– Det har vist seg å være fullstendig umulig å få folk til å skjønne at Rex Rudi var navnet på bandet, ikke på meg eller på hovedpersonen i serien, Rudi. Du kan tro det er dølt å bli kalt Rex, haha!
Thomas Drefvelin har måttet tåle sin del av forvirringer siden han startet bandet Rex Rudi i 1998, og fulgte opp med tegneserien med samme navn i 2002. I serien vitset han med bandmedlemmene og med rock’n’roll-mytene. Om et bandmedlem ble byttet ut i virkeligheten, fikk også tegneserien en ny figur i persongalleriet.
– Stillferdige Julius fra Haugesund ble erstattet av ikke fullt så stillferdige Hans fra India. Han er fire meter høy, 30 år yngre enn meg og har en nærmest magisk evne til å chille og havne i slåsskamp. Han ble en velkommen vitamininnsprøyting både i bandet og serien, sier Drefvelin.
Mange har trodd at bandet er en spinoff av tegneserien, selv om det egentlig er omvendt. Og enda flere er det som har hatt problemer med å forstå bandnavnet, forteller Drefvelin:
– Mange tror det betyr Kong Rudi. Men om du setter Rex først på latin, betyr det «kongen av». Rudi betyr noe sånt som røft, uferdig eller skisseaktig. Dermed skal Rex Rudi, med litt grammatisk velvilje, bety Kongen av det Røffe. Selvironisk og sant, vi er et skrangleband uten trone, sier han.
Bandet oppdaget også raskt at det kunne være stor forskjell på musikkelskere og tegneseriefans.
– Vi har opplevd folk på konsertene våre som trodde de skulle få se tegnefilm eller høre et festlig foredrag. De ender med å gå i sirkler og slå seg selv forvirret i hodet når det plutselig dukker et bråkete band opp på scenen, sier Drefvelin.
Fra Norsk Mad til Nemi
Læreren på barneskolen skal ha gitt unge Thomas skussmålet «han tegner hele tiden, men han følger med». Tegneserien begynte på samme måte, med Drefvelin på stampuben sammen med bandmedlemmene Julius og Trommas etter en øving. En skisse av trommeslageren skulle trigge ideen om å lage en tegneserie om bandet.
Drefvelin selv hadde tegnet for tegneserieantologien Norsk Mad på 80-tallet, og med Lise «Nemi» Myhre i omgangskretsen endte tegningene til slutt opp som stripeserien Rex Rudi i Nemi-bladet.
– De fire første årene i Nemi-bladet var preget av et skikkelig driv og en fantastisk entusiasme og innsatsvilje i redaksjonen. Da Egmont skrudde kranen igjen i 2008 begynte en lang og utmattende nedtur. Jeg endte med å ta serien ut av bladet, og lot den gå eksklusivt i magasinet BluesNews til og med desember 2015. Men de gode årene er verdt å huske, jeg var heldig som fikk oppleve dem, sier Drefvelin.
Nå legger han ned serien for godt, og sier seg ferdig med historien og figurene.
– Figurene dør jo ikke, de er bare streker på papir og har aldri vært levende. Om du tar en tegneserie på alvor og lurer på hvordan det går med figurene, synes jeg du har bommet. De som derimot er svært levende og verdt å bry seg om, er bandmedlemmene, sier Drefvelin.
For å markere avslutningen av serien Rex Rudi vil det være en stor salgsutstilling av originaltegninger på Øvingshotellet, etterfulgt av nettopp en Rex Rudi-konsert på Gamla i Oslo. Dette markerer bandets første konsert på snart fire år.
Folkelig, flatt og ufarlig
De som leste tegneserien Rex Rudi, vet at den også tok opp mørkere tema som ikke er så vanlig å se i stripeserier: Depresjon, svartsinn og død var hyppige gjengangere. Drefvelin har sterke meninger om det han kaller «flat overflateunderholdning», og sier at svartsinnet måtte med fordi det er en del av hans person.
– Også i serieverdenen handler det om profittdrevet redsel. Redsel for å mene og måtte stå for det, redsel for konfrontasjon, redsel for å støte og krenke, og i bunn og grunn: redsel for å miste klikk og lesere og annonsørenes penger. Ingen tar sjanser, ingen våger noe. Det meste er folkelig, flatt og ufarlig, sier Drefvelin.
For serieskaperen handler serien Rex Rudi om drømmen versus virkeligheten, og alt det fører med seg av frustrasjon og sinne. Den handler om vennskap, samhold og utholdenhet. Men først og fremst er den selvironisk, med Rudi-figuren som en parodi på Drefvelin selv:
– En naiv, hissig og egenrådig forvokst guttunge, et drømmende hengehue og en bedrevitende idiot uten høy EQ. Jeg lærte mye om meg selv av den figuren, sier han.
Upopulært med utvikling
Når Drefvelin gjør opp status etter fjorten år med tegneserien og atten år med bandet: Hva har vært den største suksessen?
– Helt klart bandet. Vi har knapt tjent en krone i løpet av karrieren, men vi har klart å holde det gående og utviklet oss fra et tullete underholdningsband til et rocka uttrykk som vi har fortsatt å utvikle fra album til album.
Økonomisk var det derimot tegneserien som var suksessen. Men der det var naturlig å utvikle seg som band, føler Drefvelin at endringer i tegneserien ble aktivt motarbeidet.
– Utvikling i annet enn strek var nærmest tabu. Både forlag og lesere misliker sterkt at man endrer på innhold og lar figurene utvikle seg. Stagnasjonen lå hele tiden som et vått saueskinn over meg. Da jeg forsøkte å dra inn mer absurde og mørke elementer som jeg mener gjorde serien bedre, ble lesere og anmeldere – herunder herr intervjueren selv, om jeg husker rett – mer negative til serien.
Sanger for barn, satire og solokarriere
Med tegneserien Rex Rudi på hyllen og bandet på vei ut fra øvingslokalet og opp på scenene, blir det likevel tid til flere tegneserier for Thomas Drefvelin. Han har blant annet et samarbeid med Redd Barna hvor han utvikler materiell for barn om barns rettigheter. I år ga de ut det første av to 32-siders tegneseriehefter med «Fortellinger fra Rettighetsslottet», som Drefvelin også har laget barnesanger til.
– Dessuten blir det nå endelig tid til å utvikle flere doser av voksenserien min, 20mg DREFVELIN. Der er det plass til både det absurde, det sinte og det mørke, og jeg tegner akkurat det som passer meg når det måtte passe meg.
Ironisk nok sier Drefvelin at han aldri har vært noen stor konsument av tegneserier, selv om Franquins Sorte sider alltid vil ha en støvfri plass i hyllen hans. I stedet blir han engasjert av god satire og avistegnere med snert.
– Vi har mange strålende illustratører her til lands som evner å destillere komplekse tema til en strek med piskesnert. Siri Dokken inspirerte meg med én enkelttegning til å sette i gang med 20mg DREFVELIN.
Fremover vil det likevel være mye musikk på programmet, og Drefvelin vil bruke tid på å utvikle seg som tekstforfatter og låtskriver.
– Med kun kassegitar som komp kan jeg utforske andre områder enn det bredbente testosteronlandskapet. Målet med solokarrieren er å nå et lite, men trofast og interessert lyttende publikum før jeg faller om og blir borte for godt.
Kanskje folk til og med slutter å kalle ham Rex.
