Den amerikanske tegneserien Gender Queer av Maia Kobabe er en selvbiografisk fortelling om forfatterens søken etter kjønnsidentitet. Det er også en bok som stadig blir forsøkt fjernet fra offentlige bibliotek, ofte av bekymrede foreldre som ønsker å skjerme barna sine fra det de opplever som upassende innhold. Men er det den (beskjedne) nakenheten i boken, eller hvordan den forsøker å sette ord på trans-tematikk som gjør den så utfordrende?
Tidsskriftet Bok og bibliotek oppsummerer denne uken en debatt som har gått etter at en skole i Arendal først fjernet boken fra biblioteket sitt, og deretter snudde om på avgjørelsen. Det er en sak som har gått i mange aviser, inkludert Aftenposten og Agderposten, men vi lenker til Bok og bibliotek siden de ikke ligger bak betalingsmur.
Også Empirix sine skribenter har lest Gender Queer ved ulike anledninger:
«Jeg er tilbøyelig til å mistenke at sensuren av Gender Queer handler lite om nakenhet, men at det i stedet handler om tilgjengeliggjøring av språk. Med ordene GENDER QUEER i blokkbokstaver på coveret kan man se fra andre siden av rommet hva den handler om. Den er tilgjengelig og synlig, og unnskylder seg ikke for å være det. Det gjør den også farlig for dem som vil begrense hvilke muligheter ungdom ser for seg når det kommer til kjønn, legning og kjønnsuttrykk, og hva de kan kommunisere om sine egne opplevelser», skrev Margrethe Hestenes i en artikkel om skeive tegneserier her på Empirix.
Una Gjerde skriver i sin anmeldelse av tegneserien:
«For mange av oss som identifiserer oss med det kjønnet vi har fått tilskrevet ved fødselen, tror jeg det er vanskelig å forstå at kjønn kan være så viktig. Men Kobabe evner å formidle at det er nettopp det at e ikke-identifiserer seg med å bli kalt «jente» eller «hun» som gjør det så altoppslukende. Så og si hver dag må e forholde seg til å bli plassert i en bås som føles feil og fremmed. Det er både vondt og irriterende. Og det blir ikke lettere av at folk flest tilsynelatende finner ikke-binær kjønnsidentitet irriterende.»
Jeg håper al støyen rundt boka, kan gjøre den mer tilgjengelig, mer synlig og vise med all tydelighet, at vi kan ikke definere andres identitet. Det er vårt eget behov for å forstå og å eie sannheten som gjør oss redd for å godta det vi ikke kan forstå.