i Storgata, hvor avsnittet til AFMA ligger, forandret seg nesten fra uke til uke. Men det er ikke bare nerderi for oss. Skal det først gjøres så skal det være skikkelig, sier Kabíček.

EN KOMMENTAR

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.