Dagsaktualitet og høy kvinneandel er fellesnevneren for de tre norske antologiene som er utgitt under korona-nedstengningen. Arbeidene er like tematisk enhetlige som de er kunstnerisk forskjellige.

Isolasjon og virkelighetsflukt

Grafills faggruppe for illustrasjon har invitert femten norske illustratører og tegneserieskapere til å tolke ordene «Isolasjon» og «virkelighetsflukt» i en egen antologi som er trykket i et begrenset opplag og delt ut gratis. Bidragene er samtidig gjort tilgjengelig digitalt via Grafills nettsider. Ti av de femten bidragsyterne er kvinner.

Boken Isolasjon Virkelighetsflukt (Grafill Illustrasjon, 2020) inneholder både tegneserier og illustrasjoner – og arbeider som befinner seg i grenselandet mellom disse. Sigbjørn Lilleeng har tegnet en scene med en distinkt tegneserieestetikk, mens Øyvind Lauvdahls bidrag er koblet direkte opp mot tegneserien Ontography a catalogue (of being!) (Utenfor allfarvei, 2019). Bokillustratør Sandra Steffensons bidrag ser ut til å trekke inspirasjon fra den amerikanske maleren og tegneserieskaperen Dave Cooper.

Sofie Nilsson i Isolasjon Virkelighetsflukt.

Sofie Nilsson har laget den mest formfullendte tegneserien i boken, med en ordløs sekvens hvor trening, skjerm, strikking og stell av planter inngir ro og mening. Kun gråfargen på hovedpersonen røper den underliggende tristessen.

Madelen Foss, Anja Dahle Øverbye og Ingrid Rognstad har også laget tegneserier til boken. Sistnevnte er også med i den nye antologien Træsh Times: Mens alt var stengt (Træsh forlag, 2020).

Prangende avisformat

Den Trondheimsbaserte antologien Træsh Times tar tegneserien tilbake til avisformatet, med helsides tegneserier, slik søndagsseriene ble publisert i avisseriens glanstid tidlig på 1900-tallet. Riktignok er det snakk om dagens tabloide A3 format, men tanken og utførselen er likevel god. Idéen minner om den toneangivende amerikanske tegneserieantologien Kramers Ergot og utgivelsen Kramers Ergot 7 (Buenaventura press, 2008) som ble gitt ut i A2-størrelse. Træsh Times er halvparten så stor og kun noen millimeter tykk, men ellers nokså lik i konseptet. Kvaliteten på de beste bidragene er også tilsvarende høy.

Ingeborg Karlsby Wiulsrød i Træsh Times.

I god antologi-ånd gir Træsh Forlag plass til flere nye stemmer, som Øystein Bergli og Ingeborg Karlsby Wiulsrød. Begge har gjort seg bemerket med priser i Grafills Visueltkonkurransen for studentarbeider innen tegneserier, Øystein Bergli med Diplom for Tegneserietrøbbel og Ingeborg Karlsby Wiulsrød med Gull for tegneserien Dårlige tips til hvordan du unngår brann, omgangsyke og død.

Ida Neverdahl, Tord Torpe og Tim NG Tvedt er blant de mer erfarne bidragsyterne som samtlige bruker anledningen til økt eksperimentering med tegneserieformen. Kjønnsfordelingen i antologien er to tredjedeler kvinner og fire menn.

Djevelen i detaljene

Storparten av bidragene i Træsh Times tar isoleringstematikken på kornet. Lone Aadnekvams Surdeig og puslespill beskriver på foruroligende og humoristisk vis den lallende tryggheten og det snikende ubehaget som kan oppstå ved langvarig isolasjon. Sunniva Krogseth har laget en kompleks og innbydende komposisjon med et kvikt og mangetydig sluttpoeng som er gjemt bort blant de siste rutene. Julie Aida leverer det kanskje friskeste bidraget med et oppslag som handler om planter, rap og bøker.

Julie Aida i Træsh Times.

Spennvidden mellom de etablerte og ferske stemmene i antologien er merkbar, men likheten i format og tematikk gjør at utgivelsen fremstår som helhetlig og vellykket. Dette står i kontrast til den selvpubliserte fanzinen Tidskapselen INNE #1 som har et mer tradisjonelt men langt mindre gjennomtenkt format.

Unge stemmer

Tidskapselen INNE spinner ut av miljøet rundt Kunsthøyskolen i Oslo hvor hovedvekten av bidragsyterne er kunststudenter eller unge illustratører. Nitten av de tjuetre bidragene er signert kvinner og over halvparten av innholdet består av tegneserier. Mesteparten av dette innholdet finnes tilgjengelig på nett og det fungerer også best på skjerm.

Annika Linn Verdal Homme i Inne.

Hovedproblemet med antologien Tidskapselen INNE er virvaret som oppstår på de blanke sidene. Bidragene er levert i ulike formater og deretter tvunget inn i et standardisert hefteformat med mindre heldige konsekvenser som resultat. Noen steder blir teksten liten å lese, som i den tretten ruters lange Stikke av, sier du? av Annika Linn Verdal Homme. Den samme serien har en mye mer naturlig leseflyt på serieskaperens Instagram-side.

Et verre problem er de ulike fargene som utgiverne har lagt inn i bakgrunnene rundt mange av bidragene. Fargebruken er problematisk fordi de gir konkrete virkninger på seriesidene som aldri har vært intendert fra serieskaperne i utgangspunktet. En mer respektfull løsning hadde vært å holde bakgrunnsfargen konsekvent hvit.

En side fra Henriette Tomer Osnes Forfall i Inne.

Henriette Tomter Osnes er en av dem som faktisk fyller formatet i bladet – og som har et gjennomført profesjonelt uttrykk. Den ordløse serien hennes Forfall er blant de bedre bidragene i antologien. Ironisk nok gjør også dette bidraget seg best på skjerm, i form av en eviggående gif-animasjon på serieskaperens nettside.

Noen av bidragsyterne i Tidskapselen INNE har mer erfaring med tegneserier på papir. Linn Isabel Eielsen som er ansvarlig redaktør bidrar eksempelvis med smakebiter fra stripeserien sin L-innsikt, som også trykkes også som gjesteserie i Pondus. Serieskaper Ane Barstad Solvangs har laget en selvironisk fotocollage med bilderedigeringsapplikasjonen Sony Sketch. Også dette arbeidet fungerer bedre på Instagram.

Nordiske pandemi-serier

Ane Barstad Solvang leverte nylig et langt mer overbevisende bidrag til pandemi-utgaven av det svenske tegneserieantologien Det Grymma Svärdet #35 (Lystring forlag, 2020) med den Munch-inspirerte akvarelltegningen Pandemi. Her hører Solvang mer naturlig hjemme i selskap med særpregede og profesjonelle serieskapere som Aisha Franz og Rikke Villadsen. Sistnevnte ferdigstilller for tiden den enda mer Munch-inspirerte pandemi-tegneserien Tubercolosis 2020 hvor hun utforsker dødsangst, kjønnsroller og menneskelig drift. 

Felles for de omtalte tegneseriene er et kollektivt klangrom som trumfer den vekslende kvaliteten på antologiene. At de beste korona-seriene er laget av kvinner er også verdt å merke seg. 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.