Det var allerede sommervarmt og sterk sol i Stockholm da SIS, Stockholms internasjonale seriefestival, gikk av stabelen i fjerde etasje på Kulturhuset 17. – 18. mai, for sekstende gang. Denne gangen var temaet Kanadiske Serier, og en gjeng fra både Drawn & Quarterly og Conundrum Press hadde tatt reisen over havet.
De største navnene her i Skandinavia var vel kanskje Seth og Kate Beaton. SIS har blitt arrangert i Stockholm under en del ulike navn – bl.a. SPX, Small Press Expo, som den het fram til 2012. Navneendringen ble gjort for å signalisere at festivalen har utviklet seg og vokst kraftig siden starten, da det mest var fanziner og, ja, small press. Og det er fortsatt en festival først og fremst for alternativserier, noe man blant annet ser ved at Egmont ikke er tilstede og at de to hovedrommene, som tidligere var hele festivalen, er viet til nettopp dette – fanziner, serieforeninger og småforlag. Men nytt av i år var at de litt større forlagene, som blant andre Kartago, Galago, Drawn & Quarterly og Kolik, var flyttet til et eget rom, Studion, nede i første etasje.
Som elev på andreåret på Serieskolan i Malmö begynte festivalen for meg allerede fredag morgen, da Johanna Rojola holdt en masterclass for oss. Hun jobber med en forening som heter World Comics, som holder workshops rundt om i verden der lokalbefolkningen lager informasjons-tegneserier som veggplakater, et nyttig redskap når man vil informere om for eksempel gratis vaksiner eller gi HIV/aids-informasjon, særlig på steder uten elektrisitet og radio, eller til folk som ikke kan lese. Et virkelig flott prosjekt, som du kan lese mer om her.
Torsdag kveld var det mingelkväll hvor alle med et ustillingsbord var invitert. Dette var også noe nytt av i år, og etter min mening en god idé. Alle utenlandske gjester ble invitert opp på scenen og fikk presentere seg, slik at man senere ville kjenne dem igjen under festivalen og vite litt om hvem de er og hva de gjør. Det var også en god mulighet til å se igjen gamle venner og prate litt før selve festival-kjøret satte i gang.
[infobox]
Her står hovedtemaet for festivalen, de kanadiske gjestene. Fra venstre: Faith Erin Hicks, Dakota McFadzean, forlegger i Drawn & Quarterly Peggy Burns, mannen hennes og creative director i samme forlag Tom Devlin, Kate Beaton, Philippe Girard, og mellom Kate og Philippe kan du skimte den karakteristiske frakken til Seth.
Andre internasjonale gjester inkluderte kuš! fra Latvia, L’employé du moi fra Frankrike, og både The Finnish Comics Society og KutiKuti fra Finland, med fler. Etter mingelkvelden var det både en slippfest på Moderna Museet med Galago, og slippfest for den nyeste utgaven av Rob & Bob. Det siste er et seriehefte på tynt papir, inspirert av klassiske amerikansk underground-hefter, utgitt av Robin Larsson og Robert Pettersson, med for det meste svenske bidragsytere, men også andre. I år var festen til og med sponset av Korvbrödsbagern, en av Europas største produsenter av pølse- og hamburgerbrød, og de lokket med at festen ville ha en stor «uppblåsbar korv» i taket. Et lett festvalg, med andre ord.
Lørdag klokka tolv startet festivalen på ordentlig, og folk sto i kø for å komme inn. Kvart over tolv var det offisiell åpning med en samtale med Nina Hemingsson.
Nina Hemingsson tegna også den utrolig fine festivalplakaten som er helt øverst i denne rapporten. På denne veggen henger ulike serieskaperes tolkninger av maskoten hennes, alle tegnet i ukene og månedene før festivalen startet.
Det første rommet i markedsområdet var som vanlig viet hovedsaklig til fanziner og noe small press, der alt fra folk som har printet ut sin første fanzine til drevne grupper som Nosebleed Studio står og selger trykksaker. Dette er et flott sted å oppdage nye talenter man liker, og for folk å bli kjent med hverandre, bytte fanziner, og (hvis man ikke allerede er det) bli introdusert til serieverden.
Det første rommet:
Her står Maria Simone Büchert, tidligere elev på Serieskolan i Malmö og nåværende elev på Grafisk Fortælling-programmet på The Animation Workshop i Viborg, Danmarks nystartede serieskole. Til høyre står tegneren Bo Ashi og selger fanziner, bøker og plakater.
Fanny M. Bystedt og Diana Davidsson i Think Ink.
Også førsteklassen på Serieskolan i Malmö sto her, med alle fanzinene de har produsert i løpet av året. Her står, fra venstre, Nicole Svensson, Hanna Lundin Tistelö, Elinore Sander, Ludvig Melin, Anton Heed og Steve Nyberg.
