Thomas Falla Eriksen er født i 1987 på Roven i Fet kommune og bosatt i Sørum. Han har en master i grafisk design og illustrasjon fra Kunsthøyskolen i Oslo, og debuterte som serieskaper med metategneserien Den fjerde veggen på Jippi Forlag i 2017.

I år debuterer Eriksen på Høstutstillingen med 90 A3 tegninger fra verket Al Khemet. Den opprinnelige tegneserien på 50 sider kan du lese her.

I november kommer også Eriksen med en ny tegneserie titulert Hexagon på Jippi Forlag. Vi har snakket med Thomas om arbeidsprosessen hans og tankene bak serieverkene.

Hvor arbeider du?
– Jeg både bor og arbeider i Lørenfallet. Kontoret mitt ligger i andre etasje i huset mitt. Tvers over gangen fra soverommet. Jeg har kontoret helt for meg selv. De eneste andre som pleier å være i rommet når jeg jobber er to gamle og sære katter.

Beskriv arbeidsbordet ditt.
– Arbeidsbordet mitt fant jeg under «gis bort» på finn.no. Det er stort sett fullt av diverse skrot, og ofte mye mer enn det som er på bildet. Det er en åpen plass midt på hvor jeg pleier å tegne. Jeg hadde lenge en svær bokpapp-plate som dekket over mesteparten av bordet, men den begynte etterhvert å gå i oppløsning. Tidligere i år klarte jeg å søle bremsevæske på den, så da kastet jeg den ut.

Thomas Falla Eriksen Hexagon
Thomas Falla Eriksens tegnebord. Forklaringer følger under.

– Det eneste som må være på kontoret for at jeg skal få jobbet er tegneutstyret og dataen min, men det er ofte noen flere gjenstander på bordet som går igjen:

1. To blå glass med diverse tegneutstyr. Det som blir oftest brukt står i det nærmeste glasset.

2.  Dette er kluten som jeg pleier å tørke av penner og pensler på. Den var hvit en gang i tiden.

3.  Scanneren min. Den heter A3 2400S.

4.  En gammel Ericsson kalkulator som en gang tilhørte farfar. Denne bruker jeg hver dag. Stort sett til å regne ut det gylne snitt.

5.  Flere esker med diverse linjaler, en klut, verktøy, ledninger, gitarstrenger og diverse andre ting.

6.  Dette er Rakel. Hun er 14 år gammel og følger etter meg overalt. Vi har også en 18 år gammel hannkatt som heter Shakkis. Han trives best under bordet.

7.  Jeg bruker fortsatt CD’er. Jeg har ikke CD rom på dataen min så isteden bruker jeg en gammel CD spiller jeg fikk til jul av pappa da jeg var 13. 

8.  En haug med notater, små skisser, batterier, skruer, pakninger og diverse annet skrot.

9.  Det ligger ofte diverse gamle bildeler på bordet. Dette er en Solex 28 Pict forgasser som har sittet på en VW Boble fra 1963. Den har litt problemer med akselerasjonspumpa. Hvis man sitter fast i et prosjekt så er det fint å ha noe å distrahere seg selv med en liten stund. Ellers er det også fint og bare ha noe å tukle med.

10. Det ligger også noe verktøy på bordet.

11. Det står masse små biler i vinduskarmen.

Fra Den fjerde veggen.

Hvordan er arbeidsprosessen din?

– Det aller beste er å bare få sitte i fred på kontoret. Det er ikke mer som skal til. Jeg hører mye på musikk der inne, alt fra gammel hard rock til klassisk, elektronisk, 80-tallspop, blues, prog, mongolsk folkemusikk, og ambient. Men til det daglige arbeidet fungerer det best med gammel elektronisk musikk. Noen av favorittene er Jean Michel Jarre og Tangerine Dream.

For å ikke bruke så altfor lang tid på ting så lager jeg alltid en månedsplan hvor jeg skriver opp hva som skal gjøres hver dag.

