Selv om han på sett og vis utgjør et eget subkulturelt omdreiningspunkt i Sverige, faller tegneserieskaperen, redaktøren, forfatteren, filmskaperen og fanzinisten Pontus Lundkvist lett mellom stolene når man eksporterer ham til utlandet. Lundkvist er en av Sveriges morsomste menn, men for et publikum som ikke har inngående kjennskap til svensk samfunnsliv kan de referansetunge tegneseriene (for ikke snakke om tekstene) hans fort oppleves som utilgjengelige. Og selv om han utvilsomt tilhører 00-tallets Galago-ledede bølge av venstrepolitiske svenske tegneserieskapere, lar han seg vanskelig innlemme blant det brede lag av tegneseriefeminister. Men makter man først å finne en inngang til Lundkvists mangslungne kunstnerskap, har man mange interessante og underholdende opplevelser i vente.[infobox]

dusomvaltepinnen_inlaga_lr-58
Fra «Du som välte pinnen». Illustrasjon: Pontus Lundkvist

Selv oppdaget jeg Lundkvist da forlaget Lystring i 2006 utga boka Mina ögon!! Mina ögon!!! 1987-2006, som samlet tjue år med punkefanzinet Lundkvist i sin tid redigerte, skrev og tegnet mesteparten av. Boka bestod av over fem hundre håndskrevne sider med konsertanmeldelser av band jeg aldri hadde hørt om, intervjuer med mennesker jeg ikke hadde noen anelse om hvem var, og en rekke bidrag til kuriøse journalistiske undersjangere som tilsynelatende oppstod og døde med fanzinet som formidlingsform. Og midt oppi det hele trådte Lundkvist fram som en usedvanlig skarp, politisk og morsom stemme.

pontus-lundkvist-naturen
Fra «Du som välte pinnen». Illustrasjon: Pontus Lundkvist

Senere leste jeg med stor interesse Lundkvists tidsskriftprosjekt Det Grymma Svärdet, som plukket opp tråden etter Mina ögon!!, og romanen Okända djur, slik at da jeg til slutt kjøpte hans første tegneseriebok Full sysselsätning (2011) hadde jeg allerede et mangeårig forhold til ham som skribent. Imidlertid er Lundkvist – som Christopher Nielsen – en mann som ubesværet kan bevege seg fra ett medium til et annet, med både estetikk og signatur i behold, og det er i det hele tatt imponerende lite som endrer seg når han går fra prosa til tegneserier. Innholdet er gjennomgående politisk og sparker i så mange spesifikke retninger at man ofte får følelsen av at arbeidene er kommentarer til en debatt man ikke har fulgt med på. Samtidig har Lundkvist en forkjærlighet for å kaste seg ut i lange digresjoner slik at de lengre historiene gir mening også for lesere som ikke kjenner den opprinnelige konteksten. Som skribent besitter han dessuten den misunnelsesverdige evnen til å komponere såpass perfekt strukturerte vitser at man ofte ler selv om man ikke tar referansene eller poenget.

dusomvaltepinnen_inlaga_lr-118
Fra «Du som välte pinnen». Illustrasjon: Pontus Lundkvist

For et norsk publikum er Lundkvists tegneserier likevel langt mer tilgjengelige enn hans prosautgivelser. For det første er de lettere å lese rent språklig, og for det andre henvender de seg i større grad til et allmennpublikum enn hva tekstene hans gjør – der førstnevnte ofte publiseres i obskure nisjeutgivelser, trykkes tegneseriene i publikasjoner som Aftonbladet, Galago og filmmagasinet FLM. Du som välte pinnen består av en blanding av tegneserier, vitsetegninger og fotografier, og uttrykket spenner fra simplistiske strektegninger til nitid detaljerte fargearbeider. For selv om det er lenge siden han kopierte opp og stiftet opplag av Mina ögon!!, er Lundkvists fanzinebakgrunn hele veien tilstede i den kaotiske og collage-pregede estetikken. Som tegner beveger Lundkvist seg fram og tilbake på en skala hvor man finner Basil Wolverton i den ene enden og Dongerys løseste skriblerier i den andre, og dersom man skal beskrive ham ved hjelp av en sammenligning kan man kanskje se ham som en rettskaffent moraliserende Flu Hartberg. En annen referanse kan være Killinggängets gamle nettside og senere bok- og DVD-utgivelser Spermaharen, selv om Lundkvist selv neppe ville like sammenligningen med den politisk unnvikende komikergjengen.

surfarstorweb
Illuystrasjon: Pontus Lundkvist

Lundkvists prinsippfaste – men ikke umiddelbart selvforklarende – rettskaffenhet er en av hovedgrunnene til at kunstnerskapet hans er såpass givende. Der det som regel er lett å plassere de fleste tegneseriehumoristers arbeid – og særlig de svenske – politisk (hvilket ofte vil si: apolitisk), må man jobbe for å forstå hvor på venstresiden Lundkvist befinner seg. Den anarkistiske provokatøren harselerer foraktfullt med dumskap i alle leire, og når man endelig tror man har plassert ham, dukker det opp en rute som synes å tyde på det stikk motsatte. Å lese disse tegneseriene og vitsetegningene får i så måte preg av et slags puslespill, hvor man side for side og punchline for punchline forsøker å danne seg et bilde av opphavsmannen.

Det å gjette seg fram til en vitsetegners politiske ståsted hadde naturligis vært fullstendig meningsløst dersom ikke seriene bar bud om en intelligens og et underliggende resonnement det var verdt å lytte til. Verden er full av komikere som makter å være morsomme uten å flagge sine egne standpunkter, men i Lundkvists tilfelle er politikken og budskapet en helt sentral del av det meste han skriver og tegner, og alt han tar i gjennomsyres av en kompromissløs personlig integritet. Dette har gjennom årenes løp fallt en del mennesker på den svenske høyresiden tungt for brystet – ikke minst ble det stor ståhei da Galago i 2006 trykket serien Golfarupproret, som inspirerte Carl Bildt til å kreve at Lundkvist trakk tilbake påstanden om at Moderaterna kom til å sette i gang med folkemord, voldtekt og lemlesting av barn dersom de kom i regjeringsposisjon.

dusomvaltepinnen_inlaga_lr-23
Fra «Du som välte pinnen». Illustrasjon: Pontus Lundkvist

Du som välte pinnen er kanskje Lundkvists mest tilgjengelige utgivelse til nå, men selv i en tid da nordmenns begeistring for svensk tegneseriehumor er på et historisk toppnivå er det altfor få her til lands som leser broderfolkets skarpeste og mest særpregede tegneseriehumorist. Få (om noen) i Skandinavia leverer politisk satire på samme nivå som Lundkvist, og dersom man liker det man leser i Du som välte pinnen, vil boka også kunne tjene som en inngangsportal til en ny – og for de fleste nordmenn totalt ukjent – verden av svenske undergrunnstidsskrifter, fanziner, lavbudsjettsfilm og bråkemusikk.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.