Anmeldelse
Den russiske revolusjonen
Kristian Krohg-Sørensen
Forlaget Manifest, 2017
Den russiske revolusjonen endret Europa og verden for alltid. Få andre politiske hendelser i nyere historie har fått så store konsekvenser. Selv etter at Jernteppet falt, fortsetter arven etter Sovjetunionen og måten Vesten møtte den nye verdensordenen på å prege våre liv. Men for at historien ikke skal gå i glemmeboken, må den stadig formidles på nye måter.
- Les også: Den russiske revolusjonen på tegnebordet
Med så mange personligheter, dramatiske skjebner og ikke minst storslagne hendelser, i et land preget av enorme forskjeller mellom fattig og rik – og med så mange muligheter for spennende illustrasjoner – er materialet som skapt for en tegneserietolkning. Se bare på hvordan Julia Alekseyeva brukte sin oldemors dagbok til å skape en russisk Persepolis i tegneserieromanen Soviet Daughter.
Russlandekspert og journalist Kristian Krogh-Sørensen burde ha de beste forutsetningene for å kunne lage en spennende tegneserie om Den russiske revolusjonen. Gulosten: Liv i helvete imponerte vår anmelder da den kom ut i 2015, og Krogh-Sørensens refleksjoner rundt det å operere i skjæringspunktet mellom illustrasjoner og politisk karikatur gjorde at forventningene steg ytterligere.
Nå er utgivelsen endelig her, men Krogh-Sørensen klarer ikke innfri de høye forventningene.
Tar få sjanser
Krogh-Sørensen er en god forteller, det har han allerede bevist. Hans enkle, men uttrykksfulle strek passer perfekt til dette arbeidet, den fanger de virkelig store følelsene uten at det bikker over i det klisjefylte. God komposisjon og virkningsfulle effekter gjør at leseren fort blir engasjert i hendelsene som fant sted for 100 år siden.
Da kan man lett tilgi små tabber, som at Aleksandr Kerenskij har fått høyrehånden på venstre arm – og motsatt – i ruten nederst til venstre på side 35. Slikt kan skje den beste, men det er rart at ikke forlaget har fanget dette opp før boken gikk i trykken.
Blandingen av sober realisme og karikaturer gjør materialet mer levende, men Krogh-Sørensen er overraskende moderat i sin bruk av ikoniske motiver, virkemidler og symbolikk. Faktisk er det nesten som om man skulle ønsket at han hadde tatt enda større sjanser med mediet; brorparten av tegningene består hovedsakelig av hoder som ser i forskjellige retninger, plassert over en forklarende tekst.
Det er tydelig at Krogh-Sørensen har forsøkt å lage en balansert og så langt som det er mulig objektiv fremstilling av historiske hendelser. Et slikt prosjekt må kanskje gå delvis på bekostning av hvilke kunstneriske friheter man kan ta seg, men det er likevel synd å se at Krogh-Sørensen ikke har utnyttet mer av tegneseriemediets egenskaper og potensial. Da blir det vanskelig å se hva som har vært intensjonen bak det hele.
Krevende oppgave
Krogh-Sørensen fortjener honnør for å ha påtatt seg en så stor og krevende arbeidsoppgave som det å destillere en av verdenshistoriens viktigste hendelser ned til noen-og-seksti sider med tekst, illustrasjoner og egne kommentarer til hendelsene, uten å miste for mye av kompleksiteten underveis. Selvfølgelig kan ikke alle aspekter dekkes i en utgivelse som dette, men Krogh-Sørensen har likevel klart å skape en balansert og nøktern fremstilling av historien.
På den andre siden er det lite nytt å lære av denne utgivelsen. Krogh-Sørensen holder seg ikke strengt til de mest kritiske månedene i 1917; han tar seg tid til å forklare de bakenforliggende omstendighetene som gjorde disse mulig. Men dypt blir det imidlertid aldri.
Store linjer, små ambisjoner
Den russiske revolusjonen vier liten tid til enkeltskjebner; den er først og fremst opptatt av de store linjene. Et legitimt kunstnerisk valg, men effekten er merkbar på flere plan. For det første gjør det at utgivelsen får karakter av å være en oppramsing av navn, datoer og episoder uten at man lærer noe videre om revolusjonens praktiske utslag. Det blir også liten plass til å problematisere Lenins mildt sagt aparte menneskesyn og hvordan det påvirket hans ekstreme sosialisme.
Den russiske revolusjonen er vellykket i den forstand at den oppnår alt den forsøker på: å gi en oversiktlig innføring i en viktig historisk hendelse. Dette gjør det imidlertid vanskelig å se hvem utgivelsen egentlig henvender seg til. Den russiske revolusjonen er neppe kommersiell nok til å nå ut blant de brede lag, og den har begrenset appell for dem som allerede har inngående kunnskap om temaet.
Den russiske revolusjonen er informativ. Stort mer er det egentlig ikke å si.