– Mye av tiden pleier jeg også å høre på youtube-videoer om temaer som er relevante for det jeg jobber med. Eller bare noe som interesserer meg der og da. For å ikke bruke så altfor lang tid på ting så lager jeg alltid en månedsplan hvor jeg skriver opp hva som skal gjøres hver dag. Da blir det veldig tydelig hvis jeg ikke gjør som jeg skal.     

– Tid, sted og setting har egentlig ikke noe særlig å si. Jeg går på jobb hver dag helt uavhangig av hvilken dag det er. På hverdager begynner jeg å jobbe seinest klokka 9 og bruker fort hele dagen og kvelden inne på kontoret. Det går med VELDIG mye tid der inne. I helgen har jeg som regel et litt løsere tidsskjema og begynner litt senere. 

– Noen dager jobber jeg også som assistent på en spesialskole på dagtid. Da blir jeg stort sett sittende på kontoret hele kvelden. Men det skjer jo ofte uansett.

– Av og til står det helt stille inne i hodet mitt. Derfor prøver jeg alltid og ha noen mindre sideprosjekter gående. Hvis det ene står fast så kan jeg distrahere meg selv litt med det andre. Noe skal forhåpentlig bli bøker, noe blir bare skrot, noe havner på nettet, og noe blir billedkunst. Hvis det blir alt for gærent så hender det at jeg gjør noe helt annet en stund. For eksempel å lage musikk eller skru bil. Det er utrolig hvor mye det kan hjelpe å legge fra seg alt og bare gjøre noe helt annet en stund. Som å sloss litt med noen rustne skruer eller å prøve å få liv i noe 50 år gammelt skrot.

View this post on Instagram

Got lots of work done yesterday. I worked well into the late night, and now I am actually ahead of an already optimistic schedule (that doesn't happen every day). So today I got to take a longer break and went to Hotshop, the local parts dealer. It is always nice to go there. The people who work there are very helpful and friendly. And they always have a few nice cars in the shop. Today it was a Mexican Ultima Edition beetle (one of the last classic beetles ever made), a Fridolin, a drag car, a split beetle project, and a chassis with a Porsche 356 engine. There were also a few nice cars to look at outside. Going for a drive also give med some time to think. I tend to see things a bit different when I leave the office. I am still debating what to do with my sideproject. I am halfway through i now. I have also written through the next Squid chapter. I will let it rest until October starts and then see what happens when I look at it again. Who knows? #squidology #vw #volkswagen #beetle #vwbeetle #boble #folkevogn #karmannghia #hotshop #trøgstad #fridolon

A post shared by Thomas Falla Eriksen (@squidology.ink) on

– En god natts søvn kan også gjøre underverker hvis man sitter fast. Hjernen vår går gjennom en renselsesprosess hver natt hvor den fjerner alskens slam og grums som samles der oppe i løpet av dagen. Om morgenen blir ting ofte mye klarere. Ting som jeg har slitt og strevd med kvelden før går plutselig mye lettere.

Thomas Falla Eriksen Hexagon
Ved siden av arbeidsbordet har Falla en kommode hvor han oppbevarer prosjekter som er under arbeid. Når de er ferdige blir de arkivert i en av eskene på hylla. Foto: Thomas Falla Eriksen.

Fortell om debuten din på Høstutstillingen 2018

– Jeg har ikke den fjerneste anelse om hvordan jeg klarte å snuble meg gjennom elimineringsprosessen. Men det gikk på et vis. Den store drømmen min var opprinnelig å komme inn på Kunstakademiet, men det fikk jeg ikke til. Isteden klarte jeg å komme meg inn på studiet Grafisk design og illustrasjon på Kunsthøgskolen i Oslo. Jeg er egentlig glad for at jeg havnet der i isteden. Jeg havnet i en veldig trivelig klasse. Hvis jeg ikke hadde begynt på det studiet så er det stor sjanse for at jeg aldri hadde begynt å lage serier. Og hvis jeg ikke hadde begynt å lage serier så hadde jeg aldri laget prosjektet som kom med på Høstutstillingen.

