Sharmila Banerjee står bak utgivelser som Poor Pinki og Lepidopter, og har fast spalteplass i det tyske feministmagasinet Missy Magazine. Hun tegnet forsiden av Forresten 29 og er nå aktuell med tegneserie i neste utgave av Verdensmagasinet X.
Empirix dro på besøk for å lære mer om hvordan arbeidsdagen hennes ser ut. Besøk flere tegnebord med oss!

Du holder til i Kollaboratoriet i Oslo, hvor du deler kontor med seks andre. Hvor ofte er du på kontoret?

Jeg er vanligvis på kontoret fire til seks dager i uka, avhengig av dagsformen, arbeidsflyten og hvor mange deadlines jeg har. Noen dager klarer jeg bare ikke å tegne i det hele tatt. Det føles ræva å sitte foran et blankt ark og ikke klare å tegne noe jeg blir fornøyd med, så jeg lagde en regel: Hvis jeg ikke klarer å gjøre noe på tre timer, så stikker jeg fra kontoret. Tar en kaffe med en venn, spiser kake, går en tur gjennom byen, ser en film hjemme, tar meg en øl – hva som helst som får meg til å slappe av og føle meg bedre. Det har jo ingen nytte å sitte på kontoret og føle seg dårlig fordi man ikke er produktiv! Da er det bedre å komme tilbake en annen dag man er mer inspirert og har mer energi.

Hvordan går du frem når du arbeider?

Jeg tegner vanligvis uten manus eller detaljert storyboard. Jeg skriver historiene i hodet mitt, planlegger settingen og narrativet, så det kan virke som at jeg bare sitter med en kaffekopp og stirrer ut av vinduet i flere dager, men egentlig forbereder jeg det jeg skal tegne. Det å sitte og stirre er en del av arbeidet. Til slutt setter jeg meg ved tegnebordet og tegner historien rett ned på arket. Det er nok derfor jeg liker kortere historier. Jeg har ikke nok hjernekapasitet til å planlegge en hundresiders bok i hodet.

Hvilke verktøy bruker du når du jobber?

Jeg tegner stort sett med blyant, og jeg bruker fremdeles de samme som jeg brukte da jeg var liten: Faber Castell, 2B –7B. Jeg har prøvd alle mulige andre verktøy, som pensel, fyllepenn og Wacom, men jeg går alltid tilbake til blyanten. Det er rett og slett det enkleste og mest naturlige verktøyet for meg å jobbe med. Du kan tegne rene, fine linjer, eller harde og røffe, du kan skyggelegge eller viske ut og tegne over. Hvis jeg fargelegger tegningene mine bruker jeg gjerne Wacom, men også akvarellmaling. Eller så scanner jeg tegningen og gjør den til en monoton farge så det ser ut som at den er fargelagt med blyant. Noen sa til meg at jeg burde skifte til fyllepenn, fordi de mente tegningene mine så uferdige ut. Men jeg tror folk flest undervurderer hvor vanskelig det faktisk er å lage en detaljert blyanttegning. Å jobbe med blyant er en prosess som krever mye tid og konsentrasjon. 

Når det er såpass nøye arbeid, mister du noensinne motivasjonen?

I fjor vurderte jeg faktisk å slutte med å tegne tegneserier. Det ble for frustrerende og tidkrevende for meg, og jeg tenkte at jeg var altfor sosial og altfor lite fokusert til å være en person som bare sitter og tegner hver dag. Jeg tenkte jeg kanskje skulle begynne med noe helt annet, men så dro jeg til Angoulême, og etter å ha møtt igjen alle de talentfulle kunstnerne og vennene mine i Frankrike, og med all støtten og interessen de hadde for det jeg drev med, ble jeg skikkelig motivert til å fortsette. Så akkurat nå jobber jeg med en lengre historie. Det tok mye tid å finne ut av hva slags historie jeg har lyst til å fortelle, og å finne en måte å tegne den på som funker for meg, så det vil sikkert ta minst et og et halvt år eller noe til jeg er ferdig med den. Men jeg vil helst ikke snakke så mye om det på dette stadiet. Det ville vært så skuffende hvis jeg ikke klarte å fullføre det, og det er alltid rom for å feile. Så vi får vente og se.

Kan du fortelle om veggen din?

Jeg liker å omgi meg med alle mulige ting som inspirerer meg, vekker fine minner, eller som jeg bare blir glad av å se på. Kreativt kaos, kan man si. Jeg har vanligvis masse forskjellig dritt, som actionfigurer, rare blyantholdere, klistremerker og sånn ved pulten min, men mesteparten av det er pakket ned i esker i Tyskland. Ettersom jeg deler pult med en annen, så har jeg ikke så mange ting her. Men jeg har laget et kollasj på veggen av tegninger, trykk og andre ting som jeg kan se på når jeg jobber.

Har du en favorittgjenstand på tegnebordet ditt?

Jeg liker sigarettesken som også er blyantholderen min, og Snoopy-penalet. Jeg lagde sigarettesken på et keramikkurs på Galleri Portrommet i Porsgrunn. Det var veldig gøy å jobbe med leire igjen, og å teste ut japansk raku-teknikk. Jeg lagde mange banale, hverdagslige ting, som sigarettsneiper, en colaboks, denne sigarettesken, en Rema 1000-lighter. Snoopy-penalet har jeg hatt siden jeg begynte på barneskolen. Det er fint å ha, ettersom jeg bor i et annet land og av og til føler meg litt bortkommen og rotløs. En enkel gjenstand, som dette penalet, kan få meg til å føle meg mer knyttet til de hjemme. Jeg er en nokså nostalgisk person.

Sharmila Banerjees tegnebord:

1. Snoopy-penalet.
2. Forresten 29. Jeg tegnet coveret på den siste utgaven av Forresten, inspirert av pappas gamle tryllebøker fra 70-tallet.
3. Let Loose er min første norske fanzine. Den beskriver forskjellige tanker jeg har hatt om livet mitt etter at jeg flyttet til Oslo.
4. Marlboro-eske av keramikk og Adidas-sko av keramikk.
5. Forsiden på Kunstløftet var det første norske oppdraget mitt.
8. En illustrasjon jeg lagde til en jente i Kina som lager en booklet om selvbilde.
9. Jeg begynte med tegnebrett på Konstfack, og har siden da ikke klart å tegne på flatt underlag. Dette tegnebrettet fikk jeg av min venn og møbeldesigner Ángel Valiente. Tusen takk, Ángel!
10. Dette er det jeg holder på med nå, en to-siders tegneserie om vold til norske Verdensmagasinet X.
Litteraturstudent og OCX-arrangør.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.