Gikk man lenger inn kom man til det neste rommet, det som tidligere var hovedrommet på SIS. Her var det litt færre fanziner og litt mer small-press.
For eksempel tidligere nevnte kuš! med de fargesterke små antologiene og mini-kuš!, enkelt-utgivelsene i lommeformat. Her sitter Sanita Muizniece og Sabine Moore. kuš! har også en veldig fin tumblr det er verdt å følge, her (http://kushkomikss.tumblr.com/)
The Finnish Comics Society og KutiKuti, viste med alle sine fantastiske småutgivelser (og veldig store utgivelser!) fram en liten bit av hva Finland har å by på av serier. Her er Maura Manninen og Eeva Meltio.
Canundrum Press hadde tatt et lite, men virkelig flott utvalg med seg, både antologier, små hefter og graphic novels. Her er Laura Pfeifer og Dakota McFadzean, i et litt blurry bilde, dessverre.
PEOW studio hadde i år som i fjor et av de aller, aller flotteste bordene, det var umulig å la være å ta på absolutt alle tingene de hadde framme, en ren godtepose av vakre farger og lekkert trykk, både egenprodusert og hentet inn fra utlandet. Dessverre tok jeg ikke noe bilde av standen deres, men se hva de har her: www.peowstudio.com
Anna Åhlèns delikate bord.
Nede i første etasje sto som sagt de litt større forlagene med bøkene sine, her er Koliks bord.
Her ser vi bl.a. Josefin Svenske og David Olgarsson.
Dotterbolaget, det etter hvert ganske så kjente kvinne- og transeperson-separatistiske serienettverket (puh!), hadde også en monter her nede. Den var demokratisk nok innrettet som et sted man kunne henge ut og spise kake, i stedet for en klassisk salgsmonter. Her sitter Frida Ulvegren, Helena Strömberg og Erica Iden Gustafsson og chiller.
Men i tillegg til markedsområdene består jo SIS også av paneldebatter, samtaler og utstillinger, og det foregikk ofte to til tre forskjellige ting på ulike scener samtidig.
Her er noen av de kanadiske gjestene i samtale med Fredrik Strömberg. Samtalen gikk mest i hvorvidt Kanada har et mindreverdighetskompleks i forhold til USA, men handlet også om tegneserietegneres stilling i kulturverden, og om de økonomiske forholdene. At man har et sosialisert helsevesen i Kanada til forskjell fra USA ble trukket fram som en stor fordel, noe resten av tilhørerne i salen nok kunne si seg enig i er en stor fordel her i Skandinavia også. Et sitat fra Seth: «Comics is a game for the youth, it’s very unstable and you have no retirement plan.» Så kunne vi gå fra salen og tenke på det.
Samtidig, på en annen scene var Ellen Ekman og Stina Hjelm i samtale om de nye bøkene sine. Den ene en samling av stripeseriene Lilla Berlin som går i svenske Metro, en feministisk satire over hipstere og dagens Sverige, den andre en samling såre, tøffe og framfor alt morsomme dagbokstegninger.
Noe annet som er veldig fint med SIS er de små releasefestene, som for eksempel den lille festen for Saskia Gullstrands serienovelle «Räddaren den barmhjärtiga» og Helena Strömbergs fanzine «Inte på väg til mormor». Intimt og hyggelig ble vi invitert hjem i en leilighet litt utenfor sentrum, blant blomstrende syriner og vårgrønne trær. Forfatteren Tove Folkesson var invitert til å holde en samtale med dem her i stua, om hvordan seriene utforsker forskjellige offerroller, om hvorvidt å være offer egentlig er en rolle og om det i så fall er noe man er hele tida, og også om hva barmhjertighet er, eller kan være. Det føltes som et privilegium å få komme dit å høre på alt dette, mens man drakk punsj i vårkvelden. Her ser man alle tre, fra venstre Folkesson, Gullstrand og Strömberg.
Her er en samtale mellom Stéphane Noel, Joanna Hellgren, Amanda Vähämäki, og Joanna Lorho, om utstillingen Échos, fra boka ved samme tittel. Dette er en fransk seriebok, fullstendig i blyant, der tegnerne har forholdt seg til hverandre to og to når de lagde sine egne serier.
Jeg skulle så gjerne ha sett flere av samtalene og diskusjonene som foregikk, men det er jo som kjent umulig å være flere steder på en gang. Hele programmet ble rundet av søndag kl 4, av festivalens hedersgjest Seth, som etterpå også hadde en signering – et etterlengtet øyeblikk for mange. Alt i alt var dette en deilig, knasig, interessant, varm og herlig utmattende festival. Jeg gleder meg allerede til SIS 2015.