– Prosjektet heter Al Khemet og er en slags spin-off fra Squidologi. I siste halvdel av det siste kapittelet møter hovedpersonen en slags personifisering av alle sine dårlige sider og alt som holder henne tilbake. Denne sekvensen klarte jeg ikke helt å legge fra meg så jeg bestemte meg for å lage en ganske abstrakt serie for å utforske dette, så jeg fikk det ut av systemet. Prosjektet skulle egentlig slutte etter omtrent 40 sider, men det endte opp på 150 og ble til slutt omtrent like tidkrevende som Squidologi. Det er imidlertid bare 90 tegninger som er stilt ut på Høstutstillingen. Tidligere i år tapetserte jeg alle veggene til Galleri Kunstgress med hele serien.

Thomas Falla Eriksen Hexagon
Fra Thomas Falla Eriksens bidrag til Høstutstillingen.

– Det hele ble hovedsakelig trigget en kveld jeg satt og hørte på et intervju med forskeren Jordan Maxwell hvor han fortalte om opprinnelsen bak ordet «alkymi». Ordet kan spores tusener av år tilbake i tid til Egypt som i antikken gikk under navnet Khemet. Frasen «Al Khemet» betyr direkte oversatt «fra det svarte landet». En frase som passer meg bra siden alt jeg produserer vokser fram fra svart blekk, men den kan også fungere som en metafor for en alkymistisk prosess. Dette koblet jeg sammen med sekvensen fra Squidologi hvor hovedpersonen må gå inn i seg selv for å overvinne mentale sperrer og vrangforestillinger. Resultatet kan ses som et besatt forsøk på å forstå mer av denne indre konflikten og forholdet mellom vår mentale tilstand og omverdenen.

– Det hele blir en salig blanding av en svært overfladisk interesse for etymologi, min egen mangelfulle forståelse av teologi og eksistensiell krise blåst helt ut av proporsjoner. Hele prosjektet kan leses som en fortløpende historie om en intern prosess som kan regnes som en form for mental alkymi, hvor hovedmålet kan være å transformeres. Men når man går dypere inn i prosjektet så er ingenting skrevet i stein. Man kommer fort inn på andre, og minst like viktige, temaer som mystisisme, holografisk virkelighet, parallelle univers, felles bevissthet, chakraer, biomekanikk, planeten saturn, gammel fransk science fiction og mye mer.

– De fleste tegningene dreier seg rundt gjeng med sære biomekaniske frøkner som er basert rundt ideen om kroppens «chakra» system. Én av dem er hentet rett ut ifra Squidologi. Hvor troverdige disse ideene er kan man trygt si at det er delte meninger om. Men det var i hvert fall et veldig fint utgangspunkt for persongalleriet.
H.R. Giger har vært en stor inspirasjonskilde her. Det første biomekaniske vesenet jeg tegnet var monsteret som dukker opp i Squidologi. Og omtrent nøyaktig samtidig som jeg gjør ferdig den tidligere omtalte sekvensen så ramler Giger ned en trapp hjemme i huset sitt, og kort tid etterpå dør han faktisk av skadene. Et lite øyeblikk trodde jeg nesten det var min skyld.

Thomas Falla Eriksen Hexagon
Fra Al Khemet

I seriene dine ser man ofte oppslag og illustrasjoner med intrikate geometriske og symmetriske former. Hvilken betydning har de matematiske systemene for historiene dine?

– Et tema som er veldig fascinerende og som har vært et utgangspunkt for mye av det jeg har laget de siste årene er ideen om det holografiske universet – at alt rundt oss kan være en veldig overbevisende konstruert illusjon. Dette er et veldig artig utgangspunkt å jobbe ut ifra. Man kan jo diskutere opp og ned hvor troverdig man synes disse ideene er, men akkurat hvor sannsynlig og troverdig det er interesserer meg ikke. Jeg er først og fremst ute etter interessante historier.

