Mangabloggen
Lisa-Marie Pettersen Leira utforsker mangaens mangefasetterte verden.
Pride-måneden juni ligger bak oss, men internasjonalt ruller festen videre. Kjærlighet må vel imidlertid trygt kunne sies å være en helårsaffære, og i dette innlegget gjør vi et første lite dykk ned i den skeive delen av mangaverdenen. Her skal jeg gi fire kjappe tips til serier som jeg mener er verdt å gi en sjanse.
My brothers husband
Av Gengoroh Tagame
For dem som kjenner til denne mangaen, virker dette kanskje som et underlig sted å starte. Men det er nettopp som et startsted at jeg mener denne serien virkelig briljerer.
Yaichi og hans unge datter Kana får besøk av Mike Flanagan, enkemannen til Yaichis tvillingbror, Ryōji. Brødrene mistet kontakten for mange år siden, men etter sin manns død velger kanadiske Mike å reise tre uker til Japan for å lære mer om sin kjæres oppvekst. Kana tar onkelen imot med åpne armer og stor interesse, mens Yaichi strever med situasjonen. Kontrasten mellom Kanas og Yaichis reaksjoner, og Mikes milde, tålmodige vesen, sammen med Kanas barnslig direkte spørsmål og kommentarer, bidrar til at Yaichi sakte, men sikkert loses gjennom sin mer eller mindre ubevisste homofobi.
For mange vil nok denne mangaen oppleves som overdrevent pedagogisk, men nettopp her mener jeg at potensialet ligger for å hjelpe folk ut av egne blindsoner, til å se mer kritisk på en selv og egne holdninger. Tagame møter leseren på en måte som ikke bruker pekefinger, men som holder hen i hånden gjennom en refleksjon som kan være krevende for dem som går gjennom den. Her har vi med andre ord en serie som både er en sterk og god leseopplevelse, og som kan starte en kritisk refleksjon rundt ubevisste fordommer.
My Love Mix-up
Av Wataru Hinekure og Aruko
Denne skrev jeg om i forrige innlegg, men tillater meg å gjenta meg selv, siden denne er en flott manga av det skeive slaget. Aoki er forelsket i ei jente i klassen, men får hjertet knust da han ser navnet til en annen gutt, Ida, skriblet på viskelæret hennes, med et lite hjerte tegnet bak. Så ser Ida viskelæret, og tror det tilhører Aoki. Det blir starten på en morsom og søt historie om en gutt som oppdager at han er bifil.
Serien har en leken og komisk strek, og passer fint til de som ønsker seg en søt og morsom romantisk komedie, som også gjør plass til en historie om fordommer uten at serien kun handler om skeiv motgang.
How do we relationship?
Av Tamifull
Dette er en romantisk dramakomedie av det noe voksnere slaget, og en interessant skildring av en studenthverdag på universitetsnivå i Japan.
Miwa har nettopp begynt på universitetet, hvor hun møter Saeko. De to er svært ulike, men når de finner ut at begge er skeive, blir de enige om å date. Miwa er ikke forelsket i Saeko, men lysten til å lære mer om hva et forhold kan være gjør at hun takker ja til å bli Saekos kjæreste.
Det er en del sexscener i serien, men det er ikke ren fanservice slik man kanskje skulle tro; de unge damenes seksualitet, særlig i forbindelse med selvaksept (og selvforakt), står i sentrum av fortellingen. Slik driver disse delene av mangaen historien videre på en måte det er vanskelig å forestille seg at man kunne gjort like effektivt uten de eksplisitte scenene.
I think our son is gay
Av Okura
Her har vi en serie fylt med lune og morsomme hverdagsskildringer, og plenty hjertevarme.
Tomoko mistenker at eldstesønnen Hiroki er homofil. Mistanken stemmer, men Hiroki er hverken klar over morens mistanke, eller klar for å være åpen om egen legning. Tomoko velger å ikke si noe for å la sønnen finne ut av ting på egen hånd. Hun støtter og aksepterer ham, og spiller med på klønete løgner som diktes opp når han innimellom nesten avslører seg. Den nokså harmoniske familien består ellers av lillebroren Yuri, som også for lengst har skjønt tegningen, og den totalt uvitende faren, Akiyoshi, som tidvis sårer Hiroki med kommentarer som avslører hans fordomsfulle og gammeldagse tankesett.
På samme måte som My brothers husband er dette en serie som kan virke opplysende på et vis som er mildt og tålmodig i sin utfordring av fordommer. Morens omsorgsfulle blikk viser leseren sønnen slik han er – en helt vanlig gutt. Gjennom henne blir vi kjent med en snill, morsom, keitete tenåring, som tilfeldigvis er homofil. Tomokos kjærlighet er betingelsesløs, og det er hjertevarmende å lese om noen som virkelig gjør en innsats for å bli bevisst på forutinntatthet og antakelser de ikke har reflektert rundt før, og som også forsøker å bidra til positiv endring blant dem rundt seg. Og så er serien bare helt nydelig søt og koselig!
Heldigvis utgis det stadig nye skeive mangaer, og i senere innlegg håper jeg å kunne utforske feltet både på et mer overordnet nivå, og komme med mange flere tips.
Alle mangaene i den ovenstående listen er solide serier uavhengig av leserens legning, men som bifil selv vet jeg hvor godt det kan gjøre å «se seg selv» i bøkene man leser. Gi dem en sjanse, eller tips noen du tenker kan være interessert i disse fine historiene om kjærlighet. For det er jo faktisk slik, at størst av alt er kjærligheten!