På tegnebordet: Lene Ask

Besøk flere tegnebord med oss!

Dette er egentlig stuebordet vårt, men i de tre siste ukene har det vært arbeidsbordet mitt. Vi kjøpte en liten melkebutikk på Sinsen for fire år siden som vi nå bygger om til verdens fineste arbeidslokale, men snekkere tar ikke deadliner like alvorlig som tegneserietegnere, derfor har jeg havna i en limbo-tilværelse på stuebordet.

1. Klesvask. En av de mange ulempene med hjemmekontor, er at det alltid er en maskin med tøy som skal enten henges opp eller brettes fint sammen. Jeg har ignorert denne vasken i et par dager allerede.
2. En julestjerne jeg har prøvd å ta livet av siden begynnelsen av januar, nå ser det endelig ut for at jeg har klart det.
3. Astrid Lindgren. Jeg tegner noen brev som hun har skrevet i det nye nummeret av bokvennen. Hun var en veldig vakker dame, det har jeg ikke tenk over før jeg begynte å tegne henne.
4. Trykkblyant med 2B bly og knettgummi, det er det jeg bruker å tegne med for tida.
5. Stolen fungerer perfekt som hylle til scanneren, men som stol er den altfor lav i forhold til stuebordet. Jeg kommer til å få pukkelrygg innen det nye verkstedet er ferdig. Jeg har egentlig et fantastisk tegnebord som jeg kjøpte av Espen Friberg. Jeg synes det er stas og sitte å tegne på det, for han er jo så flink!
6. Laser scanner uten blekk. Tar opp mye plass og er til stadig irritasjon.
7. Lysbord. Bruker det mest som tegneunderlag, da jeg ikke har plass til å oppbevare det noen andre plasser. Bruker det bare til å trase skrift.
8. Glass med rødvin som jeg kjøpte i Angouleme da jeg var på tegneseriefestival. Det var så gøy å være på festival, så jeg håpte at et glass rødvin kunne gjenskape litt av stemningen her hjemme også. Vet ikke hvorfor det ikke funker helt. Kanskje det er klesvasken?
9. Et elektrisk piano med ferdige innspilte svisker, slik at jeg ved et tastetrykk kan få følelsen av å være på høyfjellshotell med dertil egnet underholdning. Min yngste datter Johanne pleier å være DJ og hun er veldig glad i RUMBA og Elvis-svisker på liksom-trompet.
10. Mac Air. Startdisken er nesten full og det er altfor lenge siden jeg tok sikkerhetskopi. Jeg jobber ikke så mye digitalt med tegningene, setter dem bare sammen til en side. Tegner rutene hver for seg.
11. Digitalt tegnebrett. Pleier å rote bort pennen som hører til, men nå ser jeg at den ligger på maskinen.
12. Ferdig tegna ruter og ubetalte regninger. Hvis det er noen som klarer å få øye på bankbrikken på bordet, gi gjerne beskjed.

Lene Ask er en av våre fremste serieskapere, hun debuterte i 2006 med Hitler, Jesus og Farfar og fulgte opp to år senere med Da jeg reddet verden. I førstnevnte reiser «tegneserie-Lene» til Tyskland på jakt etter bestefaren hun aldri har møtt. I Da jeg reddet verden går turen til Tanzania hvor Lene har blitt engasjert av NORAD til å tegne barna og kvinnenes levevilkår. Resultatet blir en personlig tegneserie om kulturforskjeller og umuligheten av å redde verden. I Asks siste tegneserie, Kjære Rikard, er det igjen reise og Afrika som er temaene, men nå er det ikke Lene selv som står for forflytningen. I Misjonsarkivet i Stavanger fant hun nemlig én, av mange, triste brevvekslinger mellom misjonærforeldrene og deres barn som ble igjen på barnehjem i Norge. Rikard var åtte da faren dro og det skulle gå ti år før de så hverandre igjen. Vår anmeldelse kan leses her.

Kjære Rikard er nå solgt til det engelske forlaget Centrala og forhåpentligvis vil dette gjøre at en haug med engelsktalende mennesker får øynene opp for Asks store talent. Stort er det uansett for en norsk serieskaper! I tillegg til tegneserieproduksjonen har Ask utgitt en rekke barnebøker og hun er også utdannet fotograf.