– Geometri er også noe vi har i oss. Vi er bygget opp av bitte små byggeklosser som passer inn i et utrolig sinnrikt og intrikat system. Det gylne snitt går også igjen overalt. Gjennom hele kroppen vår, alt annet som lever ute i naturen, og videre ut i verdensrommet. Det er også til stor hjelp reint grafisk. Både som et rutenett når man konstruerer et bilde og som estetiske virkemidler. Det synes nok ikke for noen andre enn meg selv, men jeg bruker måleenheter som er basert på det gylne snitt hele tiden når jeg tegner. Det er jo strengt tatt ikke nødvendig men det er veldig moro.

Involverer du andre i prosessen når du skaper serier?

– Nei. Det meste som skjer på kontoret blir der helt til det er ganske ferdig. Jeg pleier å legge ut litt prosessbilder på Instagram og fortelle litt raskt om hva slags planer jeg har. Men jeg prøver å ikke si eller vise så alt for mye.

Hvordan samarbeider du med redaktøren av utgivelsene dine?

– Så langt så har ting vært relativt ferdig når jeg har kontaktet forlaget. Squidologi ble produsert litt nå og da mellom desember 2012 og mai 2014 og var opprinnelig et prosjekt som jeg bare hadde det moro med hjemme uten noen større ambisjoner om å gi det ut. Første gang jeg i det hele tatt turte å ta kontakt med et forlag var da jeg sendte en e-post til Jippi høsten 2015.

Squidologi
Fra Squidologi.

– Det samme gjelder egentlig for oppfølgeren Hexagon som kommer i november. Den begynte jeg å jobbe med i desember 2014. Den ble til i en serie av flere eksplosive utbrudd og var stort sett ferdig i februar i år. 

– Så hittil har jeg kontaktet forlaget når jeg tror jeg har noe som er bra nok. Det neste som skjer da er at redaktør Erik Falk ser igjennom og kommer med innspill. Når forlaget vil ha endret på noe så endrer jeg på det. De har holdt på med serier veldig mye lengre enn meg og har stålkontroll på dette.

– Jeg er veldig fornøyd med samarbeidet jeg har med Jippi. De er har masse erfaring og kjenner bransjen inn og ut. I framtiden så bør jeg nok bli flinkere til å involvere dem tidligere i prosessen.

Den kommende tegneserieboken din har fått tittelen Hexagon. Hva legger du i tittelen?

– Det er egentlig en veldig lang historie men jeg skal prøve å være kort. En stor del av inspirasjonen bak boka er planeten Saturn. For en del år siden så jeg en video med en fascinerende mann som heter Jordan Maxwell. Han har siden slutten av 1950-tallet forsket på symbolbruk, etymologi, religion og ulike esoteriske temaer. Denne mannen inspirerer meg veldig mye.

– I videoen pratet han om hvordan symboler og ord har blitt brukt opp igjennom historien, og Saturn har i følge hans research hatt en veldig viktig både religiøs og politisk rolle i de ulike sivilisasjonene som har oppstått igjennom verdenshistorien. Flere av symbolene som kan spores tilbake til antikkens tilbedelse av planeten Saturn er visstnok fortsatt i bruk.

– Saturn som gud har gått igjen oppover i historien. Et av de mer tydelige eksemplene var i det gamle Roma som lenge gikk under navnet «Saturnia». Romerne feiret også Saturnalia i desember, som senere ble utgangspunktet for vår julefeiring. Saturn har ofte blitt brukt som en personifisering av tid, og hvordan den får oss til å forvitre og dø. Noen drar det litt lenger og mener at den er et symbol på hvordan vi er fanget i tid og rom. Jeg har også lest at navnet Saturn skal være utgangspunktet for «Satan». 

– Noen av symbolene som har vært tilegnet Saturn er hexagonet, kuben og den sekskantede stjerna. Jeg kan også nevne at planeten har en sekskantet storm rundt nordpolen som er så diger at jorda kunne fått plass 4 ganger ved siden av hverandre inni den.

