
Anmeldelse
Raud Volvo
Trude Tjensvold
Samlaget, 2022
Jenny og Ann-Sofi har vært bestevenner siden første klasse, men nå har Ann-Sofi blitt annerledes. Hun er interessert i å henge med eldre videregåendeelever, og spesielt gutter. Jenny føler seg usikker og etterlatt. Egentlig vil hun sitte i skogen og observere fugler, og kanskje henge litt mer med Sindre. I stedet prøver hun å holde følge med Ann-Sofi. Dette ender ikke godt.
Som Trude Tjensvold sin tegneseriedebut, er Raud Volvo vellykket. Dette er ikke veldig overraskende, når hun tross alt har flere bildebøker og prisnominasjoner under beltet. Tjensvolds lange illustratørkarriere kommer tydelig frem i Raud Volvo. Røykepress og guttepress skildres med et sterkt visuelt uttrykk.

Litt tegneserie, litt bildebok, litt roman
Raud Volvo er en tegneserie som til tider føles som bildebok og til tider roman. Mellom tegneserieoppslagene er det rene tekstinnslag uten noen illustrasjoner. Det er sider uten tekst og det er sider uten bilder. Hva som skildres i ord og hva som vises med bilder, er spennende. For eksempel er et fint og småkleint øyeblikk mellom Jenny og gutten hun liker, bare beskrevet i teksten. Overgrepet hun opplever senere i historien, blir aldri beskrevet med ord, men vist med stemningsfulle illustrasjoner. Tekstdelene er preget av hyppig linjedeling. Dette gir følelsen av at tekstinnslagene er en type prosadikt. Vekslingen mellom disse prosadiktinnslagene og den nesten skisseaktige tegnestilen gir en unik leseopplevelse.
Fargene er begrenset til – utenom hvitt og sort – nyanser av blått og rødt. Mange av oppslagene er hovedsakelig hvite, med røde eller blå objekter som da virkelig fremheves visuelt. Disse objektene som «svever» på en hvit bakgrunn, gir et visuelt uttrykk for denne usikre overgangsperioden i Jennys liv. Alt gjør inntrykk på henne, men hun klarer ikke nødvendigvis å sette det i sammenheng ennå. Alt forblir litt udefinert og uforståelig.

Fra barn til voksen, med humper i veien
Jenny bruker mye tid i skogen alene for å observere fugler. Skogen er illustrert med bugnende trær og busker. Skogen er hennes tilfluktssted fra resten av verden, der hun føler hun aldri passer helt inn. Et annet viktig motiv er den røde volvoen til Mikke. Når den kjører inn i bildet, etterfølges den som oftest av kvelende sort røyk. Når han kommer for å hente Ann-Sofi, har venninnen ingen problemer med å forlate Jenny. Bilen blir et symbol på den voksende avstanden mellom jentene. Motivforskjellen mellom det mekaniske og det organiske viser enda en dragkamp i livet til Jenny.
Raud Volvo skildrer grensetilstanden mellom å være barn og voksen mesterlig. Jenny dras mellom å sitte i skogen og se på fugler og henge med lillebroren og å holde følge med Ann-Sofi. Hennes stille desperasjon bygges sakte gjennom historien, og vi ser hvordan avslag etter avslag fra Ann-Sofi driver Jenny til å ta drastiske beslutninger. Tegneserien viser hvordan unge jenter som føler de må være mer voksne, kan ende opp med å overseksualisere seg selv. Ann-Sofi har kjøpt en ny topp med dyp utringning, og Jenny oppfordres til å bruke et miniskjørt. Jenny og Ann-Sofi er ungdomsskoleelever som føler de må bli voksne litt fortere. Vi ser også hvordan dette kan utnyttes av eldre gutter og menn.

Vondt å lese, men viktig å høre
Mikke har vært sammen med Ann-Sofi. Vi har sett Jenny gang på gang bli avslått av Ann-Sofi til fordel for Mikke. Med en gang han oppfatter at Ann-Sofi ikke er interessert lenger, hopper han videre til Jenny. Først nyter Jenny oppmerksomheten hun får av den mye eldre Mikke, men det snur raskt til noe mer alvorlig. I Jennys desperasjon på å holde følge med Ann-Sofi, blir hun med inn i Mikkes røde Volvo. I skogen blir hun utsatt for et seksuelt overgrep.
Selve overgrepet blir gitt ett oppslag, der man ser Jennys ansikt gjennom opplevelsen. Det beskrives ikke skriftlig i det hele tatt. Det er tiden før og tiden etter som er av interesse. Tiden etter svarer på spørsmålet Jenny stiller seg selv etter overgrepet: Er hun en annen nå? Det er veldig rørende å se henne finne glede i skogen, fugler, venner og familie igjen. Jentene innser at det å være barnslig ikke er ille i det hele tatt. Denne vanskelige historiens avslutning er full av håp. Til syvende og sist, er det Jenny som definerer sitt eget liv, og ingen kan ta det fra henne, eller bestemme hvem hun er.
Dessverre er denne historien noe mange jenter og kvinner kan kjenne igjen. Denne følelsen av å bli dyttet ut av det trygge og kjente, av å føle seg dum fordi man ikke er «voksen nok». Hvordan higet etter å ikke være barnslig plutselig snur til noe mørkt og skummelt og ukontrollerbart. Tegneserien passer godt for denne aldersgruppen, og viser dem hvor ugrei situasjonen Jenny havner i er. I tillegg ser de hvordan Jenny beveger seg forbi denne opplevelsen. Hun liker skolen, fugler og barnslige gutter, og hun trenger ikke gi slipp på noe av det for å bli moden.