– Boka Hexagon handler på mange måter om å mer eller mindre ubevisst gi fra seg kontrollen, for så å bli fanget inne i et lukket system som blir styrt av en tilsynelatende allmektig autoritet. Men egentlig kan man komme seg ut av det om man bare vil det nok. Jeg håper noe av dette ga mening for noen andre enn meg selv.

Hvilke arbeidsredskap bruker du når du tegner?

– Jeg bruker de samme materialene og redskapene til alt. Da veit jeg hvordan de reagerer med hverandre, arbeidet blir lettere å kontrollere, og jeg sparer tid. Jeg bruker alltid 250 grams Bristol papir med glatt overflate i A3 størrelse.

– Jeg liker ikke sløve blyanter så til skissearbeidet bruker jeg alltid en trykkblyant. Den heter Pilot 0.7 H-327. Jeg har en som jeg tegner med, og en som er montert på en passer. Jeg har også noen forskjellige linjaler og en gammel kalkulator som brukes mye.

– Til tusjing bruker jeg to typer blekk. Til konturer bruker jeg Speedball Super Black. Den er ganske løs i konsistensen og glir fint av pennen. Pluss at den tørker så raskt at jeg kan viske ut blyantstrekene med en gang. På større svarte flater bruker jeg Winsor & Newton Black Indian. Den bruker lengre tid på å tørke ordentlig, men den gir en fin og tett overflate.

Det jeg liker aller best er å ikke fargelegge i det hele tatt. Jeg synes egentlig det er forferdelig kjedelig.

– Jeg har også prøvd et japansk blekk som heter Comic Super Black. Det funker like bra både med penn og pensel og gir en veldig solid nesten gummiaktig overflate. Men det må bestilles over nettet og fåes bare i bittesmå glass så det bruker jeg ikke mer.

– Favorittverktøyet mitt er pennesplitten. Til å tegne opp selve rutene bruker jeg en splitt som heter Zebra No 120. Det er en ganske stiv bowlpoint splitt som lager veldig jevne og konsise streker. Den er også veldig snill med papiret. 

– Til alt inni rutene er det G-Pen splitt som gjelder. Dette er det absolutte favorittredskapet mitt. Den er ganske allsidig i streken og tåler veldig mye. Til større flater bruker jeg litt forskjellige pensler. Disse heter Van Gogh Visual og jeg bruker dem bare fordi de er billige.

– Til alt som gikk galt så bruker jeg ofte hvit Gouache maling eller en annen hvit guffe som heter Comic Super White. Til sånt arbeid bruker jeg en gammel utslitt Winsor & Newton pensel.

Thomas Falla Eriksen Hexagon
Fra arbeidsbordet til Thomas Falla Eriksen

Hvordan fargelegger du sidene?

– Det er en veldig enkel prosess hvor jeg scanner alt som bitmap i 600dpi og deretter åpner fila i et eller annet billig eller gratis tegneprogram. Jeg brukte Opencanvas 5.5 ganske lenge, men i det siste har jeg faktisk brukt Medibang. Jeg har touch-skjerm på dataen min så det viktigste for meg er at programmet støtter dette.

– Jeg pleier å legge et lag med grunnfarger i bunnen, så et lag eller to med skygger, så et lag med høylys, og et lag med konturer på toppen. Noen ganger gjøre jeg det litt enkelt for meg selv og har bare grunnfarger med enkle graderinger og kanskje litt høylys. Men det jeg liker aller best er å ikke fargelegge i det hele tatt. Jeg synes egentlig det er forferdelig kjedelig.

Nevn noen viktige inspirasjonskilder. Hvordan har disse påvirket seriene dine?

– Det er egentlig alt for mye å nevne. Siden jeg jobber med serier så er det veldig lett å begynne med andre serietegnere. Den ultimate favoritten min er Moebius. Etter min mening er det alt for tydelig i flere av tingene jeg har laget. Jeg ser på han som «tegneseriens Jimi Hendrix». Bøkene hans var den utløsende årsaken til at jeg begynte tegne serier, jeg hadde hatt ideen til Squidologi lenge, men jeg turte ikke å begynne og var ganske usikker på om en serie med romvesener, krystaller og pyramider kunne fungere i det hele tatt. Men så en dag fant jeg Moebius´ Edenas Verden på Serieteket og da var det gjort. Både tegnestilen og måten han behandlet temaene i bøkene på er fortsatt helt hinsides alt annet jeg har sett. Historiene hans gjør at jeg sitter igjen med en masse spørsmål den første gangen jeg leser gjennom dem, som bare gir meg lyst til å lese dem igjen. Og for hver gjennomlesning så oppdager jeg nye ting som får det hele til å vokse og utvikle seg. Alejandro Jodorowsky må også nevnes i denne sammenhengen. Jeg kan sitte og stirre på hver minste lille detalj i bøkene deres i timevis. 

Utseendet til blekkspruten i Squidologi er løst basert på Spencer Husselmeyer fra Ernie.

– En annen serie som har hengt med meg hele veien fra jeg var liten er Bud Grace’s Ernie. Jeg er ikke så opptatt av stripeserier men det er noe som fenger veldig ved Ernie. Det er ikke vitsene som fascinerer men personlighetene, situasjonene, språket og den generelle tonen som går gjennom serien. Utseendet til blekkspruten i Squidologi er løst basert på Spencer Husselmeyer fra Ernie.

– H.R. Giger har også hatt veldig mye å si for formspråket i det jeg lager. Måten han blandet mekanikk, levende vesener, uhygge og fikk det hele til å bli så utrolig estetisk og innbydende er det enda ingen som har overgått. Uten Giger hadde nok tegningene mine sett veldig annerledes ut.

– Alt annet som interesserer meg har også mye innvirking. Som musikk, instrumenter, gamle biler, radiostyrte modeller, historie. Men noe av det som kanskje har hatt aller mest å si er konspirasjonsteorier og diverse alternativ «vitenskap». Det fine med å ha tilgang til internett er at absolutt alle ideer på et vis kan nå ut. På godt og vondt. Når jeg ser etter inspirasjon så bryr jeg meg fint lite om hva som er sant og hva som er troverdig. Det viktigste er gode historier. Og jeg lager jo stort sett science fiction hvor jeg selv bestemmer grensene. Den eldste unnskyldningen i boka.

– Noen ganger får jeg også lyst til å gjøre noe helt annet. Akkurat nå driver jeg blant annet og samler inn materiale til en bok som skal handle utelukkende om gamle VW Bobler.

Thomas Falla Eriksen Hexagon
Fra Hexagon.

Hva synes du er de viktigste fordelene med ordløse serier?

– Det å lage serier handler mye om å fortelle ved hjelp av bilder. Og mye av kommunikasjon mennesker i mellom foregår jo ved hjelp det visuelle. Vi er visuelle vesener. Det gjelder i hvert fall for de fleste jeg kjenner.

– Mye av det jeg baserer arbeidet mitt på er også veldig vanskelig, og til tider nærmest umulig for meg å forklare ved hjelp av ord. Enkelte ting må man nesten bare vise.

– Når man lager serier uten ord så kan man også gi bort mye av kontrollen til leseren og det synes jeg er veldig fint. Jeg liker ikke å fortelle folk hva de skal tenke og synes. Det er alltid en tanke bak det fra min side, men det er like fullt et mål å lage en bok som inviterer til egne tolkninger og konklusjoner. Det kan fort ende opp med mye mer interessante ideer enn de jeg startet med. 

– Jeg har egentlig ikke den fjerneste anelse om hva andre er ute etter i en bok. Men jeg veit hva jeg liker. Så jeg forsøker bare å lage noe som jeg hadde likt å finne selv. Og forhåpentlig er det noen flere der ute som synes det samme.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.